La oss begynne med å understreke hvor viktig det er å ha riktig pH i svømmebassenget

Riktig pH er en forutsetning for at du skal oppnå det du ønsker når du tilsetter kjemi i vannet. pH-verdien er en måleenhet som viser om vannet er surt (lav pH-verdi) eller basisk (høy pH-verdi). Det som er viktig å merke seg, er at det kan bli dyrt å slurve på dette punktet. Desinfiserende produkter mister nemlig mye av sin effekt når pH-en blir for høy. En må derfor bruke vesentlig mer kjemi for å oppnå det samme. Blir pH-en for lav, tærer vannet på utstyret og lineren, i tillegg til at det er ubehagelig for de badende.

Den ideelle pH-en i et basseng ligger mellom 7,0 og 7,4 ppm.

pH-en varierer som regel ikke mye, og svingningene foregår over uker. Før en lærer sitt eget basseng å kjenne, kan det være lurt å sjekke pH-en hver uke, etter hvert hver 14. dag.

pH-en testes med utstyr som er beregnet til dette, strips, tabletter eller elektronisk måleapparat.

pH-verdien synker vanligvis oftere enn den stiger. Dette fordi regn og sur nedbør påvirker pH. Da må man bruke pH-pluss for å få pH-en opp på ønsket nivå igjen. Hvis en bruker saltvanns klorgenerator eller E-Clear, vil pH-en stige og må justeres ned stadig vekk.

Dosator for pH-justering

Det finnes enkle dosatorer som kontinuerlig måler pH-verdien, og deretter tilsetter kjemi etter behov.

Alkalitet

Alkaliteten er en verdi som sier noe om vannets bufferevne til å motstå svingninger i pH-en. Feil alkalitet kan gjøre det vanskelig å justere pH-en.

Du skal tilstrebe at alkaliteten ligger mellom 80 – 120 ppm.

Det må sies at alkaliteten er vesentlig viktigere i et spa enn i et basseng, men fordi feil alkalitet kan gi forskjellige uheldige utslag av annen kjemi, skal en likevel ikke ignorere denne verdien helt. Du får kjøpt kjemi til både å heve og å senke alkaliteten, men de fleste vil nok trenge «alka opp».

OBS: Når du hever eller senker alkaliteten, vil også pH-nivået kunne endre seg. Sjekk derfor pH-en på nytt et døgn etter at du har justert alkaliteten.

Total hardhet

Total hardhet angir hvor store mengder kalk og magnesium som er oppløst i vannet. I Norge varierer hardheten mye, men de fleste steder er vannet ganske bløtt (lite kalk). Vann fra bore hull er ofte hardt. Det er viktig å holde hardheten innenfor anbefalt område for å hindre skader på bassengoverflater og andre tekniske komponenter.

Dersom hardheten er for høy, vil vannet kunne bli tåkete eller uklart og felle ut kalkbelegg på alle flater som er i kontakt med vannet. Kalkbelegg vil vise seg som hvite avleiringer ved vannlinjen på vegger, stiger og mange steder hvor det ikke vil synes. Dersom det ikke tas grep for å hindre det vil kalkbelegget kunne bygge seg opp og tette rør og filter, og skade pumper, varmere og annet teknisk utstyr.

Bruk strips av høy kvalitet eller et digitalt instrument for å kontrollere hardheten.

Dersom hardheten er for høy er løsningen å bytte ut en del av vannet med nytt vann med lav hardhet.

Dersom hardheten er for lav kan du tilsette kalsiumklorid for å heve den.

Tilstreb en total hardhet på 250 – 450 ppm

Cyanursyre (Cyanuric acid)

Cyanursyre benyttes for å beskytte klor fra nedbrytning av UV-stråling fra sola. I de deler av verden hvor det er mye sollys, er det ofte høye konsentrasjoner av cyanursyre i vannet på grunn av at bassengeierne er forsiktige med å skifte vann i bassenget da vann er kostbart. Da blir det over tid en opphopning av Cyanursyre, for den fordamper ikke naturlig. Eneste måte å redusere mengden cyanursyre på er å skifte ut en del av bassengvannet med friskt vann.

