Tips om hvordan du kan drifte bassenget i badesesongen

Hvordan fungerer et bassengfilter?

Det viktigste når det gjelder drift av et svømmebasseng er å foreta vedlikeholdet regelmessig, ikke etter skippertak-prinsippet. På et normalt norsk privatbasseng, vil vi påstå at du kan holde en meget høy standard dersom du setter av ca. 15 minutter regelmessig, – en gang pr uke. Følg da våre fire punkter ved dette ukentlige ettersynet:

1) Bunnsuging:

Med bunnsuging fjerner du all synlig skitt som har lagt seg på bunnen av bassenget. Dette utføres med bunnsugeren som ser ut som en støvsuger, men som suger med vann. På alle basseng kan bunnsugeren kobles til i skimmeren. Noen skimmere har et lokk med en tut på som settes over skimmerkorga. Koble bunnsugerslangen til denne tuten.

Fordelen med denne løsningen er at du kan beholde korga i skimmeren og derved samle opp den grøvste skitten før den går til
pumpa og filteret. Dersom du ikke har dette lokket, kan du fjerne skimmerkorga og koble slangen i bunnen av skimmeren der røret begynner. Bunnsugingen må skje med rolige bevegelser, ellers virvler du bare opp skitten.

Hvis det er moderate mengder skitt på bunnen, kan 6-veisventilen stå i posisjonen ”filter”. Da stopper det grøvste skitten i skimmer eller forfilter på pumpa. Resten legger seg oppå sanden. Husk å tilbakespyle godt etterpå. Hvis det er mye skitt settes ventilen på ”waste” (avløp). Da slipper man å forurense sanden så mye, men man må etterfylle mer vann etterpå.

Mange strever litt med å komme i gang med bunnsugingen fordi de får luft inn i sirkulasjonspumpa når de kobler til bunnsugerslangen. Et tips er å holde bunnsugerslangen foran returdysen til slangen er helt full av vann. Hold deretter hånden foran slangeåpningen og sett den raskt ned i skimmeren mens filterpumpa sviver.

På noen basseng har du en bunnsugerkobling midt på langveggen. Hvis du har det, er det det greieste koblingspunktet for bunnsugerslangen.

I dag er det veldig mang som kjøper seg en renserobot. Det er en maskin som renser både bunn og vegger. Les på www.basseng.no om de forskjellige modellene og hva de egner seg til

2) Rengjøring av ”grov-rusk-kurv” i skimmer og i forfilter på filterpumpen:

I skimmeren sitter det en plastkurv som har som oppgave å hindre større partikler, som blader og grener, fra å komme inn i rørsystemet og eventuelt kile seg fast. Litt avhengig av hvor bassenget ligger, og hvordan det er dekket til, kan det periodevis bli mye rusk i disse kurvene (høstløv og barnåler). Kurven i skimmeren bør rengjøres hver uke.

Dersom du bruker et skimmernett vil veldig lite skitt komme forbi skimmeren, og det er bare nødvendig å inspisere forfilteret til filterpumpen én gang i måneden. Dersom du ikke bruker skimmernett må du inspisere forfilteret oftere, da barnåler og hår har en tendens til å kunne passere kurven i skimmeren. «Skimmernett» er en meget finmasket filterpose som festes i skimmerkorga. Selges av Basseng AS. Meget nyttig.

3) Ettersyn av filteret og rensing av filtersanden (backwash av filteret):

Den viktigste mekaniske renseprosessen av vannet skjer i filteret. Et bassengfilter kan være bygd opp på forskjellige måter, men i Norge brukes det mest filter med sand som filtermedium. Bassengvannet pumpes gjennom en beholder som er delvis fylt med sand.
Denne sanden filtrerer bort partikler ned til 0,45 my (tusenedels millimeter). Man kan også bytte ut sanden med glass (glass-korn). Dette mediet filtrerer bort partikler på 0,15 my, altså en tredel så store. Sand bør byttes etter 4 – 5 sesonger, mens glass kan du ha inntil 10 sesonger, så sant du er flink til å tilbakespyle slik at den ikke klumper seg.

