Et renseanlegg til svømmebasseng består av ei sirkulasjonspumpe og et sandfilter

Sirkulasjonspumpen:

Sirkulasjonspumpen (ofte kalt filterpumpen) er motoren (hjertet) i renseanlegget. Det er filterpumpen som pumper vannet gjennom filteret og gjennom eventuelt andre apparater som er koblet til svømmebassenget. Filterpumpen består av tre deler: en elektrisk motor, et pumpehus med impeller (skovlhjul) og et forfilter med en sil-kurv. Forfilteret må sjekkes regelmessig og rengjøres dersom det er skittent.

Vi pleier å dele filterpumpene i 3 kategorier:

Pumper som ikke er «self priming»;

Self-priming kan kanskje oversettes med «selv-fyllende». Dette er de rimeligst pumpene, og de må alltid stå lavere enn vannstanden i bassenget, for de greier ikke å suge vannet opp over vannstand uten å bli forhåndsfylt med vann.

Self-priming pumper;

Disse kan stå over vannspeilet i svømmebassenget, og likevel greie å trekke vannet opp slik at de kommer i gang.

Variospeed pumper;

Pumper som du kan regulere hastigheten på. Brukes f.eks. på overflowbasseng, og på svømmebasseng som en ønsker å holde i drift hele året.
Hvis bruken gjelder overflowbasseng, brukes de for å redusere strømforbruket. Et overflowbasseng må ha en ganske stor sirkulasjonspumpe for at vannet skal pumpes fort nok tilbake til svømmebassenget når flere går ut av svømmebassenget samtidig. Det vannet de badende fortrenger, mellomlagres i en buffertank, og må pumpes fort tilbake til svømmebassenget. Men renseprosessen kreves en mindre pumpe. Med en variospeed pumpe kan en skru ned hastigheten slik at den mer er i samsvar med det behovet som er for filtreringen når ingen bader.

Hvis du ønsker å la svømmebassenget være i drift om vinteren, kan en variospeed pumpe være grei å ha. Du kan nemlig ikke stoppe renseanlegget helt, for da fryser det i rørene og du kommer ikke i gang igjen. Med lavt turtall på din variospeed pumpe, kan du sirkulere vannet hele tiden uten at det blir for dyrt.

Filteret:

Her i Norge finnes det i praksis bare to typer bassengfilter. Det mest brukte er det som betegnes som sandfilter, selv om en også kan bruke andre rensemedier i dem. Alternativt til sandfilter, finnes det også patronfilter som vi beskrive senere.

Sandfilter:

Et sandfilter er en beholder av støpt plast eller glassfiber. Beholderen har et loddrett rør i midten og flere rør i stjerneform i bunnen. Vannet fra svømmebassenget spyles ut over sanden i filteret og renner så gjennom sanden. Sanden er en spesialsand som er fin nok til å stoppe partikler på 0,15 mikron. Den skitten som stoppes, legger seg oppå sanden. Når vannet har rent gjennom sanden, fanges det opp av de stjerneformede rørene i bunnen og sendes tilbake til svømmebassenget renset og fint.

Filteret skal være ca. 2/3 fullt med sand. Det er viktig at en har filteret halvfullt med vann før man fyller sand i filteret, ellers kan de perforerte rørene i bunnen bli skadet av sanden når du heller den i filteret.

Sanden bør byttes etter 4 – 5 sesonger. Hvis filteret rommer mer enn 2 sekker med sand (se bruksanvisningen), bør en ha ca. 2/3 med fin sand og 1/3 med grov sand. Den grove sanden legges nederst. Hvis filteret rommer 2 eller færre sekker, bruker du kun fin sand.

Filterglass: De senere årene er det blitt mer og mer vanlig å velge knust glass istedenfor sand. Glass filtrerer bort litt mindre partikler enn sand, og vi regner at den varer dobbelt så lenge som sand, men koster også det dobbelte. Her finnes også fint glass og grovt glass. Hvis du er blant dem som kjøper tjenesten å bytte sand/glass, så er det klart at det er en besparelse i å velge glass.

Filterdotter: Det som kalles filterdotter er små baller av plastfibre som erstatter sande eller glass i et sandfilter. Basseng AS frarår bruk av filterdotter. Det går ikke an å tilbakespyle et filter med filterdotter, og i praksis lagrer en skitten i dottene hele sesongen. Vi har sett hvor skitten dottene blir etter hvert, men vi har ikke sett noen god dokumentasjon på at dette ikke utgjør en bakteriebombe!

6-veis-ventilen:

6-veis-ventilen (også kalt multifunksjonsventilen) er på mange måter filteranleggets “hjerne”. Det er med denne ventilen du bestemmer hvilken oppgave du vil at filteret skal løse. Fordi vi erfaringsmessig ofte får spørsmål om bruken, gir vi i det følgende en gjennomgang av bruken av 6-veis-ventilen.

Som navnet indikerer, har ventilen 6 funksjoner. 3 av disse er i regelmessig bruk, de tre siste er bare sporadisk i bruk. De forskjellige funksjonene velges ved at hendelen trykkes ned, og roteres til den ønskede posisjon. Det er viktig å skru av filterpumpen hver gang du skal stille om hendelen på ventilen.

Filtrering (Filter):

Dette er ventilens normale driftsposisjon. Når ventilen står i denne stillingen, går vannet gjennom sanden og renses. Vannet går gjennom sanden ovenfra og nedover, slik at skitt og smuss fra bassengvannet legger seg oppå sanden.

Tilbakespyling (backwash):

Vannet går motsatt vei gjennom sanden (nedenfra og opp) og på den måten renses sanden. Spillvannet er skittent, og går derfor i avløpet. Denne operasjonen holder du på med til du ser i det lille glasset på 6-veis-ventilen at vannet er tilnærmet rent (3 -4 minutter). Av og til skal du holde på noe lenger for at du skal få etterfylt nok friskt vann (se under avsnittet om mekanisk rensing). Du kan også holde øye med avløpsslangen for å se når du synes at vannet som kommer ut er tilnærmet rent. Se avsnittet under om manometer. Manometeret indikerer når du skal tilbakespyle sanden.

Rensing (rinse):

Dette er en prosess for å reetablere sanden til normal fasthet etter at den er virvlet opp. Vannet går gjennom sanden samme vei som ved filtrering, men ettersom sanden enda ikke har satt seg, kan det fortsatt skilles ut noe skitt. Denne skitten vil du ikke ha tilbake i svømmebassenget, og vannet går derfor til avløp. Kjør denne funksjonen i ca. 1/2 minutt etter at du har tilbakespylt (backwash).

Resirkulering:

Vannet sirkuleres i svømmebassenget uten å gå via filteret. Brukes f.eks. når det skal blandes inn kjemi eller ved teknisk service.

Avløp (waste):

Brukes til eventuell tømming av svømmebassenget. Vannet går rett i avløpet uten å passere filteret.

Closed:

Alle spjeld er stengt. Brukes av og til ved service.

Manometeret (trykkmåleren på filteret):

Manometeret er det instrumentet som forteller deg når du skal tilbakespyle (backwash) sanden. Når sanden er ren, har anlegget ditt et visst naturlig mottrykk. Dette trykket vil variere noe fra anlegg til anlegg, etter hvor mange rør-bend og hvor mye utstyr du har installert. Det bør imidlertid ikke avvike mye fra 1 bar. Merk av med tusj på ditt manometer hva som er ditt “normale“ arbeidstrykk. Når trykket etter en tids drift stiger, betyr det at filtersanden er blitt skitten, og at den er i ferd med å gå tett (skitten legger seg på toppen av sanden og tetter). Når trykket har steget med 1/2 bar fra normaltrykket (maks. 1 bar økning), bør du tilbakespyle.

Hvis du praktiserer å ha en fast dag i uken hvor du steller med svømmebassenget (noe vi anbefaler), vil det i de fleste tilfeller være praktisk å tilbakespyle på dette tidspunktet uavhengig av hvor mye trykket har steget.

Hvordan styrer du kjemien i bassenget

Det finnes ingen vei utenom å måtte bruke noe kjemi i et svømmebasseng. Det viktige blir imidlertid å bruke minst mulig, men likevel nok til at kvaliteten på vannet i bassenget ikke blir helseskadelig. I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over hvilke alternativer som finnes for å styre kjemien.

1)  Manuell styring av kjemien

Mange synes det er helt greit å tilsette kjemi i bassenget manuelt, – og det er det. Det er ikke vanskelig å gjøre det på en tilfredsstillende måte, men ulempen er at det må skje regelmessig, minst en gang pr uke. For travle mennesker som er mye på farten kan det være en utordring.

