Oppvarming av basseng

I dag trenger det ikke å koste så mye å varme et basseng

Påstanden i overskriften tør vi komme med, selv om vi vet hvor mye energi som skal til for å varme vann. Det finnes flere metoder for å varme opp bassengvannet til en behagelig badetemperatur, men i dag velger de fleste en varmepumpe luft/vann. Når du leser videre vil du skjønne hvorfor.

Hvordan skal varmekilden dimensjoneres?

Over har vi oppgitt hvordan du kan regne ut energibehovet for å varme opp bassengvannet. Hvis det er «normal» dybde på bassenget, liker vi likevel helst å regne ut størrelsen på varmekilden basert på overflaten av bassenget. Dette fordi vi vet at 70 – 80 % av nedkjølingen skjer på overflaten.

Da sier tommelfingerregelen at varmekilden bør være på 0,3 kW/m² overflate (0,3 kilowatt pr kvadratmeter overflate)

For dem som liker å regne og beregne, kan vi opplyse at energibehovet for å varme vann, er 1,2 kWt/m³/grad. Et basseng på 45 m³ vil altså trenge 1.2 x 45 = 54 kWt for å varme vannet en grad. Men legg bort kalkulatoren og les videre.

Varmepumpe luft/vann:

 

Med varmepumpe kan du spare ca 80 % i forhold til å varme vannet direkte med strøm. På en varmepumpe til basseng får du igjen hele 4 – 5 kW med varme for hver kW du forbruker. Med en slik besparelse er det realistisk å regne med at det koster kr 2000 – 3000 å holde bassenget på 28 grader hele sommersesongen. Hvor prisen havner, er avhengig av type basseng og selvsagt størrelsen. Vi snakker jo uansett om en overkommelig pris for de fleste, for 28 grader gjør jo at du kan bade uansett vær. Alle som har hatt basseng uten varmepumpe, men som deretter investerer i det, sier at de bader mer etterpå, fordi de tillater seg å holde en høyere temperatur.

Kanskje ikke så dyr når alt tas med i regnestykket

En varmepumpe er forholdsvis kostbar når du skal kjøpe den. Eller er den egentlig det!? Selv om vi velger å holde utenfor den betydelige besparelsen over tid, kan du likevel få en god besparelse ved å unngå den potensielt store regningen fra elektrikeren  hvis du går for den rimeligere løsningen som er elektrisk varme-kolbe. En varmekolbe på 6, 9 eller 12 kW, fører ofte med seg en betydelig oppgradering av sikringer og kabel. En varmepumpe derimot, klarer seg neste alltid med en 16 A kurs.

Når det gjelder å bestemme størrelsen av varmepumpa du trenger, opplever vi nesten daglig en tautrekking mellom det rådet vi gir, og det kundene synes de har råd til/lyst til å spandere. Det er nemlig slik at en varmepumpe gir minst varme når det er kaldt, mens det er jo nettopp da bassenget trenger mest varme. En kan derfor  ikke bare se på den nominelle varmeverdien av varmepumpa. Vi vet også at en varmepumpe som hele tiden må jobbe på maks ytelse for å varme opp bassenget, får et kortere liv enn en som er godt dimensjonert. Vi tror derfor at besparelsen er kortvarig.

I dag er det fleste varmepumper såkalte inverter pumper, istedenfor on/off pumper. Inverterstyrt vil si at varmepumpen skrur ned frekvensen når den ønskede temperaturen er oppnådd, i stedet for å stoppe helt. Resultatet er mindre strømforbruk, og en pumpe som varer lenger.

Vær klar over at det finnes varmepumper som påberoper seg å være inverterstyrte, men som bare nesten er det. I stedet for å skru seg ned trinnløst, har de tre frekvenser som de velger mellom. De er bedre enn on/of pumpene, men teknologien er langt rimeligere, så de burde være mye rimeligere enn ekte inverter pumper.

«Alt-i-ett varmepumpe» eller «splitt-varmepumpe»

Vi kunne like gjerne snakket om sesong-varmepumpe og helårs-varmepumpe

«Alt-i-ett» varmepumpene har både gass-del og varmeveksler i sammen kabinett og alt står ute. Det betyr at du sender bassengvannet ut til varmepumpa for å varme det opp. Varmeveksleren i en «alt-i-ett» varmepumpe er på størrelse med en vinflaske, og når strømmen går, stopper jo sirkulasjonen så det er ikke så mye som skal til før denne ganske begrensa vannmengden fryser. Det hjelper ikke at det er mye varmt vann i bassenget, for det blir ikke sirkulert. Den skaden som oppstår når varmeveksleren fryser i stykker, er så omfattende at kostnaden er nesten lik ny varmepumpe. På grunn av dette kan ikke denne typen varmepumpe brukes i perioder med frost, uten en betydelig risiko.

«Split» varmepumpe er som navnet tilsier delt i to. Gass-delen er ute, mens varmeveksleren (med vann) er inne. Da gjør det ikke noe om det blir frost. Det er bare denne typen varmepumpe som bør benyttes hvis du skal bruke den i perioder med frost.

Begge typene varmepumper bruker samme gass som varmepumper luft-til-luft som brukes i hus (R32), så sånn sett fungerer de for så vidt ned til både 15 og 20 minusgrader, men den ene typen med stor fare for å bli ødelagt.

Elektrisk varmekolbe:

En varmekolbe er forholdsvis rimelig å kjøpe, men den er til gjengjeld dyr i drift. En varmekolbe er i prinsippet et rør med innlagte elektriske varmetråder som vannet passerer. Kobles inn i vannkretsløpet, etter filteret. Må kobles av elektriker, og krever ofte ekstra investering i større sikring og oppgradert elektrisk anlegg. Varmekolber finnes i 3, 6, 9, 12 eller 18 kW. Finnes i både 230 V og 380 V. Snakk med din elektriker før du kjøper dette produktet. Ofte blir de ekstra kostnadene på å oppgradere det elektriske anlegget så høye at det lønner seg å kjøpe en varmepumpe som bare krever en enfaset 16 ampers kurs (hvis bassenget er over 4,5 x 9 m er behovet større).

En varmekolbe gir alltid 100 %, så der kan en fint dimensjonere etter tommelfingerregelen som er nevnt over.

Varmeveksler:

En varmeveksler brukes når du allerede har varmekilden og bare trenger å koble bassenget til denne. To typiske eksempler på slike varmekilder er sentralfyring eller varmepumpe med fjell/jordvarme. En varmeveksler produserer ikke varme selv, den bare overfører varmen fra annen varmekilde til bassengvannet.

Det er flere forhold som spiller inn når en skal velge varmeveksler, eller avgjøre om det er lurt å gå for den løsningen i stedet for å ha en egen varmepumpe bare for bassenget:

• Varmekilden din (primærkretsen) må gi så varmt vann at det er en god del høyere enn den temperaturen du ønsker i bassenget. Den temperaturforskjellen kalles lambda. Særlig med bergvarmepumpe er dette en reell utfordring. Rørleggerne ønsker ofte ikke å ha mer enn 40 – 45 grader på det varme vannet fra varmepumpa. Hvis du da vil ha f.eks. 30 grader i bassenget, ja så er lambda bare 10 grader, og det er ikke mye å veksle ut på.
• Kapasiteten på varmekilden. De hjelper ikke med en varmeveksler hvis varmekilden (bergvarmepumpa) er så liten at den stadig må koble inn det elektriske varmeelementet for å gi nok varme. Da blir du lurt til å fyre på en unødvendig dyr måte.
• Størrelsen på bassenget som skal varmes opp er også avgjørende for hvilken varmeveksler som må velges.