Inne i sandfilteret dusjes vannet ned på overflaten av sanden, før den renner gjennom sanden og inn i noen samlerør i bunnen av filteret. Dersom det er rusk i vannet, legger dette rusket seg oppå sanden. Etter hvert vil det bli mye rusk oppå sanden og sanden blir tettere og tettere. Det fine med sandfilter er at de er utstyrt med en ventil som kan snu vannstrømmen og spyle skitten ut av sanden igjen. Denne operasjonen kalles tilbakespyling (backwash), og er beskrevet tidligere i heftet under punktene om 6-veisventilen.

Manometeret (klokkelignende trykkmåler) er det instrumentet som forteller deg når du skal tilbakespyle (backwash) sanden. Når sanden er ren, har filteranlegget ditt et visst arbeidstrykk. Dette trykket vil variere noe fra anlegg til anlegg, etter hvor mange bend og hvor mye utstyr du har installert. Det bør imidlertid ikke avvike mye fra 1 bar. Merk av på ditt manometer hva som er ditt “normale“ arbeidstrykk (hvor viseren peker). Når trykket etter en stunds drift stiger, betyr det at filtersanden er blitt skitten, og at den er i ferd med å gå tett. Når trykket har steget med 1/2 bar (maks. 1 bar økning), bør du tilbakespyle.
Følg da oppskriften for bruken av 6-veisventilen.

Det finnes også filter med filterpatroner som kan vaskes og etter hvert byttes (tilsvarende dem som brukes i spa, bare større). Dette er gode, men kostbare løsninger, og relativt lite brukt i Norge. Patronfilter er mye brukt i land hvor de har lite vann, eller hvor vannet er veldig dyrt. Vi opplever det mer tungvint å måtte skrubbe et filter enn å vri på en hendel og tilbakespyle sanden.

Hvis du praktiserer å ha en fast dag i uken hvor du steller med bassenget, vil det i de fleste tilfeller være praktisk å tilbakespyle på dette tidspunktet uavhengig av hvor mye trykket i manometeret har steget.

Hvor lenge skal et bassengfilter driftes hvert døgn?

Hvis et bassengfilter skal greie å fange opp smusset må vannet passere gjennom filteret flere ganger i løpet av et døgn. Generelt anbefaler vi at filterpumpen må være i drift slik at alt vannet sirkulerer gjennom filteret minst 2 til 3 ganger pr. dag. Dette tilsvarer at man daglig kjører filterpumpen i 6 til 8 timer (forutsatt at filteret og pumpe er riktig dimensjonert). Ved vanntemperaturer på 28 °C eller høyere, kan det være lurt å kjøre filteret opp mot 12 timer pr. døgn. En tommelfingerregel er at filteret skal svive ”halvparten så mange timer som temperaturen i vannet”. 28 °C gir 14 timer etc. Dette er imidlertid meget god filtrering som kun er nødvendig ved høy badebelastning.

Å kjøre filteret om natten vil vi ikke anbefale bortsett fra i spesielle tilfeller som f. eks. når man skal tilføre mest mulig varme på kortest mulig tid og derfor trenger sirkulasjonen. Ellers taper man mest temperatur på vannet hvis en sirkulerer det fremfor at det får falle til ro. Det blir som å røre i suppa til barna for å få den fortere kald.

Lykke til!

I 20 år har vi i Basseng AS høstet ulike erfaringer om god overvintring av basseng. Her er våre tips og råd slik at bassenget ditt er klar for vinterdvalen.

Selvsagt skulle vi ønske at vi kunne si at med disse rådene er dere 100 % sikker på at ingenting går galt til vinteren, men slik er det ikke. Vann og frost er en vanskelig kombinasjon, og vi kan bare dele med dere det vi har erfart har gitt færrest skader.