Manuell justering av pH

Det vil vi si er den enkleste oppgaven, for pH’en endrer seg langsomt, og den er enkel å justere opp og ned etter behov. Andre steder i Bassengskolen kan du lese at det er viktig å holde pH’en på nivået 7,0 til 7,4. Hva som er behovet, finner du ved å teste vannet med strips eller annet måleutstyr for pH-verdien. Når du starter bassenget, bør du sjekke pH’en hver uke, men etter som du lærer bassenget ditt å kjenne, kan tiden mellom hver sjekk økes.

Manuell tilsetting av desinfiserende kjemi.

Fordi de desinfiserende stoffene svinger fra time til time, er dette litt mer krevende. La oss forklare:

Det finnes tre hovedtyper desinfiserende kjemi: Klor, Aktivt Oksygen og Brom (siste er lite brukt i Norge). Felles for dem alle, er at de «brenner» (oksiderer) bakterier, alger og forurensinger. Utfordringen er at når de gjør det de skal, nemlig å oksidere forurensinger, så brukes de opp, – de forsvinner. Altså; du måler klor-verdien (eller en av de andre typene) i vannet klokka 10 på formiddagen, og den er helt perfekt, f.eks. 1,5 ppm. Så kommer husets ungdommer og skal bade (kan det bli bedre), og hvis du hadde målt like etterpå, hadde antagelig verdien vært 0 ppm. Kloren er rett og slett brukt opp på å gjøre det den skal, nemlig oksidere solkrem, deodorant, litt sminke etc.

Så begynner prosessen med å bygge opp ny korrekt klorverdi i vannet. Antagelig har du en klortablett i skimmeren eller i en flyter. Denne er konstruert for å løse seg sakte opp, og det vil derfor ta tid før klorverdien igjen er på riktig nivå. Kanskje den klormengden som var i vannet da de badende entret, rett og slett ikke var nok til å oksidere all forurensingen, og den første nye kloren derfor går med til å fjerne resten. Da kan det gå ganske lenge før klorverdien er tilbake på ønsket nivå. Det er derfor vi sier at det kan være lurt å tilsette litt hurtigvirkende kjemi etter at mange har badet (liten sjokk-kloring).

En annen utfordring med den desinfiserende kjemien, er at behovet varierer mye på om bassenget er tildekket eller åpent, og om sola skinner eller ikke.

2)  Dosator for flytende klor og pH-middel

Hvis du investerer i en DOSATOR, så er det et apparat som settes inn i filterkretsløpet og som tilsetter kjemi til vannet automatisk, –  i kontrollerte mengder.

Med dosator mener vi da den typen som måler og tilsetter. Det finnes noen enkle som bare tilsetter uten å måle, men dem skal du skygge unna.

Du kjøper altså flytende kjemi, og stiller inn apparatet på hvilke verdier du ønsker å ha i vannet. Kloren og pH-regulerende stoffer står i dunker ved siden av dosatoren. Dosatoren måler når det er behov for mer kjemi og tilsetter etter behov. Dette er et mye brukt og velfungerende system.

En dosator for klor og pH, er relativt rimelig i innkjøp, men siden du kjøper all kjemien, er den litt dyrere i drift enn det neste alternativet; klorgenerator.

3)  Saltvanns klorgenerator; lag din egen klor i stedet for å kjøpe

En klorgenerator er et apparat som produserer klor ved elektrolyse, – ut fra litt salt som du har i vannet. Du lager altså din egen klor i stedet for å kjøpe den.

Klor-generatorer er et produkt som finnes med et virkelig stort spenn i pris, – og kvalitetsforskjell. Vi skal ikke snakke merkenavn, men peke på ting som er viktig å være obs på når du velger hva du vil kjøpe.

Hvor mye salt trenger apparatet (low-salt eller ikke)?

Noen apparat klarer seg med bare 0,15 % salt (1,5 kg/m³), mens andre må ha så mye som 0.4 % (4 kg/m³). I et basseng på 4 x 8 m, øker da behovet for salt fra 70 kg til 180 kg. Saltet går tilbake til salt etter at kloren er laget, så det er ikke et forbruk av salt annet enn når en pumper ut vann. Ulempen med mye salt, er at vannet da blir mer aggressivt og tærer på annet utstyr (filter, pumpe og lys etc)

Har apparatet målefunksjon?

De modellene som ikke måler, produserer klor i en valgt prosent av maksimal ytelse, og så lager de alltid den samme mengden klor (til innstillingen fysisk blir endret). Dette er egentlig en dårlig løsning! Grunnen er at behovet for klor varierer mye med mange forhold; om bassenget er tildekket, om sola skinner, om noen bader, og om det er pollentid. Apparater som ikke måler, får ikke med seg slike variasjoner i behovet, og produserer alltid det samme, ofte for mye. Litt satt på spissen kan vi si at med et apparater som ikke måler, har du alltid klor i vannet, men du har alltid feil mengde, både for lite og for mye. Vi har sett mange ekstremt bleika basseng på grunn av det.

Når klor-generatoren både måler og er av typen low-salt (LS), er det vår favorittløsning for kjemikontroll.

Det lille saltet (1,5 %, – omtrent som tårer) gjør vannet mykt og behagelig. Den kontrollerte produksjonen av akkurat passelig mengde klor, gjør at du nesten ikke merker at det er klor i vannet. Siden du lager din egen klor, er dette er også en rimelig og god løsning i bruk.

NB! Med vår saltvanns klorgenerator, vil du ha mindre klor i bassenget enn i drikkevannet mange steder! Vi anbefaler at du holder 1,0 til 2,0 ppm med klor i vannet. Dette er bare halvparten av den klormengden som er tillatt å tilsette drikkevann i Norge (5mg/l=5 ppm). Altså, du har mindre klor i ditt bassengvann enn det er lov å ha i drikkevannet!

Jfr. drikkevannsforskriften (lovdata.no)

Les  her i Bassengskolen.no om hvorfor det lukter så sterkt klor i svømmehaller. Det er ikke den frie kloren som lukter, men bundet klor, også kalt kloraminer. Kloraminer får du normalt ikke i ditt private basseng.

Hvis du skal bruke klorgenerator, kan du ikke ha rustfrie deler i vannet. Alt må være syrefast eller titan. Deler fra Pahlen kan ikke brukes.

4 «Dosator» for Aktivt Oksygen (hydrogenperoksid).

En KLOR-FRI løsning, men med en ganske vesentlig og uheldig ulempe.

Ulempene kommer av at det virksomme stoffet, Hydrogenperoksid ikke kan måles med sonde. Altså, du kan ikke måle hvor mye Hydrogenperoksid det er i vannet, og følgelig kan du ikke vite hvor mye mer, eller mindre du skal tilføre. Dette er grunnen til at vi har satt «dosator» i hermetegn, for en ekte dosator skal tilføre nødvendig mengde, ikke være ei pumpe som tilsetter på slump.
Denne begrensningen knytter seg ikke til produsent ditt eller datt, det er virkestoffet Hydrogenperoksid som er begrensningen.

Måten en «dosatoren» for Hydrogenperoksid fungerer på, er at bruksanvisningen oppgir en mengde du skal stille inn at den skal tilføre pr time/m³. Så tilsetter apparatet samme mengde hele tiden, – inntil du stiller det om. Resultatet er at du «alltid» har feil mengde kjemi i bassenget, enten for lite eller for mye. Behovet varierer nemlig egentlig mye med temperatur, om bassenget er tildekket og antall badende, men de variasjonene får ikke dette apparatet med seg.

Du må også kjøpe all kjemien du trenger, og ettersom Hydrogenperoksid bare kan selges i konsentrasjon opp til 12 %, blir det mye vann som sendes rundt i landet. Løsningen er derfor antagelig den dyreste av alle vi beskriver.

Vi anbefaler bare dosator for Aktivt Oksygen hvis du er direkte allergisk mot klor. Les i punktet om klorgenerator hvor lite klor som egentlig trengs i bassenget (mindre enn i drikkevann), så det er de færreste som har problemer med klorløsning.

UV-lys

UV-lys er en kjent og mye brukt løsning for å desinfisere (også til drikkevann), men den strålestyrken som tilbys i private basseng, er absolutt ikke nok som desinfeksjon alene. UV-lys kan imidlertid være et supplement som gjør at du kan redusere behovet av oksyderende kjemi noe.

MEKANISK renhold av bassenget – fjerne det du kan se med øynene.

