MEKANISK renhold av bassenget

MEKANISK renhold, – fjerne det du kan se med øynene.

Med MEKANISK RENSING mener vi at fysiske partikler fjernes fra vannet. Kanskje det blir forståelig hvis vi beskriver mekanisk rensing som å fjerne det vi kan se med det blotte øye: blader, støv, pollen, hår, hudrester. Om ikke annet, så ser du i skinnet fra lyset at det er «noe» i vannet.

Det viktigste hjelpemiddelet til den mekaniske rensingen, er et filteranlegg. Men også bunnsuging og vask kommer under denne kategorien:

Ettersyn av filteret og rensing av filtersanden (backwash av filteret)

Den viktigste mekaniske renseprosessen av vannet skjer i filteret. Et bassengfilter kan være bygd opp på forskjellige måter, men i Norge brukes det mest filter med sand som filtermedium. Bassengvannet pumpes gjennom en beholder som er delvis fylt med sand.

Denne sanden filtrerer bort partikler ned til 0,45 my (tusenedels millimeter). Man kan også bytte ut sanden med glass (glass-korn). Dette mediet filtrerer bort partikler på 0,15 my, altså en tredel så store. Sand bør byttes etter 4 – 5 sesonger, mens glass kan du ha inntil 10 sesonger, så sant du er flink til å tilbakespyle slik at den ikke klumper seg.

Inne i sandfilteret dusjes vannet ned på overflaten av sanden, før den renner gjennom sanden og inn i noen samlerør i bunnen av filteret (sitter som blekksprutarmer). Dersom det er rusk i vannet, legger dette rusket seg oppå sanden. Etter hvert vil det bli mye rusk oppå sanden og sanden blir tettere og tettere. Det fine med sandfilter er at de er utstyrt med en ventil som kan snu vannstrømmen og spyle skitten ut av sanden igjen. Denne operasjonen kalles tilbakespyling (backwash), og er beskrevet annet sted under punktet om 6-veisventilen.

Manometeret (klokkelignende trykkmåler) er det instrumentet som forteller deg når du skal tilbakespyle (backwash) sanden. Når sanden er ren, har filteranlegget ditt et visst arbeidstrykk. Dette trykket vil variere noe fra anlegg til anlegg, etter hvor mange bend og hvor mye utstyr du har installert. Det bør imidlertid ikke avvike mye fra 1 bar. Merk av på ditt manometer hva som er ditt “normale“ arbeidstrykk (hvor viseren peker). Når trykket etter en stunds drift stiger, betyr det at filtersanden er blitt skitten, og at den er i ferd med å gå tett. Når trykket har steget med 1/2 bar (maks. 1 bar økning), bør du tilbakespyle. Følg da oppskriften for bruken av 6-veisventilen.

Hvis du praktiserer å ha en fast dag i uken hvor du steller med bassenget, vil det i de fleste tilfeller være praktisk å tilbakespyle på dette tidspunktet uavhengig av hvor mye trykket i manometeret har steget.

Patronfilter

Som sagt er sandfilter mest brukt i Norge. En annen type filter er det vi kaller patronfilter (samme type som brukes i spa). Vår mening om patronfilter, er at de filtrerer godt, men er tungvinte og kostbare i bruk. I stedet for bare å vri på en hendel og på den måten rengjøre filtermediet, må du plukke ut filteret og vaske det fysisk mellom rillene. De bør også byttes hvert år, noe som koster kr 1500 – 2000,- hver gang , altså nærmere kr 20.000 de neste 10 årene.

Patronfilter er mye brukt i land hvor de har lite vann, eller hvor vannet er veldig dyrt. Ettersom en vasker patronfiltrene for hånd, går det vesentlig mindre vann enn når en tilbakespyler et sandfilter. En backwash bruker gjerne 100 – 200 liter vann.