Noen av grunnene til at vi ikke har en 100 % sikker oppskrift, er at det ikke finnes to basseng med samme ytre påvirkninger. Klimaet lokalt kan variere (også fra år til år for samme basseng). Massene under og rundt bassenget varierer. Hvordan bassenget tildekkes varierer. Derfor kan en ha to like basseng i samme bygd, bygd av samme firma. Det ene skjer det ikke noe med, mens det andre får en frostskade.

Snø og frost

Overvintring av utendørs basseng i Norge er en større utfordring enn i varmere strøk. De store forskjellene er frosten og tyngden av snø.

Frost

Når vann fryser, utvider det seg (faktisk opp mot 10 %). Denne utvidelsen skjer med enorme krefter (se bare hvordan enkelte veier ser ut om våren av telehiv). Dersom vannet er innestengt i en lukket beholder, sprenger det beholderen for å få mulighet til å utvide seg. Slik sprenging kan skje med filtertanken, filterpumpen, skimmeren, varmepumpen osv. Alle lukkede beholdere som det står vann i, risikerer å fryse. For å unngå frostsprengning, må du enten tømme beholderne for vann, eller du må sørge for at de står i et rom som holdes frostfritt.

Vann i rørene om vinteren kan være en utfordring, men det er en utfordring det ikke er lett å gjøre noe med. Det er vanskelig/umulig å legge røropplegget på en slik måte at det er realistisk å få tømt rørene helt for vann. Derfor bruker vi alltid rør som tåler frost (gjelder utendørs). Vi bryr oss deretter ikke om at det er vann i rørene, og vi har svært få skader på rør grunnet frost.

Skader på grunn av frostsprengning gir ikke rett til reklamasjon!

Snøtyngden

Når det er vann i bassenget, har du som eier et krav om å sikre bassenget slik at ikke mennesker eller dyr drukner. Dette kan gjøres med sikkerhetstrekk, overbygg eller med inngjerding.

De fleste har et sikkerhetstrekk eller overbygg. Problemet er bare at «sommerløsningene» er laget med tanke på at de skal være enkle å ta på og av, ellers blir de ikke brukt (og det gir en falsk trygghet). Sommertrekkene er konstruert for å tåle vekten av en person eller et mindre dyr som forviller seg ut på trekket. Da snakker vi om en vekt på i overkant av 100 kg.

Med snø på trekket kan en fort komme opp i 150 kg pr kvadratmeter, og litt multiplikasjon gir da fort 4,8 tonn på trekket eller overbygget til et basseng på 4 x 8 m. En slik vekt er det ikke konstruert for! 4 x 8 m = 32 m² x 150 kg = 4.800 kg = 4,8 tonn.

Alternativ tildekking av basseng

Stålplater

Med stålplater mener vi plater med «høye bølger» som tåler snølast. Finnes i forskjellige platetykkelser og bølgehøyder. Selges av byggevarebutikker, og de hjelper deg med å finne riktig plate avhengig av bredden på ditt basseng og snølast-krav i området. Dette er den absolutt beste og sikreste måten å sikre bassenget, men den har jo den ulempen at platene må lagres et eller annet sted når de ikke er i bruk (og de veier 50 – 70 kg). Fordelen er at de gir en regn-tett tildekking. Hvis tildekkingen er regn-tett, bevarer du samme vannstand som du tappet ned til da du «parkerte» bassenget.

Skin Freeze vinterpresenning

Skin Freeze vinterpresenning er en kraftig presenning som strekkes opp over bassenget med strikker rundt alle kantene. Når det kommer snø på presenningen, gir strikken seg noe, slik at presenningen presses ned til den enten møter vannet i bassenget eller isen dersom vannet er fryst. Begge deler utligner vekten.