Med MEKANISK RENSING mener vi at fysiske partikler fjernes fra vannet. Kanskje det blir forståelig hvis vi beskriver mekanisk rensing som å fjerne det vi kan se med det blotte øye: blader, støv, pollen, hår, hudrester. Om ikke annet, så ser du i skinnet fra lyset at det er «noe» i vannet.

Det viktigste hjelpemiddelet til den mekaniske rensingen, er et filteranlegg. Men også bunnsuging og vask kommer under denne kategorien:

Ettersyn av filteret og rensing av filtersanden (backwash av filteret)

Den viktigste mekaniske renseprosessen av vannet skjer i filteret. Et bassengfilter kan være bygd opp på forskjellige måter, men i Norge brukes det mest filter med sand som filtermedium. Bassengvannet pumpes gjennom en beholder som er delvis fylt med sand.

Denne sanden filtrerer bort partikler ned til 0,45 my (tusenedels millimeter). Man kan også bytte ut sanden med glass (glass-korn). Dette mediet filtrerer bort partikler på 0,15 my, altså en tredel så store. Sand bør byttes etter 4 – 5 sesonger, mens glass kan du ha inntil 10 sesonger, så sant du er flink til å tilbakespyle slik at den ikke klumper seg.

Inne i sandfilteret dusjes vannet ned på overflaten av sanden, før den renner gjennom sanden og inn i noen samlerør i bunnen av filteret (sitter som blekksprutarmer). Dersom det er rusk i vannet, legger dette rusket seg oppå sanden. Etter hvert vil det bli mye rusk oppå sanden og sanden blir tettere og tettere. Det fine med sandfilter er at de er utstyrt med en ventil som kan snu vannstrømmen og spyle skitten ut av sanden igjen. Denne operasjonen kalles tilbakespyling (backwash), og er beskrevet annet sted under punktet om 6-veisventilen.

Manometeret (klokkelignende trykkmåler) er det instrumentet som forteller deg når du skal tilbakespyle (backwash) sanden. Når sanden er ren, har filteranlegget ditt et visst arbeidstrykk. Dette trykket vil variere noe fra anlegg til anlegg, etter hvor mange bend og hvor mye utstyr du har installert. Det bør imidlertid ikke avvike mye fra 1 bar. Merk av på ditt manometer hva som er ditt “normale“ arbeidstrykk (hvor viseren peker). Når trykket etter en stunds drift stiger, betyr det at filtersanden er blitt skitten, og at den er i ferd med å gå tett. Når trykket har steget med 1/2 bar (maks. 1 bar økning), bør du tilbakespyle. Følg da oppskriften for bruken av 6-veisventilen.

Hvis du praktiserer å ha en fast dag i uken hvor du steller med bassenget, vil det i de fleste tilfeller være praktisk å tilbakespyle på dette tidspunktet uavhengig av hvor mye trykket i manometeret har steget.

Patronfilter

Som sagt er sandfilter mest brukt i Norge. En annen type filter er det vi kaller patronfilter (samme type som brukes i spa). Vår mening om patronfilter, er at de filtrerer godt, men er tungvinte og kostbare i bruk. I stedet for bare å vri på en hendel og på den måten rengjøre filtermediet, må du plukke ut filteret og vaske det fysisk mellom rillene. De bør også byttes hvert år, noe som koster kr 1500 – 2000,- hver gang , altså nærmere kr 20.000 de neste 10 årene.

Patronfilter er mye brukt i land hvor de har lite vann, eller hvor vannet er veldig dyrt. Ettersom en vasker patronfiltrene for hånd, går det vesentlig mindre vann til spille enn når en tilbakespyler et sandfilter. En backwash bruker gjerne 100 – 200 liter vann.

«Filterdotter» i stedet for sand/glass

De siste årene har det kommet noen skumgummidottet som visstnok skal erstatte sand eller glass i et sandfilter. Ettersom filter som inneholder disse, ikke kan tilbakespyles, er Basseng AS veldig skeptisk til denne løsningen. Vi har sett noen slike filter etter noen måneders drift, og det ser ut som et dass oppi dem (unnskyld uttrykket). Vår frykt er at denne oppsamla skitten er et farlig arnested for bakterier.

Rengjøring av ”grov-rusk-kurv” i skimmer og i forfilter på filterpumpen

I skimmeren sitter det en plastkurv som har som oppgave å hindre større partikler, som blader og grener, fra å komme inn i rørsystemet og eventuelt kile seg fast. Litt avhengig av hvor bassenget ligger, og hvordan det er dekket til, kan det periodevis bli mye rusk i disse kurvene (høstløv og barnåler). Kurven i skimmeren bør rengjøres minst hver uke.

Dersom du bruker et skimmernett vil veldig lite skitt komme forbi skimmeren, og det er bare nødvendig å inspisere forfilteret til filterpumpen én gang i måneden. Dersom du ikke bruker skimmernett må du inspisere forfilteret oftere, da barnåler og hår har en tendens til å kunne passere kurven i skimmeren. «Skimmernett» er en meget finmasket filterpose som festes i skimmerkorga.

Bunnsuging:

Med bunnsuging fjerner du all synlig skitt som har lagt seg på bunnen av bassenget. Dette utføres med bunnsugeren som ser ut som en støvsuger, men som suger med vann. På alle basseng kan bunnsugeren kobles til i skimmeren. Noen skimmere har et lokk med en tut på som settes over skimmerkorga. Koble bunnsugerslangen til denne tuten.

Fordelen med denne løsningen er at du kan beholde korga i skimmeren og derved samle opp den grøvste skitten før den går til pumpa og filteret. Dersom du ikke har dette lokket, kan du fjerne skimmerkorga og koble slangen i bunnen av skimmeren der røret begynner. Bunnsugingen må skje med rolige bevegelser, ellers virvler du bare opp skitten.

Hvis det er moderate mengder skitt på bunnen, kan 6-veisventilen stå i posisjonen ”filter”. Da stopper det grøvste skitten i skimmer eller forfilter på pumpa. Resten legger seg oppå sanden. Husk å tilbakespyle godt etterpå. Hvis det er mye skitt settes ventilen på ”waste” (avløp). Da slipper man å forurense sanden så mye, men man må etterfylle mer vann etterpå. Følg likevel med på forfilteret i pumpa at ikke det går tett.

Mange strever litt med å komme i gang med bunnsugingen fordi de får luft inn i sirkulasjonspumpa når de kobler til bunnsugerslangen. Et tips er å holde bunnsugerslangen foran returdysen til slangen er helt full av vann. Hold deretter hånden foran slangeåpningen og sett den raskt ned i skimmeren mens filterpumpa sviver. Alternativt kan du mate bunnsugerslangen ned i vannet slik at den fylles helt med vann, og så holde for åpningen når du flytter den til suget.

På noen basseng har du en bunnsugerkobling midt på langveggen. Hvis du har det, er det det greieste koblingspunktet for bunnsugerslangen.

Basseng-robot; den moderne poolboyen

På samme måte som plen-robotene har inntatt norske hager, har basseng-robotene inntatt bassengene. I dag er det veldig mange som kjøper seg en bassengrobot. Og det er ingen tvil, det er et veldig greit hjelpemiddel. Du kaster roboten i vannet og den tusler rundt og gjør skikkelig rent for deg. De fleste modellene vår rengjør både bunn og vegger.

Vask av bassenget

Før vi skriver noe om vask, så la oss presisere så sterkt som mulig at du bare må bruke vaskemidler som er beregnet på basseng. Dette er en ufravikelig regel, og det kan koste deg titusenvis av kroner å ignorere den. Både liner og glassfiber har overflater som ikke tåler hva som helst av såper, og de kan rett og slett bli uopprettelig skadet.

Vask av bassenget skjer etter behov. Det er ingen grunn til at bassenget ikke til enhver tid skal være helt rent. Den sonen som trenger mest rengjøring, er stripa like over vannstanden. Grunnen er enkel. Kroppsfett, sminke, rester av deodorant og shampo flyter opp til overflaten og fester seg til bassengveggen når det kommer dit. Dette fettlaget samler så skitt, og blir synlig.

Viktig presisering:

Det viktigste når det gjelder drift av et svømmebasseng, er å foreta vedlikeholdet regelmessig, ikke etter skippertak-prinsippet. På et normalt norsk privatbasseng, vil vi påstå at du kan holde en meget høy standard dersom du setter av ca. 15 minutter regelmessig, – en gang pr uke.

Kjemisk renhold, – fjerne eller justere det du IKKE kan se.