Rengjøring av ”grov-rusk-kurv” i skimmer og i forfilter på filterpumpen

I skimmeren sitter det en plastkurv som har som oppgave å hindre større partikler, som blader og grener, fra å komme inn i rørsystemet og eventuelt kile seg fast. Litt avhengig av hvor bassenget ligger, og hvordan det er dekket til, kan det periodevis bli mye rusk i disse kurvene (høstløv og barnåler). Kurven i skimmeren bør rengjøres minst hver uke.

Dersom du bruker et skimmernett vil veldig lite skitt komme forbi skimmeren, og det er bare nødvendig å inspisere forfilteret til filterpumpen én gang i måneden. Dersom du ikke bruker skimmernett må du inspisere forfilteret oftere, da barnåler og hår har en tendens til å kunne passere kurven i skimmeren. «Skimmernett» er en meget finmasket filterpose som festes i skimmerkorga.

Bunnsuging:

Med bunnsuging fjerner du all synlig skitt som har lagt seg på bunnen av bassenget. Dette utføres med bunnsugeren som ser ut som en støvsuger, men som suger med vann. På alle basseng kan bunnsugeren kobles til i skimmeren. Noen skimmere har et lokk med en tut på som settes over skimmerkorga. Koble bunnsugerslangen til denne tuten.

Fordelen med denne løsningen er at du kan beholde korga i skimmeren og derved samle opp den grøvste skitten før den går til pumpa og filteret. Dersom du ikke har dette lokket, kan du fjerne skimmerkorga og koble slangen i bunnen av skimmeren der røret begynner. Bunnsugingen må skje med rolige bevegelser, ellers virvler du bare opp skitten.

Hvis det er moderate mengder skitt på bunnen, kan 6-veisventilen stå i posisjonen ”filter”. Da stopper det grøvste skitten i skimmer eller forfilter på pumpa. Resten legger seg oppå sanden. Husk å tilbakespyle godt etterpå. Hvis det er mye skitt settes ventilen på ”waste” (avløp). Da slipper man å forurense sanden så mye, men man må etterfylle mer vann etterpå. Følg likevel med på forfilteret i pumpa at ikke det går tett.

Mange strever litt med å komme i gang med bunnsugingen fordi de får luft inn i sirkulasjonspumpa når de kobler til bunnsugerslangen. Et tips er å holde bunnsugerslangen foran returdysen til slangen er helt full av vann. Hold deretter hånden foran slangeåpningen og sett den raskt ned i skimmeren mens filterpumpa sviver. Alternativt kan du mate bunnsugerslangen ned i vannet slik at den fylles helt med vann, og så holde for åpningen når du flytter den til suget.

På noen basseng har du en bunnsugerkobling midt på langveggen. Hvis du har det, er det det greieste koblingspunktet for bunnsugerslangen.

I dag er det veldig mange som kjøper seg en renserobot. Det er en maskin som renser både bunn og vegger.

Vask av bassenget

Før vi skriver noe om vask, så la oss presisere så sterkt som mulig at du bare må bruke vaskemidler som er beregnet på basseng. Dette er en ufravikelig regel, og det kan koste deg titusenvis av kroner å ignorere den. Både liner og glassfiber har overflater som ikke tåler hva som helst av såper, og de kan rett og slett bli uopprettelig skadet.

Vask av bassenget skjer etter behov. Det er ingen grunn til at bassenget ikke til enhver tid skal være helt rent. Den sonen som trenger mest rengjøring, er stripa like over vannstanden. Grunnen er enkel. Kroppsfett, sminke, rester av deodorant og shampo flyter opp til overflaten og fester seg til bassengveggen når det kommer dit. Dette fettlaget samler så skitt, og blir synlig.

Viktig presisering:

Det viktigste når det gjelder drift av et svømmebasseng, er å foreta vedlikeholdet regelmessig, ikke etter skippertak-prinsippet. På et normalt norsk privatbasseng, vil vi påstå at du kan holde en meget høy standard dersom du setter av ca. 15 minutter regelmessig, – en gang pr uke.