Vinterpresseningen må ha perforeringer for at det ikke skal samle seg en «innsjø» oppå presenningen. Dette gjør at det ikke går å holde en nedsenket vannstand gjennom hele vinteren (fylles opp av regn). Resultatet er vann i skimmeren som kan frost-sprenge denne. Derfor må du gjøre to ting med skimmeren; skru løs lensepluggen i bunnen av skimmeren (utgangen ved siden av rørtilkoblingen). Dette gjør at vann som kommer inn i skimmeren renner ut i grunnen. I tillegg anbefaler vi at du legger en «frost-absorbator» i skimmeren. En frost-absorbator er en pose med myke isoporbiter. Når denne posen ligger i skimmeren, vil den absorbere eventuell frost-sprengning istedenfor at skimmeren sprenges.

Overbygg til ditt basseng

Skyvbare overbygg

Med skyvbare overbygg mener vi overbygg som går på skinner og som kan skyves bort fra bassenget. Dette er en fantastisk løsning som sikring av bassenget om sommeren.

MEN en ganske mye mer diskutabelt som løsning om vinteren. Grunnen til at det er diskutabelt, er at denne typen overbygg egentlig ikke er dimensjonert for mye snø.

Basseng AS frarår å bruke overbyggene som vintersikring, da skader som oppstår pga vinter (snø, is etc.) ikke dekkes av garantien.

Våre overbygg er testet for minst 45 kg snø pr m². Problemet er bare at våt snø kan veie hele 400 kg pr kubikkmeter (1 m snødybde), og da er 45 kg/m² ikke mer enn ca 15 cm med snø. 15 cm er ikke mer enn det som kan komme på en natt mens du sover, for ikke å snakke om hvis du er borte en hel helg og det snør.

Hvorfor er overbygg som andre firma selger så mye sterkere enn de Basseng AS selger? Sannheten er at ingen overbygg på det norske markedet er vesentlig sterkere enn våre. Du må bare legge merke til hva leverandørene skriver med store bokstaver, og hva som står med litt mindre. Med den lille skriften står det at du må måke hvis det blir mye snø. En klarer måte å skyve ansvaret for en kollaps over på deg, finnes ikke. Selvsagt er det din skyld hvis det bryter sammen av snø, – det står jo at du måtte måke!!! Å ja, glemte at noen skryter på seg forsterkede profiler. Javel, hvorfor er det da behov for den lille skriften?!

Snø er mye tyngre enn du tror.

Tørr nysnø veier ca 100 kg/m³ (altså pr kvadratmeter ved snødybde 1 m)
Gammel snø ca 250 kg/m³ (altså pr kvadratmeter ved snødybde 1 m)
Våt snø ca 400 kg/m³ (altså pr kvadratmeter ved snødybde 1 m)

Si at du har ca 40 cm med våt snø på taket av overbygget ditt, og at overbygget er 4 x 8 m stort.
Da blir vekten på taket 4 x 8 m =32 m² x (400 x 0,4) kg = 5120 kg = 5,1 tonn
Og som dere vet, har deler av landet fått opptil 40 cm våt snø på ganske kort tid, i alle fall på en helg. Ville du parkert 3 middels store bilder på taket av et overbygg når du ser tykkelsen på profilene? Det er en tilsvarende vekt vi snakker om med 40 cm våt snø.

Når et overbygg kollapser under snølasten, ødelegger det som regel også selve bassenget (profilene brekker og kjøres inn i bassenget). Vi har sett triste bilder av slike skader på overbygg levert med påstanden «tåler snø».

Overvintring av basseng

En av de vanligste feilene som begås når en skal ”parkere” bassenget for vinteren, er at en slutter å klore/behandle vannet i bassenget mens det enda er varmt. Da får du en oppblomstring av alger før bassenget ”går til ro” for vinteren. Altså, selv om du slutter å bade, så fortsett å kjøre filteret daglig og å behandle vannet. Dette bør du gjøre helt til temperaturen har sunket ned mot 10 °C (i alle fall til under 15 °C). Selvsagt kan du redusere klormengden i forhold til det vanlige, og du kan også kjøre filteret vesentlig kortere tid enn normalt i denne nedkjølingsperioden.

