Overvintring av basseng

I 20 år har vi i Basseng AS høstet ulike erfaringer om god overvintring av basseng. Her er våre tips og råd slik at bassenget ditt er klar for vinterdvalen.

Selvsagt skulle vi ønske at vi kunne si at med disse rådene er dere 100 % sikker på at ingenting går galt til vinteren, men slik er det ikke. Vann og frost er en vanskelig kombinasjon, og vi kan bare dele med dere det vi har erfart har gitt færrest skader.

Noen av grunnene til at vi ikke har en 100 % sikker oppskrift, er at det ikke finnes to basseng med samme ytre påvirkninger. Klimaet lokalt kan variere (også fra år til år for samme basseng). Massene under og rundt bassenget varierer. Hvordan bassenget tildekkes varierer. Derfor kan en ha to like basseng i samme bygd, bygd av samme firma. Det ene skjer det ikke noe med, mens det andre får en frostskade.

Snø og frost

Overvintring av utendørs basseng i Norge er en større utfordring enn i varmere strøk. De store forskjellene er frosten og tyngden av snø.

Frost

Når vann fryser, utvider det seg (faktisk opp mot 10 %). Denne utvidelsen skjer med enorme krefter (se bare hvordan enkelte veier ser ut om våren av telehiv). Dersom vannet er innestengt i en lukket beholder, sprenger det beholderen for å få mulighet til å utvide seg. Slik sprenging kan skje med filtertanken, filterpumpen, skimmeren, varmepumpen osv. Alle lukkede beholdere som det står vann i, risikerer å fryse. For å unngå frostsprengning, må du enten tømme beholderne for vann, eller du må sørge for at de står i et rom som holdes frostfritt.

Vann i rørene om vinteren kan være en utfordring, men det er en utfordring det ikke er lett å gjøre noe med. Det er vanskelig/umulig å legge røropplegget på en slik måte at det er realistisk å få tømt rørene helt for vann. Derfor bruker vi alltid rør som tåler frost (gjelder utendørs). Vi bryr oss deretter ikke om at det er vann i rørene, og vi har svært få skader på rør grunnet frost.

Skader på grunn av frostsprengning gir ikke rett til reklamasjon!

Snøtyngden

Når det er vann i bassenget, har du som eier et krav om å sikre bassenget slik at ikke mennesker eller dyr drukner. Dette kan gjøres med sikkerhetstrekk, overbygg eller med inngjerding.

De fleste har et sikkerhetstrekk eller overbygg. Problemet er bare at «sommerløsningene» er laget med tanke på at de skal være enkle å ta på og av, ellers blir de ikke brukt (og det gir en falsk trygghet). Sommertrekkene er konstruert for å tåle vekten av en person eller et mindre dyr som forviller seg ut på trekket. Da snakker vi om en vekt på i overkant av 100 kg.

Med snø på trekket kan en fort komme opp i 150 kg pr kvadratmeter, og litt multiplikasjon gir da fort 4,8 tonn på trekket eller overbygget til et basseng på 4 x 8 m. En slik vekt er det ikke konstruert for! 4 x 8 m = 32 m² x 150 kg = 4.800 kg = 4,8 tonn.

Alternativ tildekking av basseng

Stålplater

Med stålplater mener vi plater med «høye bølger» som tåler snølast. Finnes i forskjellige platetykkelser og bølgehøyder. Selges av byggevarebutikker, og de hjelper deg med å finne riktig plate avhengig av bredden på ditt basseng og snølast-krav i området. Dette er den absolutt beste og sikreste måten å sikre bassenget, men den har jo den ulempen at platene må lagres et eller annet sted når de ikke er i bruk (og de veier 50 – 70 kg). Fordelen er at de gir en regn-tett tildekking. Hvis tildekkingen er regn-tett, bevarer du samme vannstand som du tappet ned til da du «parkerte» bassenget.

Skin Freeze vinterpresenning

Skin Freeze vinterpresenning er en kraftig presenning som strekkes opp over bassenget med strikker rundt alle kantene. Når det kommer snø på presenningen, gir strikken seg noe, slik at presenningen presses ned til den enten møter vannet i bassenget eller isen dersom vannet er fryst. Begge deler utligner vekten.