Med KJEMISK RENHOLD tenker vi på å fjerne eller justere det i vannet som du ikke ser med øynene. Dette renholdet har ikke først og fremst med «det estetiske» å gjøre, men med det helsemessige.  Dette renholdet skal sørge for at du hele tiden har et vann som ikke er en smittekilde mellom de badende.

Det opplagte, er når vi bruker kjemi til å rense vannet, eller justere andre verdier i vannet.  Men vi velger også å dra inn slike prosesser som UV-bestråling, kobberioner, oksidering med oksygen.

• Regulering av pH og andre kjemiske verdier
• Desinfisering med klor
• Desinfisering uten klor
• E-Clear, kjemifri rensing

La oss begynne med å understreke hvor viktig det er å ha riktig pH i svømmebassenget

Riktig pH er en forutsetning for at du skal oppnå det du ønsker når du tilsetter kjemi i vannet. pH-verdien er en måleenhet som viser om vannet er surt (lav pH-verdi) eller basisk (høy pH-verdi). Det som er viktig å merke seg, er at det kan bli dyrt å slurve på dette punktet. Desinfiserende produkter mister nemlig mye av sin effekt når pH-en blir for høy. En må derfor bruke vesentlig mer kjemi for å oppnå det samme. Blir pH-en for lav, tærer vannet på utstyret og lineren, i tillegg til at det er ubehagelig for de badende.

Den ideelle pH-en i et basseng ligger mellom 7,0 og 7,4 ppm.

pH-en varierer som regel ikke mye, og svingningene foregår over uker. Før en lærer sitt eget basseng å kjenne, kan det være lurt å sjekke pH-en hver uke, etter hvert hver 14. dag.

pH-en testes med utstyr som er beregnet til dette, strips, tabletter eller elektronisk måleapparat.

pH-verdien synker vanligvis oftere enn den stiger. Dette fordi regn og sur nedbør påvirker pH. Da må man bruke pH-pluss for å få pH-en opp på ønsket nivå igjen. Hvis en bruker saltvanns klorgenerator eller E-Clear, vil pH-en stige og må justeres ned stadig vekk.

Dosator for pH-justering

Det finnes enkle dosatorer som kontinuerlig måler pH-verdien, og deretter tilsetter kjemi etter behov.

Alkalitet

Alkaliteten er en verdi som sier noe om vannets bufferevne til å motstå svingninger i pH-en. Feil alkalitet kan gjøre det vanskelig å justere pH-en.

Du skal tilstrebe at alkaliteten ligger mellom 80 – 120 ppm.

Det må sies at alkaliteten er vesentlig viktigere i et spa enn i et basseng, men fordi feil alkalitet kan gi forskjellige uheldige utslag av annen kjemi, skal en likevel ikke ignorere denne verdien helt. Du får kjøpt kjemi til både å heve og å senke alkaliteten, men de fleste vil nok trenge «alka opp».

OBS: Når du hever eller senker alkaliteten, vil også pH-nivået kunne endre seg. Sjekk derfor pH-en på nytt et døgn etter at du har justert alkaliteten.

Total hardhet

Total hardhet angir hvor store mengder kalk og magnesium som er oppløst i vannet. I Norge varierer hardheten mye, men de fleste steder er vannet ganske bløtt (lite kalk). Vann fra bore hull er ofte hardt. Det er viktig å holde hardheten innenfor anbefalt område for å hindre skader på bassengoverflater og andre tekniske komponenter.

Dersom hardheten er for høy, vil vannet kunne bli tåkete eller uklart og felle ut kalkbelegg på alle flater som er i kontakt med vannet. Kalkbelegg vil vise seg som hvite avleiringer ved vannlinjen på vegger, stiger og mange steder hvor det ikke vil synes. Dersom det ikke tas grep for å hindre det vil kalkbelegget kunne bygge seg opp og tette rør og filter, og skade pumper, varmere og annet teknisk utstyr.

Bruk strips av høy kvalitet eller et digitalt instrument for å kontrollere hardheten.

Dersom hardheten er for høy er løsningen å bytte ut en del av vannet med nytt vann med lav hardhet.

Dersom hardheten er for lav kan du tilsette kalsiumklorid for å heve den.

Tilstreb en total hardhet på 250 – 450 ppm

Cyanursyre (Cyanuric acid)

Cyanursyre benyttes for å beskytte klor fra nedbrytning av UV-stråling fra sola. I de deler av verden hvor det er mye sollys, er det ofte høye konsentrasjoner av cyanursyre i vannet på grunn av at bassengeierne er forsiktige med å skifte vann i bassenget da vann er kostbart. Da blir det over tid en opphopning av Cyanursyre, for den fordamper ikke naturlig. Eneste måte å redusere mengden cyanursyre på er å skifte ut en del av bassengvannet med friskt vann.

Ettersom høyt innhold av cyanursyre hindrer effekten til fritt klor, anbefaler vi å holde nivået under 80 ppm. Cyanursyre bør måles to – tre ganger i sesongen, spesielt dersom fritt klor forsvinner raskt eller bassenget har vært behandlet med stabilisert dichlor (sjokk-klor) i et år eller mer.

Ideelt nivå for cyanursyre er 25-50 ppm

Flokking

Bassengvannet filtreres for å kunne fjerne partikler og uklarheter. Et sandfilter kan imidlertid ikke fange opp de helt minste partiklene som finnes i vannet. Disse partiklene er rett og slett så små at de passerer gjennom sanden. Et sandfilter fanger opp partikler ned til 0,45 my. Hvis sandene er erstattet med glass, filtreres partikler ned til 0,15 my

For å klare å fange opp også disse aller minste partiklene, må man tilsette et middel i vannet som får partiklene til å klumpe seg sammen i større flak. Denne prosessen kalles ”flokking”. Når filteret tilbakespyles, skylles flakene ut av sanden igjen og går til avløp.

Ved bruk av flokking, har forsøk også vist at effekten av annen kjemisk behandling av vannet blir mer effektiv. Det gjelder generelt all desinfisering, men spesielt desinfisering med Aktivt Oksygen.

Flokking vil også i stor grad fjerne metallpartikler så som jern, kobber og fosfat.

Dersom en bytter ut sanden i filteret med glassgranulat (glass-sand), vil behovet for flokkingmiddel reduseres. Sand filterer bort partikler på 0,45 my, mens glass fjerner partikler på 0,15 my, altså én tredel så store.

Vi fører flokkingmiddel i to versjoner:

Flokking skimmerpose. Det virksomme stoffet er pakket inn i en ”sokk”, og denne legges i skimmeren etter tilbakespyling. Deretter vil flokkingmiddelet bli utskilt i vannet over flere dager, og du vil gradvis oppnå helt krystallklart vann.

Flytende flokking. Fordelen med flytende flokking er at du kan tilsette en liten skvett «på det jevne». Finn hvilken mengde som gjør at du til enhver tid har helt krystallklart vann.

Ved begge typene flokkingmiddel vil store deler av skitt-flakene bli fanget opp av sandfilteret. En vil imidlertid også kunne oppleve at noe faller til bunnen i bassenget og må ”støvsuges”.

Bruk av flokkingmiddel er så effektivt at man ganske raskt etter behandlingen må tilbakespyle filteret, fordi små støvpartikler nå er blitt så store at filteret har klart å stoppe dem.

Alger

Alger er den eldste livsformen på jorden. Av over 10.000 algesorter, er det dessverre noen som trives spesielt godt i svømmebasseng. Alger er plante-mikroorganismer, som danner uønskede organiske substanser. Disse er igjen ideell næring til bakterier og sopp. Alger reproduseres og dannes via sporer som bæres rundt med støvpartikler i luften. De kan derfor alltid komme i kontakt med svømmebasseng, også innendørs basseng.

De desinfiseringsmidler vi kjenner i dag, er ikke alltid tilstrekkelig til å forhindre dannelse av alger. Alger kan dessuten bli resistente overfor klor, siden kloren ikke alltid greier å trenge gjennom den hinna som omgir algekolonier.

Derfor er forebygging bedre enn bekjempelse. Det å holde en jevn høy standard på vannet er viktig, og det er også en fordel å tilsette små preventive doser av algemidler i vannet.

Ved bruk av klor Multifunksjonstabletter blir en slik preventiv dosering ivaretatt. Ved bruk av Aktivt Oksygen bør en tilsette litt algemiddel én gang pr uke.

Algemiddel finnes i flytende form.