Ettersom høyt innhold av cyanursyre hindrer effekten til fritt klor, anbefaler vi å holde nivået under 80 ppm. Cyanursyre bør måles to – tre ganger i sesongen, spesielt dersom fritt klor forsvinner raskt eller bassenget har vært behandlet med stabilisert dichlor (sjokk-klor) i et år eller mer.

Ideelt nivå for cyanursyre er 25-50 ppm

Flokking

Bassengvannet filtreres for å kunne fjerne partikler og uklarheter. Et sandfilter kan imidlertid ikke fange opp de helt minste partiklene som finnes i vannet. Disse partiklene er rett og slett så små at de passerer gjennom sanden. Et sandfilter fanger opp partikler ned til 0,45 my. Hvis sandene er erstattet med glass, filtreres partikler ned til 0,15 my

For å klare å fange opp også disse aller minste partiklene, må man tilsette et middel i vannet som får partiklene til å klumpe seg sammen i større flak. Denne prosessen kalles ”flokking”. Når filteret tilbakespyles, skylles flakene ut av sanden igjen og går til avløp.

Ved bruk av flokking, har forsøk også vist at effekten av annen kjemisk behandling av vannet blir mer effektiv. Det gjelder generelt all desinfisering, men spesielt desinfisering med Aktivt Oksygen.

Flokking vil også i stor grad fjerne metallpartikler så som jern, kobber og fosfat.

Dersom en bytter ut sanden i filteret med glassgranulat (glass-sand), vil behovet for flokkingmiddel reduseres. Sand filterer bort partikler på 0,45 my, mens glass fjerner partikler på 0,15 my, altså én tredel så store.

Vi fører flokkingmiddel i to versjoner:

Flokking skimmerpose. Det virksomme stoffet er pakket inn i en ”sokk”, og denne legges i skimmeren etter tilbakespyling. Deretter vil flokkingmiddelet bli utskilt i vannet over flere dager, og du vil gradvis oppnå helt krystallklart vann.

Flytende flokking. Fordelen med flytende flokking er at du kan tilsette en liten skvett «på det jevne». Finn hvilken mengde som gjør at du til enhver tid har helt krystallklart vann.

Ved begge typene flokkingmiddel vil store deler av skitt-flakene bli fanget opp av sandfilteret. En vil imidlertid også kunne oppleve at noe faller til bunnen i bassenget og må ”støvsuges”.

Bruk av flokkingmiddel er så effektivt at man ganske raskt etter behandlingen må tilbakespyle filteret, fordi små støvpartikler nå er blitt så store at filteret har klart å stoppe dem.

Alger

Alger er den eldste livsformen på jorden. Av over 10.000 algesorter, er det dessverre noen som trives spesielt godt i svømmebasseng. Alger er plante-mikroorganismer, som danner uønskede organiske substanser. Disse er igjen ideell næring til bakterier og sopp. Alger reproduseres og dannes via sporer som bæres rundt med støvpartikler i luften. De kan derfor alltid komme i kontakt med svømmebasseng, også innendørs basseng.

De desinfiseringsmidler vi kjenner i dag, er ikke alltid tilstrekkelig til å forhindre dannelse av alger. Alger kan dessuten bli resistente overfor klor, siden kloren ikke alltid greier å trenge gjennom den hinna som omgir algekolonier.

Derfor er forebygging bedre enn bekjempelse. Det å holde en jevn høy standard på vannet er viktig, og det er også en fordel å tilsette små preventive doser av algemidler i vannet.

Ved bruk av klor Multifunksjonstabletter blir en slik preventiv dosering ivaretatt. Ved bruk av Aktivt Oksygen bør en tilsette litt algemiddel én gang pr uke.

Algemiddel finnes i flytende form.

Algemiddel er forebygging, klor er «hestekuren»:

Har du fått en stor oppblomstring av grønnalger (hjem fra ferie!?), er medisinen å sjokk-klore. Noen pøser på med algemiddel i slike tilfeller, men det frarår vi. Algemiddel er forebygging, klor er «hestekuren»