Vinterpresseningen må ha perforeringer for at det ikke skal samle seg en «innsjø» oppå presenningen. Dette gjør at det ikke går å holde en nedsenket vannstand gjennom hele vinteren (fylles opp av regn). Resultatet er vann i skimmeren som kan frost-sprenge denne. Derfor må du gjøre to ting med skimmeren; skru løs lensepluggen i bunnen av skimmeren (utgangen ved siden av rørtilkoblingen). Dette gjør at vann som kommer inn i skimmeren renner ut i grunnen. I tillegg anbefaler vi at du legger en «frost-absorbator» i skimmeren. En frost-absorbator er en pose med myke isoporbiter. Når denne posen ligger i skimmeren, vil den absorbere eventuell frost-sprengning istedenfor at skimmeren sprenges.

Overbygg til ditt basseng

Skyvbare overbygg

Med skyvbare overbygg mener vi overbygg som går på skinner og som kan skyves bort fra bassenget. Dette er en fantastisk løsning som sikring av bassenget om sommeren.

MEN en ganske mye mer diskutabelt som løsning om vinteren. Grunnen til at det er diskutabelt, er at denne typen overbygg egentlig ikke er dimensjonert for mye snø.

Basseng AS frarår å bruke overbyggene som vintersikring, da skader som oppstår pga vinter (snø, is etc.) ikke dekkes av garantien.

Våre overbygg er testet for minst 45 kg snø pr m². Problemet er bare at våt snø kan veie hele 400 kg pr kubikkmeter (1 m snødybde), og da er 45 kg/m² ikke mer enn ca 15 cm med snø. 15 cm er ikke mer enn det som kan komme på en natt mens du sover, for ikke å snakke om hvis du er borte en hel helg og det snør.

Hvorfor er overbygg som andre firma selger så mye sterkere enn de Basseng AS selger? Sannheten er at ingen overbygg på det norske markedet er vesentlig sterkere enn våre. Du må bare legge merke til hva leverandørene skriver med store bokstaver, og hva som står med litt mindre. Med den lille skriften står det at du må måke hvis det blir mye snø. En klarer måte å skyve ansvaret for en kollaps over på deg, finnes ikke. Selvsagt er det din skyld hvis det bryter sammen av snø, – det står jo at du måtte måke!!! Å ja, glemte at noen skryter på seg forsterkede profiler. Javel, hvorfor er det da behov for den lille skriften?!

Snø er mye tyngre enn du tror.

Tørr nysnø veier ca 100 kg/m³ (altså pr kvadratmeter ved snødybde 1 m)
Gammel snø ca 250 kg/m³ (altså pr kvadratmeter ved snødybde 1 m)
Våt snø ca 400 kg/m³ (altså pr kvadratmeter ved snødybde 1 m)

Si at du har ca 40 cm med våt snø på taket av overbygget ditt, og at overbygget er 4 x 8 m stort.
Da blir vekten på taket 4 x 8 m =32 m² x (400 x 0,4) kg = 5120 kg = 5,1 tonn
Og som dere vet, har deler av landet fått opptil 40 cm våt snø på ganske kort tid, i alle fall på en helg. Ville du parkert 3 middels store bilder på taket av et overbygg når du ser tykkelsen på profilene? Det er en tilsvarende vekt vi snakker om med 40 cm våt snø.

Når et overbygg kollapser under snølasten, ødelegger det som regel også selve bassenget (profilene brekker og kjøres inn i bassenget). Vi har sett triste bilder av slike skader på overbygg levert med påstanden «tåler snø».

Overvintring av basseng

En av de vanligste feilene som begås når en skal ”parkere” bassenget for vinteren, er at en slutter å klore/behandle vannet i bassenget mens det enda er varmt. Da får du en oppblomstring av alger før bassenget ”går til ro” for vinteren. Altså, selv om du slutter å bade, så fortsett å kjøre filteret daglig og å behandle vannet. Dette bør du gjøre helt til temperaturen har sunket ned mot 10 °C (i alle fall til under 15 °C). Selvsagt kan du redusere klormengden i forhold til det vanlige, og du kan også kjøre filteret vesentlig kortere tid enn normalt i denne nedkjølingsperioden.