Algemiddel er forebygging, klor er «hestekuren»:

Har du fått en stor oppblomstring av grønnalger (hjem fra ferie!?), er medisinen å sjokk-klore. Noen pøser på med algemiddel i slike tilfeller, men det frarår vi. Algemiddel er forebygging, klor er «hestekuren»

Klor er fortsatt den mest bruket kjemien til rensing av private basseng.

I dag finnes det andre alternativer enn klor for å desinfisere svømmebasseng, men det er likevel en kjensgjerning at det fortsatt er klor som er den dominerende løsningen. Det ser vi bl.a. på de betydelige mengdene med klor som vi selger hvert år.

Og vi skal ikke kimse av klor; den er effektiv, og den er forholdsvis rimelig. Når vi da kan slå fast at den mengden klor som er nødvendig i bassenget, er mindre enn det kommuner få lov å tilføre drikkevannet, så kan vi vel enes om at det kanskje er et godt alternativ. Les om klorgenerator, som er en veldig god løsning for å sørge for at verdiene holder seg lave og stabile.

Det finnes to typer klor:

Vi deler klor i to typer, en hurtigvirkende (diklor) som vi også kaller sjokk-klor, og en langtidsvirkende (triklor). I fortsettelsen får du forklaring på hvordan de to typene skal brukes.

Hurtigvirkende klor brukes til å «sjokk-klore» bassenget

Å sjokk-klore et basseng, vil si å gi det en ”overdose” med klor som har til hensikt å drepe alle bakterier og alger i bassenget. En skikkelig sjokk-kloring er såpass kraftig at vi anbefaler at det ikke bades i bassenget de første 12 timene etter en sjokk-kloring.

Anbefalingen over er en tommelfingerregel som forenkler et ganske komplisert forholdt. Grunnen til at dette egentlig er komplisert, er at tiden en må vente, varierer mye med forskjellige forhold.

• Hvor skittent vannet er. Se lenger nede i artikkelen om at klor «brukes opp». Det betyr at jo mer skitt det er i vannet, jo fortere kan en bade.
• Sol bryter ned klor hurtig, særlig ustabilisert klor (som hurtigklor er).

Skal en være helt sikker, bør en foreta en måling av klorinnholdet og vente til nivået er under 5 ppm. Vi anbefaler at en helst sjokk-klorer om natten. Hvis en sjokk-klorer om dagen, kan solen bryte ned kloren før den har fått tid til å utrette det den skal.

Her finner du testutstyr og sjokk-klor

Sjokk-kloring benyttes i følgende tilfeller:

• ved oppstart og nedstengning av bassenget. Det er altså det første du gjør om våren, og det siste du gjør om høsten.
• Vi anbefaler at det sjokk-klores etter at det har vært spesielt stor badebelastning i bassenget; fest eller klassen på besøk.
• Det kan også være nødvendig å foreta sjokk-kloring dersom en kommer skjevt ut og får en plutselig oppblomstring av alger (grønt basseng etter en ferie hvor poolboyen har sviktet). Basseng AS anbefaler ikke bruk av algemiddel for å stoppe et påbegynt algeangrep. Algemiddel anser vi som forebyggende, klor er behandlende.
• Hvis det lukter klor av bassenget på grunn av kloraminer (bundet klor). Se avsnitt lenger ute.

Sjokk-kloring har ikke bare en bakteriell effekt, men fjerner også ikke-filtrerbare organiske urenheter ved hjelp av oksidering (også kalt kaldforbrenning). Sjokk-kloring oksiderer også flere metaller i vannet.

Fremgangsmåte ved sjokk-kloring

Løs kloren opp i en bøtte vann, og fordel det meste av kloren i bassenget ved å tømme det foran strålen fra returdysen. En siste liten skvett slår du rett i skimmeren, så får du sjokk-kloret sand og røropplegget også. Kast aldri granulatet uoppløst i bassenget. Det kan falle på bunnen og forårsake bleking av bassengduken.
Dosering: En sjokk-kloring bør foretas med 70 – 100 gram pr. 10 m³ med vann. Sjokk-klor er i pulverform (granulat), og doseringen vi angir, gjelder våre produkter. Innholdet virksomme stoffer varierer fra produsent til produsent, og når kjemien er billig, er prosenten virkestoff ofte lavere.

Langtids-kloring, manuell tilsetting

For at vannet skal holde seg friskt under hele badesesongen, må en tilføre en mindre mengde klor på det jevne. Langtidsklor for manuell bruk, er klor som løser seg opp sakte, og på den måten sørger for at det hele tiden er en lav konsentrasjon av klor i vannet.

Det finnes flere forskjellige varianter av langtidsklor på markedet. Basseng AS har valgt å satse på en type langtidsklor som har MULTIFUNKSJON. I det ligger det at tablettene i tillegg til klor også inneholder små mengder med flokkingmiddel og en forebyggende mengde av algemiddel. Dette gjør at du med stor sannsynlighet vil ha krystallklart vann til enhver tid.

Langtidsklor kommer i store tabletter på 200 g. Disse kan legges i skimmeren, eller i en flyter som er beregnet til dette. Husk at det er overflaten på tabletten som bestemmer hvor mye klor som frigis. Når den begynner å bli liten, kan det derfor være lurt å legge i neste tablett slik at ikke klorkonsentrasjonen blir for lav.

Klorverdien i bassenget bør ligge på 1,0 – 3,0 ppm.

Langtids-kloring med dosator

Mange ønsker at det med kjemien til bassenget skal være mest mulig automatisert. For å løse dette, finnes det doseringspumper som tilsetter flytende klor automatisk. Fordelen er at systemet selv måler klor-innholdet i vannet, og tilsetter ny klor etter behov.

Lag din egen klor! Langtids-kloring med saltvanns klorgenerator.

I dette avsnittet skal vi beskrive en metode å langtidsklore, uten at du kjøper klor, men isteden kjøper et apparat som lager kloren etter hvert. Vi kaller apparatet for en klorgenerator.

En saltvanns klorgenerator er et apparat som settes inn i filter- kretsløpet. For at apparatet skal virke, må det være litt salt i vannet. Svært mange slike apparater krever 0,3 . 0,4 % salt i vannet (mindre enn én tidel av saltinnholdet i sjøvann). Vår Serene-modell trenger bare 0,15 % salt. Inne i apparatet er det elektroder, og et elektrisk styreskap setter strøm på disse elektrodene slik at det dannes klor av saltet ved hjelp av elektrolyse.

Klorgeneratorer finnes i to kvaliteter:

De rimeligste klorgeneratorene, måler IKKE klornivået i vannet og varierer derfor ikke produksjonen i henhold til behovet (koster rundt kr 15.000). De stilles inn på en prosent av maks ytelse, og så lager de alltid den mengden klor. Dette er egentlig en veldig dårlig løsning! Grunnen til det, er at behovet for klor varierer veldig med mange forhold; om bassenget er tildekket eller ikke, om sola skinner eller ikke, om noen bader eller ikke. Dette enkle apparatet får ikke med seg slike variasjoner i behovet, og produserer alltid det samme, ofte for mye. Litt satt på spissen kan vi si at dette apparatet ALLTID gir feil klorinnhold, både for lite og for mye. Vi har sett mange ekstremt bleika basseng på grunn av det.

De dyrere klorgeneratorene måler og produserer etter behov (koster over kr 25.000). Du kan derfor stille inn at du vil ha et lavt klorinnhold, men apparatet greier likevel å holde nivået. Dette er en god løsning, men bare vær klar over at det er en klorløsning.

En klorgenerator som måler og produserer, gir mange fordeler:

• Du har hele tiden 100 % kontroll på klornivået i vannet, og derfor kan du stille nivået så lavt som mulig.
• Hvis det er mange som bader og bassenget blir forurenset, starter produksjonen av mer klor umiddelbart.
• Det svake saltinnholdet i vannet, gjør at du får mye mindre irritasjon av øyne og hud.
• Du sparer 90 % av kostnadene til kjemi. Det eneste du trenger er pH-regulerende stoffer og litt algemiddel i beredskap.
• Våre modeller av klorgenerator skifter selv polaritet på elektrodene. Dette gjør at apparatet blir mer effektivt, og at elektrodene varer vesentlig lenger.

En potensiell ulempe med klorgenerator må nevnes. Ettersom du må ha litt salt i vannet, vil metalldeler kunne ruste. Dette gjelder stiger og andre metalldeler i selve bassenget, men også komponenter i filterkretsløpet. Det hjelper ikke om det heter rustfritt (A2). Kombinasjonen av salt og klor blir for tøff, men dersom stigen og andre deler er syrefast stål (A4) eller titan, går det greit. Pahlen «syrefaste» lys og skimmere tåler ikke dette systemet.