Når temperaturen har sunket til ca. 10 °C, tilsetter du litt ekstra klor (halv dose av vanlig sjokk-kloring) og overvintringsmiddel. For at dette skal blande seg godt i alle kriker og kroker, bør filteret kjøres en halvtime etter at kjemien er tilsatt. Overvintringsmiddelet inneholder mest algemiddel, men er også kalkstabiliserende og hjelper til å stabilisere pH-verdien på et «lavt» nivå.

Overvintringsmiddelet inneholder ingen stoffer som forhindrer at vannet fryser, slik mange tror.

Overvintre bassenget MED eller UTEN vann:

Alle basseng som er utstyrt med en prefabrikkert liner, må overvintres med vann. Grunnen til dette, er at lineren mister fasongen og elastisitet dersom bassenget står tomt over tid. Etter noen vintre uten vann, risikerer du at lineren revner når du fyller vann om våren, istedenfor å strekke seg. Armert liner som er sveiset på stedet, tåler at bassenget står tomt om vinteren. Flislagte basseng kan også overvintres uten vann. Det er da viktig at det er helt tomt, og at det forblir tomt og ikke fylles halvveis opp av vann som kan fryse. Se eget avsnitt om denne typen basseng.

NB!! Hvis du skal overvintre et basseng uten vann, må du forvisse deg om at bassenget står på telefri grunn. Når det ikke er vann i bassenget, virker frosten fra bunnen av bassenget og nedover. Vi har sett eksempler på at basseng som er forsøkt overvintret på denne måten har blitt løftet mange centimeter av telen. Det var leire under bassenget.

Dette må du passe på med alle typer basseng:

Skimmeren kan lett fryse i stykker hvis det står vann i den. Hvis du har en «regntett» tildekking, f.eks. stålplater, kan du tappe ned vannet til like under skimmeren. Hvis du ikke har «regntett» tildekking, må du være obs på at regnet hever vannstanden igjen. På stålplatebasseng unngås vann i skimmeren ved å skru av slangen til returdysa. Da vil vannstanden ikke kunne overstige nivået på returdysa, som er lavere enn skimmeren.

Thermopool og glassfiberbasseng leveres med skimmere med to utløp i bunnen. Det ene utløpet kobles det rør til som går til renseanlegget. Det andre utløpet er en «vinterplugg» som kan skrus ut slik at eventuelt vann i skimmeren renner ut i dreneringen rundt bassenget. Denne «pluggen» må løsnes når bassenget klargjøres for vinteren. I tillegg til å fjerne vinterpluggen, anbefaler vi at du legger en «ekspansjons-absorberende» pute i skimmeren. Med en «ekspansjons-absorberende» pute mener vi en pose fylt med isoporbiter (slike som fyller esker ved forsendelse). Det bør være et lodd i bunnen av posen i form av en stein eller noe som gjør at posen ikke flyter opp. Hvis det kommer vann i skimmeren, og vannet mot formodning ikke renner ut gjennom drens-avløpet, vil isoporen i denne posen ta opp ekspansjonen av isen isteden for at skimmeren sprekker.

Før du dekker til bassenget, skal det være rengjort og fritt for løv og annen skitt. Hvis dette blir liggende i bassenget hele vinteren, kan du få flekker på lineren eller glassfiberen som ikke lar seg fjerne. Klorflyteren må også fjernes.

Filteranlegg og utsyr kan fryse i stykker. Tøm alle delene for vann, eller pass på at de står frostfritt. Både filtertanken og filterpumpen har lenseplugger i bunnen som kan skrus ut for lensing (ikke mist pluggen i løpet av vinteren! Forfilteret til sirkulasjonspumpa er en grei plass å legge pluggene). På noe av utstyret må du skru løs rørtilkobling (unionen) slik at vannet renner ut. Dette gjelder UV-lys og cella til saltvanns klorgenerator. Husk å tømme jetstream-pumpen også. Den har også en lenseplugg.

Husk å tømme varmepumpa for vann. Noen av dem har egen lenseplugg, mens på andre må du løsne unionen på rørene inn og ut av pumpa.