Mange kommer til oss og sier at de vil ha et «saltvannsbasseng». Da ser de ofte for seg et basseng hvor saltet er det desinfiserende stoffet. Slik er det ikke! Det som «på folkemunne» ofte kalles saltvannsbasseng, er basseng med mye mindre salt enn i sjøvann, og det saltet som er, brukes til å lage klor. Det er altså et basseng som renses med klor, men klorgeneratoren lager kloren i stedet for at du kjøper den. Kloren går tilbake til salt, slik at det er ikke noe forbruk av salt annet enn når du tapper ut vann.

Litt teori om klor. Klor opptrer i to former: fritt klor og bundet klor

Fritt klor er «den nyttige» versjonen av klor, den som dreper bakterier og alger. Det er denne versjonen av klor vi tilstreber å ha i bassenget.
Fritt klor kan måles, og ønsket verdi i bassenget er 1 – 3 ppm (parts pr million = mg/l).

Bundet klor (også kalt kloraminer) er egentlig en uønsket form for klor i bassenget. Litt forenklet kan vi si at bundet klor er klor som «har mistet sin kraft» og som bare kleber seg til bakterier og alger uten kraft til å drepe dem (oksidere dem). I tillegg til å gi lukt, gir bundet klor også røde øyne.

Bundet klor kan ikke måles direkte. En må måle en annen verdi som vi kaller total klor, og så må du bare vite at verdien av bundet klor er differansen mellom total klor og fritt klor, altså: totalt klor – fritt klor = bundet klor.
Det bør ikke være mer en 0,5 ppm med bundet klor i vannet, ellers begynner det å lukte. Ut fra dette skjønner du at fritt klor og totalt klor bør være nokså like, eller maks 0,5 ppm i forskjell. Det er faktisk bundet klor som lukter klor i svømmehaller.

Totalt klor. Ikke mer enn 0,5 ppm over fritt klor.

Hva kan du gjøre hvis det er for mye bundet klor? Det spesielle er at medisinen mot for mye bundet klor faktisk er mer klor! Kommer du frem til at du har for mye bundet klor i bassenget, anbefaler vi at du foretar en sjokk-kloring. Da tilfører du kloren nok effekt til at den greier å oksidere de forurensningene som er der.

Klor forsvinner når den har gjort det den skal!

Hvis du liker å måle verdiene på kjemien i bassengvannet, har du kanskje registrert at klorinnholdet varierer mye. Du måler klokka 10, og alt ser perfekt ut. Så måler du klokka 12, og all kloren er borte. I mellomtiden har kanskje barna dine badet og tilført bassenget litt forurensning i form av hud, hår, sjampo, deodorant og litt skitt på bena. Dette «oppdager» kloren og gjør det den skal, nemlig oksiderer bort forurensningene. Men du må vite at når kloren har oksidert forurensninger, så forsvinner den, eller blir rett og slett brukt opp.

Når du har et lavt, men likevel riktig nivå med klor i vannet, er det nok til å oksidere en viss mengde med forurensning (ordinær bading av familien). Hvis det imidlertid er ekstra stor badebelastning (barneselskap?), brukes all kloren opp, men det er fortsatt mye forurensninger i vannet. Det er da det kan være lurt å sjokk-klore når badingen er slutt. På den måten «nullstiller» du bassenget. Tilførsel av bare langtidsklor i vanlig dose også etter stor badebelastning, kan gjøre at det går alt for lenge før alle bakterier og forurensninger er borte, og klornivået igjen kommer på plussiden. Resultatet kan bli en algeoppblomstring.

Det lar seg gjøre å desinfisere basseng uten klor

JA, det går, men alternativene er ikke så mange. I dette kapittelet skal vi se på hvilke muligheter som finnes for å unngå å bruke klor til desinfisering av bassenget

Desinfisering med Aktivt Oksygen.

Som nevnt er det flere grunner til at mange gjerne vil unngå å måtte bruke klor. Klor kan være tøff mot hud og slimhinner (øynene) til de som bader, og noen tåler ikke klor i det hele tatt!  I mange tilfeller vil Aktivt Oksygen være en slik erstatning.

Fordelene med Aktivt Oksygen er:
• Ingen klorlukt.
• Meget skånsom mot hud, slimhinner og øyne.
• Huden blir ikke tørr etter bading.
• Dreper bakterier (nesten) like effektivt som klor.
• Klor-kompatibelt. D.v.s. at du når som helst kan bytte til klor uten å måtte skifte ut vannet. Viktig dersom du på grunn av ekstrem bade- belastning ønsker å sjokk-klore. (Klor er fortsatt mest effektivt som desinfisering ved ekstreme belastninger).

Aktivt Oksygen finnes i to varianter: som granulat (pulver) og i flytende form (hydrogenperoksid)

Aktivt Oksygen – GRANULAT:

De finnes ikke noen måte å dosere Aktivt Oksygen granulat automatisk. En må derfor tilsette det manuelt, gjerne en gang pr uke. Har du anledning til det, er det en god løsning.

Denne lille veilederen er ikke stedet hvor vi skal bli for inngående og tekniske og forklare hvordan dette stoffet virker, men det vi kan
si er at aktivt oksygen ”oksiderer” (kaldbrenner) bakterier på samme måte som klor.

Aktivt Oksygen  – FLYTENDE:

Det virksomme stoffet i flytende Aktivt Oksygen, heter hydrogenperoksid. Det fine med flytende Aktivt Oksygen er at den kan tilsettes med en «dosator», altså automatisk.

En KLOR-FRI løsning, men med to ganske vesentlig og uheldig ulempe.

1)  Den ene ulempen, er at det virksomme stoffet, Hydrogenperoksid ikke kan måles med sonde. Altså, du kan ikke måle hvor mye Hydrogenperoksid det er i vannet, og følgelig kan du ikke vite hvor mye mer, eller mindre du skal tilføre. Dette er grunnen til at vi har satt «dosator» i hermetegn, for en ekte dosator skal tilføre nødvendig mengde, ikke være ei pumpe som tilsetter på slump.
Denne begrensningen knytter seg ikke til varemerket på dosatoren, men det er virkestoffet Hydrogenperoksid som er begrensningen.

Måten en «dosatoren» for Hydrogenperoksid fungerer på, er at bruksanvisningen oppgir en mengde du skal stille inn at dosatoren skal tilføre pr time/m³. Så tilsetter apparatet samme mengde hele tiden, – inntil du stiller det om. Resultatet er at du «alltid» har feil mengde kjemi i bassenget, enten for lite eller for mye. Behovet varierer nemlig egentlig mye med temperatur, om bassenget er tildekket og antall badende, men de variasjonene får ikke dette apparatet med seg.

2) Den andre ulempen er at det faktisk antagelig er den dyreste løsningen i bruk. Du må kjøpe flytende hydrogenperoksid (aktivt oksygen), men etter 2016 får ikke konsentrasjonen være mer på enn 12 %, fordi en ellers kan lage bomber med det. Du kjøper med andre ord dunker med 88 % vann og 12 % virkestoff.

Er du direkte allergisk mot klor, kan dette vøre et alternativ. Hvis ikke synes vi at du skal lese under automatisk kjemistyring om hvor lite klor du egentlig trenger i bassenget for at det skal være sunt, – mindre enn i drikkevann.

E-Clear, – helt kjemifri rensing av basseng

Basseng AS kan som eneste firma i Norge tilby en løsning som renser bassengvannet helt uten bruk av kjemi. Kanskje litt underlig å legge denne rensemetoden under «kjemisk renhold», men når vi presiserer at emnet behandler å fjerne «det du ikke ser», så blir det ikke så galt likevel.

Apparatet som renser uten bruk av kjemi, heter E-Clear, og renser på 3 forskjellige måter:

Først renseprosess skjer ved at vannet bestråles av UV-lys.

Som nevnt annet sted, UV-lys er desinfiserende, men det kan ikke stå alene med den stråledosen som tilbys til private basseng. I E-Clear er konstruksjonen av UV-lyset laget slik at vannet får god nærkontakt med UV-strålene, og denne bestrålingen fjerner 99,9% av alle vannbårne parasitter og sykdommer – inkludert cryptosporidium (en parasitt som kan gi diaré). Desinfeksjon av vann og gjenstander med UV-stråler er velkjent og mye brukt, blant annet til rensing av drikkevann og på sykehus til sterilisering. UV-pæren har en brenntid på ca 10 000 timer.

Andre prosess, er at vannet passerer noen elektroder som renser med 4 forskjellige oksygen typer.

Konsentrert oksygen er veldig effektivt på å drepe bakterier. I E-Clear produseres det ikke mindre enn 4 forskjellige oksygen typer som til sammen oksiderer/brenner forurensninger i vannet. I denne korte introduksjonen blir det for omfattende å forklare i detaljer hva som skjer og hvorfor, men det vi kan si er at en av de oksygen typene som produseres i E-Clear, er Hydrogenperoksid.

Hydrogenperoksid kalles også Aktivt Oksygen, og frem til 2016 solgte vi selv dette stoffet i flytende form som et alternativ til klor. I 2016 kom det imidlertid en ny forskrift fra myndighetene om at konsentrasjonen på denne kjemien ikke kunne være mer enn 12 % (før 35 %) fordi det ellers kan brukes til å lage bomber. I så svak oppløsning blir det en dyr måte å rense bassenget på, for du kjøper egentlig 88 % vann. Med E-Clear kan du altså lage ditt eget Hydrogenperoksid i tillegg til 3 andre sterkt bakteriedrepende oksygen typer; Hydrogenperoksid H2O2, Hydroksylioner OH-, Atomic Oksygen O-, Molekyler Oksygen O2. o

Tredje renseprosess; vannet tilføres kobber-ioner (eller sølv-ioner).

Kobber-ioner er først og fremst effektive på å drepe alger (jfr. bunnstoff til båt), men kobber dreper også bakterier.

Summen av disse tre rensemetodene er så effektive at du ikke trenger bruke desinfiserende kjemi.

Sølv-ioner er like effektive som kobber-ioner, men dessverre også litt dyrere. En fordel med sølv-ioner, er imidlertid at med den løsningen er det ingen ting å måle. Med kobber-ioner må du noen ganger i sesongen måle kobberinnholdet i vannet manuelt, da det ikke finnes noen automatisk måte å måle kobber på.

E-Clear er en miljøvennlig løsning

Hvorfor kan det være lurt å investere så mye i et kjemifritt renseanlegg? Vi som jobber i bransjen merker at den nye ”miljøvirkeligheten” vi beveger oss inn i, legger et press på alt som har med kjemi å gjøre. Flere og flere firma blir ikke sertifiserte til å produsere klor og andre kjemikalier, og som et resultat stiger prisene, faktisk ganske betydelig. Med E-Clear er du i forkant av denne utviklingen!

I dag trenger det ikke å koste så mye å varme et basseng

Påstanden i overskriften tør vi komme med, selv om vi vet hvor mye energi som skal til for å varme vann. Det finnes flere metoder for å varme opp bassengvannet til en behagelig badetemperatur, men i dag velger de fleste en varmepumpe luft/vann. Når du leser videre vil du skjønne hvorfor.

Hvordan skal varmekilden dimensjoneres?

Over har vi oppgitt hvordan du kan regne ut energibehovet for å varme opp bassengvannet. Hvis det er «normal» dybde på bassenget, liker vi likevel helst å regne ut størrelsen på varmekilden basert på overflaten av bassenget. Dette fordi vi vet at 70 – 80 % av nedkjølingen skjer på overflaten.

Da sier tommelfingerregelen at varmekilden bør være på 0,3 kW/m² overflate (0,3 kilowatt pr kvadratmeter overflate)

For dem som liker å regne og beregne, kan vi opplyse at energibehovet for å varme vann, er 1,2 kWt/m³/grad. Et basseng på 45 m³ vil altså trenge 1.2 x 45 = 54 kWt for å varme vannet en grad. Men legg bort kalkulatoren og les videre.

Varmepumpe luft/vann:

Med varmepumpe kan du spare ca 80 % i forhold til å varme vannet direkte med strøm. På en varmepumpe til basseng får du igjen hele 4 – 5 kW med varme for hver kW du forbruker. Med en slik besparelse er det realistisk å regne med at det koster kr 2000 – 3000 å holde bassenget på 28 grader hele sommersesongen. Hvor prisen havner, er avhengig av type basseng og selvsagt størrelsen. Vi snakker jo uansett om en overkommelig pris for de fleste, for 28 grader gjør jo at du kan bade uansett vær. Alle som har hatt basseng uten varmepumpe, men som deretter investerer i det, sier at de bader mer etterpå, fordi de tillater seg å holde en høyere temperatur.

Kanskje ikke så dyr når alt tas med i regnestykket

En varmepumpe er forholdsvis kostbar når du skal kjøpe den. Eller er den egentlig det!? Selv om vi velger å holde utenfor den betydelige besparelsen over tid, kan du likevel få en god besparelse ved å unngå den potensielt store regningen fra elektrikeren  hvis du går for den rimeligere løsningen som er elektrisk varme-kolbe. En varmekolbe på 6, 9 eller 12 kW, fører ofte med seg en betydelig oppgradering av sikringer og kabel. En varmepumpe derimot, klarer seg neste alltid med en 16 A kurs.

Når det gjelder å bestemme størrelsen av varmepumpa du trenger, opplever vi nesten daglig en tautrekking mellom det rådet vi gir, og det kundene synes de har råd til/lyst til å spandere. Det er nemlig slik at en varmepumpe gir minst varme når det er kaldt, mens det er jo nettopp da bassenget trenger mest varme. En kan derfor  ikke bare se på den nominelle varmeverdien av varmepumpa. Vi vet også at en varmepumpe som hele tiden må jobbe på maks ytelse for å varme opp bassenget, får et kortere liv enn en som er godt dimensjonert. Vi tror derfor at besparelsen er kortvarig.

I dag er det fleste varmepumper såkalte inverter pumper, istedenfor on/off pumper. Inverterstyrt vil si at varmepumpen skrur ned frekvensen når den ønskede temperaturen er oppnådd, i stedet for å stoppe helt. Resultatet er mindre strømforbruk, og en pumpe som varer lenger.

Vær klar over at det finnes varmepumper som påberoper seg å være inverterstyrte, men som bare nesten er det. I stedet for å skru seg ned trinnløst, har de tre frekvenser som de velger mellom. De er bedre enn on/of pumpene, men teknologien er langt rimeligere, så de burde være mye rimeligere enn ekte inverter pumper.

«Alt-i-ett varmepumpe» eller «splitt-varmepumpe»

Vi kunne like gjerne snakket om sesong-varmepumpe og helårs-varmepumpe

«Alt-i-ett» varmepumpene har både gass-del og varmeveksler i sammen kabinett og alt står ute. Det betyr at du sender bassengvannet ut til varmepumpa for å varme det opp. Varmeveksleren i en «alt-i-ett» varmepumpe er på størrelse med en vinflaske, og når strømmen går, stopper jo sirkulasjonen så det er ikke så mye som skal til før denne ganske begrensa vannmengden fryser. Det hjelper ikke at det er mye varmt vann i bassenget, for det blir ikke sirkulert. Den skaden som oppstår når varmeveksleren fryser i stykker, er så omfattende at kostnaden er nesten lik ny varmepumpe. På grunn av dette kan ikke denne typen varmepumpe brukes i perioder med frost, uten en betydelig risiko.

«Split» varmepumpe er som navnet tilsier delt i to. Gass-delen er ute, mens varmeveksleren (med vann) er inne. Da gjør det ikke noe om det blir frost. Det er bare denne typen varmepumpe som bør benyttes hvis du skal bruke den i perioder med frost.

Begge typene varmepumper bruker samme gass som varmepumper luft-til-luft som brukes i hus (R32), så sånn sett fungerer de for så vidt ned til både 15 og 20 minusgrader, men den ene typen med stor fare for å bli ødelagt.

Elektrisk varmekolbe:

En varmekolbe er forholdsvis rimelig å kjøpe, men den er til gjengjeld dyr i drift. En varmekolbe er i prinsippet et rør med innlagte elektriske varmetråder som vannet passerer. Kobles inn i vannkretsløpet, etter filteret. Må kobles av elektriker, og krever ofte ekstra investering i større sikring og oppgradert elektrisk anlegg. Varmekolber finnes i 3, 6, 9, 12 eller 18 kW. Finnes i både 230 V og 380 V. Snakk med din elektriker før du kjøper dette produktet. Ofte blir de ekstra kostnadene på å oppgradere det elektriske anlegget så høye at det lønner seg å kjøpe en varmepumpe som bare krever en enfaset 16 ampers kurs (hvis bassenget er over 4,5 x 9 m er behovet større).