Still 6-veisventilen i vinterposisjon. Vinterposisjonen er ikke navngitt på alle 6-veisventiler, men som regel så er det markert et punkt mellom to vanlige hakk. I vinterposisjon er alle kammerne i ventilen åpne slik at den ikke står med vann (reduserer faren for frostsprengning). I tillegg er alle pakninger uten belastning, slik at de ikke blir unødvendig deformerte.

Spesielt for de forskjellige typene basseng

 Prefabrikkerte stålplatebasseng, f.eks. Atlantis

Stålplatebasseng må alltid overvintres med vann. Konstruksjonen er slik at de kan klappe sammen dersom de står tomme. Det er vanntrykket som holder veggen oppe. Disse bassengene er dessuten alltid utstyrt med liner, og det er i seg selv en grunn til at de må stå med vann.

På stålplatebasseng mener vi at den enkleste måten å holde en lav vannstand, er å skru av slangen på returdysen og la bassenget stå med denne vannstanden. Man må ikke la det være så lite vann i et stålplatebasseng om vinteren at det bunnfryser. Når våren da kommer, smelter vannet på overflaten om dagen, renner ned på sidene langs veggen og forårsaker frostsprengning når det igjen blir kaldt på natta, millimeter for millimeter, natt for natt. Vi har sett stålplatebasseng hvor den nederste halvmeteren buler ut inntil 5 – 6 cm i tønnefasong. Da er bassenget ødelagt. Hvis du får rift i duken (lineren) slik at du ikke greier å holde høy vannstand, må du pumpe ut alt vannet og stive av veggen med trematerialer til du igjen kan lappe og fylle bassenget.

Det er derfor viktig å la bassenget overvintre med vannstand som beskrevet øverst.

Støpte basseng

Et støpt basseng skal som regel overvintres med vann. Alle basseng med ferdig sveiset liner, må stå med vann om vinteren. Dette skyldes at lineren i utgangspunktet er laget noen få prosent for liten. Når man fyller vann i bassenget, gjør vekten av vannet at lineren blir presset utover og blir slett. Når lineren er ny, er den elastisk og da tåler den denne strekkingen godt. Etter noen år blir den mindre elastisk og kan revne istedenfor å strekke seg. Derfor skal et støpt basseng med ferdig sveiset liner alltid overvintres med vann.

Basseng som er kledd med liner som er sveiset på stedet (armert liner), kan tømmes for vann om vinteren, men man må da forvisse seg om at bassenget er fundamentert og bygget på en slik måte at telen ikke løfter bassenget. Når det ikke er vann i bassenget, begynner telen fra bunnen av bassenget (1,5 m under terreng) og arbeider seg videre nedover.

Fliselagte basseng kan også tømmes, men igjen må man ta samme hensyn som over når det gjelder telehiv. Hvis man har fliser i bassenget og velger å overvintre med vann, anbefaler vi at man benytter en kjede av luft-fylte bøyer som ligger og flyter i vannskorpa. Disse vil ta av for den frostsprengningen man ellers kan oppleve.

Noen velger å overvintre flislagte basseng med vannet frostfritt og bassenget i drift hele vinteren, 5 -7 grader. Da må sirkulasjonen kjøres hele døgnet slik at det ikke fryser i rørene

Glassfiberbasseng

Et glassfiberbasseng overvintres normalt med vann, men hvis det er installert på riktig måte kan en også overvintre det tomt. Det en må passe på, er det som tidligere er sagt om telehiv og også at massene på siden av bassenget er drenerende.

Hvis det er fare for høyt grunnvann der bassenget står, må det alltid være vann i det, ellers kan det flyte opp som en kork. Oppdriften er som kjent lik vekten av fortrengt vannmasse, altså mange tonn oppdrift.

La bassenget være i drift hele vinteren?

Vi har noen basseng som blir overvintret med en temperatur på ca. 7 grader og i drift hele vinteren. Vi har kjørt måling på denne løsningen, og et basseng på 4 x 10 m med overbygg, kostet ca. kr 4000 i strømutgift (varmekolbe). Hadde det vært en split varmepumpe, ville denne kostnaden i alle fall vært halvert. Kanskje en løsning for deg?