En varmekolbe gir alltid 100 %, så der kan en fint dimensjonere etter tommelfingerregelen som er nevnt over.

Varmeveksler:

En varmeveksler brukes når du allerede har varmekilden og bare trenger å koble bassenget til denne. To typiske eksempler på slike varmekilder er sentralfyring eller varmepumpe med fjell/jordvarme. En varmeveksler produserer ikke varme selv, den bare overfører varmen fra annen varmekilde til bassengvannet.

Det er flere forhold som spiller inn når en skal velge varmeveksler, eller avgjøre om det er lurt å gå for den løsningen i stedet for å ha en egen varmepumpe bare for bassenget:

• Varmekilden din (primærkretsen) må gi så varmt vann at det er en god del høyere enn den temperaturen du ønsker i bassenget. Den temperaturforskjellen kalles lambda. Særlig med bergvarmepumpe er dette en reell utfordring. Rørleggerne ønsker ofte ikke å ha mer enn 40 – 45 grader på det varme vannet fra varmepumpa. Hvis du da vil ha f.eks. 30 grader i bassenget, ja så er lambda bare 10 grader, og det er ikke mye å veksle ut på.
• Kapasiteten på varmekilden. De hjelper ikke med en varmeveksler hvis varmekilden (bergvarmepumpa) er så liten at den stadig må koble inn det elektriske varmeelementet for å gi nok varme. Da blir du lurt til å fyre på en unødvendig dyr måte.
• Størrelsen på bassenget som skal varmes opp er også avgjørende for hvilken varmeveksler som må velges.

La oss begynne med liner-basseng

Et generelt råd er å fjerne vinter tildekkingen og undersøke bassenget i god tid før du regner med å ta det i bruk. Når varmen kommer jobber alle bassengfirmaer på høygir, og det kan være lengre leveringstid på de varene du trenger for å komme i gang.

Hva finner du når du vekker bassenget av vinterdvalen

Det er mange måter å dekke til et basseng for å overvintre det. Generelt kan vi si at jo bedre tildekket det er, jo færre overraskelser får du når du “pakker det ut” om våren. Men en norsk vinter kan være tøff, og det finnes egentlig ingen 100 % sikker måte å overvintre et basseng på. En kan bare «lytte til erfarne bassengfolk» og ta visse forhåndsregler. Generelt har vi veldig få vinterskader.

Basseng og liner:

Har selve bassenget og innstøpingsdelene fått skader i løpet av vinteren? Inspisér skimmer, lys og returdyser. Er det tegn på frostskader?
Hvis vannstanden har sunket betydelig siden du dekket til bassenget er det grunn til å spørre seg hvorfor. Dersom det viser seg at det er blitt hull i lineren, finnes det lappesaker for dette; Reparasjonssett liner

På dette tidspunktet kan det være lurt å rengjøre bassenget. Større partikler som blader og annen skitt fjernes med håv. Du kan eventuelt velge å bunnsuge (da må vannet være fylt opp), og hvis det er mye skitt, anbefaler vi at du da setter 6-veisventilen på “waste” slik at spillvannet og skitten går rett i avløpet, uten å gå gjennom sanden i sandfilteret. Vi sa at hvis det var blader… Vi anbefaler strekt at du dekker bassenget på en måte som gjør at du unngår at det ligger blader i bassenget. Blader har nemlig rester av fargestoffer som kan sette seg fast i liner, og de flekkene kan være vanskelige å få bort.

Bruk bare produkter som er beregnet for basseng til rengjøring.

Dersom lineren er skitten over vannlinjen, vaskes den med dertil egnet rengjøringsmiddel. Lineren er innsatt med stoffer som skal være smuss- og fettavvisende, samt et belegg som beskytter mot UV-stråling. Dersom du bruker feil såpe, kan du ødelegge dette belegget.

Konsekvensen kan bli at lineren blir ødelagt. Særlig utsatt er feltet over vannlinjen hvor lineren faktisk går nærmest i oppløsning. Basseng AS selger midler både for rengjøring av vannranden (effektive på fett), og midler for generell vask av større flater i bassenget.

Renseanlegget og annet utstyr i vannkretsløpet

Ofte vil dette utstyret være plassert i et «teknisk rom». Sjekk at det ikke har oppstått frostskader på noe av utstyret. Dersom din overvintrings metode har vært å tømme alle deler for vann og deretter akseptere frost i rommet, er det nå viktig at du setter tilbake alle dreneringsplugger og strammer til alle unionene (koblingene) du løsnet for å slippe ut vannet (håper du fulgte vårt råd om å legge dreneringspluggene i korga til forfilteret til pumpa, og at du derfor finner dem). Påse at det er vann i filterpumpa før du starter den opp. Dersom du ikke har et teknisk rom, er et minimumskrav at du har beskyttet alle elektriske komponenter for regn og annet vannsøl. Det elektriske utstyret må stå tørt. Dette gjelder også for filterpumpa, som har en elektrisk koblingsboks på toppen. Fuktskade på elektrisk utstyr er ikke reklamasjonsgrunn.

Sandfilter:

Skru av toppen av filteret og inspisér sanden . Hvis du ikke har vært så flink til å tilbakespyle (backwash) sanden som du burde, vil det øverste laget av sanden være hardt. Da anbefaler vi å bytte dette. Ellers regner vi at du kan bruke samme sanden i 5 sesonger. Det som skjer med sanden er at de fineste partiklene deler seg ytterligere og vaskes bort. På denne måten blir sanden grovere med tiden og filtrerer dårligere. Her finner du filtersand, filterglass og reservedeler.

I dag velger noen å erstatte sanden i filteret med «sand av glass». Dette glasset skiller ut mindre partikler av vannet og du kan bruke det i 10 sesonger. På grunn av at det skiller ut mindre partikler av vannet, blir vannet klarere og behovet for andre kjemikalier, f.eks. flokkingmiddel blir mindre.

Dersom det etter oppstart kommer sand ut i bassenget, kan det være skade på et av sprederørene i bunnen av sandfilteret. Det er ingen vanlig feil, men vi nevner det likevel. Hvis det kommer sand ut i bassenget, kan det også være at lufterøret i midten av filteret (de tynne «sugerøret» som står rett opp og ned) har løsnet eller bøyd seg ned i sanden. I så fall må all sanden ut og du må begynne på nytt (denne detaljen ikke i alle typer filter)

Sjokk-klor og «kjør»

Det siste du gjør når du har gjennomgått bassenget og det tekniske utstyret, er å sjokk-klore. Da dreper du alle alger og bakterier:  Dagen etterpå tar du en god tilbakespyling av filteret (backwash). Nå er bassenget klart til bruk, og er du 10 år, bryr du seg ikke om at vannet er iskaldt!

Bestill nye kjemikalier:

Gå over kjemikaliene du har igjen og bestill nye i god tid, før din leverandør av slike produkter får lengre leveringstid på varene du skal ha. Noen kjemikalier har begrenset holdbarhet, så ikke bestill til mer enn 1 – 2 sesonger (gjelder særlig flytende klor og flytende algemiddel).
Ikke glem at du trenger testutstyr (strips eller tabletter) for å måle pH og klor i vannet. Husk her også å sjekke utløp på strips/tabletter – er de utløpt så kan de vise feil.

Vi anbefaler spesielt teststrips av typen INSTA 6.
Den dekker det meste og er de mest pålitelige.

Så noen ord om glassfiber-basseng

For glassfiber svømmebasseng gjelder alt det som er sagt over, men i tillegg kan det være behov for å rengjøre veggene på disse bassengene før sesongen drar i gang. De

siste årene har flere vært plaget med brune skjolder på veggene på glassfiberbasseng. Slike skjolder kan bare være enten av organisk materiale, eller så må det være metaller. Vi har egentlig bare opplevd metaller.

Hvis veggene er veldig skitne, anbefaler vi at du tapper ned bassenget og vasker hele bassenget med askorbinsyre. Det er en enkel og takknemlig jobb. Hvis veggene bare er litt skjoldete, kan du tilsette askorbinsyre i vannet når du starter det opp.

La oss til slutt påpeke at det er en grunn til at du har metaller i vannet, og at du ganske sikkert vil få nye skjolder kommende sesong. Du kan redusere problemet mye ved å tilsette «Metal Magic» i alt vann du tilfører bassenget (også etter tilbakespyling). Ellers får du tilsette askorbinsyre slik at skjoldene forsvinner før de blir plagsomme.

Vi ønsker alle en strålende badesesong!