Når temperaturen har sunket til ca. 10 °C, tilsetter du litt ekstra klor (halv dose av vanlig sjokk-kloring) og overvintringsmiddel. For at dette skal blande seg godt i alle kriker og kroker, bør filteret kjøres en halvtime etter at kjemien er tilsatt. Overvintringsmiddelet inneholder mest algemiddel, men er også kalkstabiliserende og hjelper til å stabilisere pH-verdien på et «lavt» nivå.

Overvintringsmiddelet inneholder ingen stoffer som forhindrer at vannet fryser, slik mange tror.

Overvintre bassenget MED eller UTEN vann:

Alle basseng som er utstyrt med en prefabrikkert liner, må overvintres med vann. Grunnen til dette, er at lineren mister fasongen og elastisitet dersom bassenget står tomt over tid. Etter noen vintre uten vann, risikerer du at lineren revner når du fyller vann om våren, istedenfor å strekke seg. Armert liner som er sveiset på stedet, tåler at bassenget står tomt om vinteren. Flislagte basseng kan også overvintres uten vann. Det er da viktig at det er helt tomt, og at det forblir tomt og ikke fylles halvveis opp av vann som kan fryse. Se eget avsnitt om denne typen basseng.

NB!! Hvis du skal overvintre et basseng uten vann, må du forvisse deg om at bassenget står på telefri grunn. Når det ikke er vann i bassenget, virker frosten fra bunnen av bassenget og nedover. Vi har sett eksempler på at basseng som er forsøkt overvintret på denne måten har blitt løftet mange centimeter av telen. Det var leire under bassenget.

Dette må du passe på med alle typer basseng:

Skimmeren kan lett fryse i stykker hvis det står vann i den. Hvis du har en «regntett» tildekking, f.eks. stålplater, kan du tappe ned vannet til like under skimmeren. Hvis du ikke har «regntett» tildekking, må du være obs på at regnet hever vannstanden igjen. På stålplatebasseng unngås vann i skimmeren ved å skru av slangen til returdysa. Da vil vannstanden ikke kunne overstige nivået på returdysa, som er lavere enn skimmeren.

Thermopool og glassfiberbasseng leveres med skimmere med to utløp i bunnen. Det ene utløpet kobles det rør til som går til renseanlegget. Det andre utløpet er en «vinterplugg» som kan skrus ut slik at eventuelt vann i skimmeren renner ut i dreneringen rundt bassenget. Denne «pluggen» må løsnes når bassenget klargjøres for vinteren. I tillegg til å fjerne vinterpluggen, anbefaler vi at du legger en «ekspansjons-absorberende» pute i skimmeren. Med en «ekspansjons-absorberende» pute mener vi en pose fylt med isoporbiter (slike som fyller esker ved forsendelse). Det bør være et lodd i bunnen av posen i form av en stein eller noe som gjør at posen ikke flyter opp. Hvis det kommer vann i skimmeren, og vannet mot formodning ikke renner ut gjennom drens-avløpet, vil isoporen i denne posen ta opp ekspansjonen av isen isteden for at skimmeren sprekker.

Før du dekker til bassenget, skal det være rengjort og fritt for løv og annen skitt. Hvis dette blir liggende i bassenget hele vinteren, kan du få flekker på lineren eller glassfiberen som ikke lar seg fjerne. Klorflyteren må også fjernes.

Filteranlegg og utsyr kan fryse i stykker. Tøm alle delene for vann, eller pass på at de står frostfritt. Både filtertanken og filterpumpen har lenseplugger i bunnen som kan skrus ut for lensing (ikke mist pluggen i løpet av vinteren! Forfilteret til sirkulasjonspumpa er en grei plass å legge pluggene). På noe av utstyret må du skru løs rørtilkobling (unionen) slik at vannet renner ut. Dette gjelder UV-lys og cella til saltvanns klorgenerator. Husk å tømme jetstream-pumpen også. Den har også en lenseplugg.

Husk å tømme varmepumpa for vann. Noen av dem har egen lenseplugg, mens på andre må du løsne unionen på rørene inn og ut av pumpa.

Still 6-veisventilen i vinterposisjon. Vinterposisjonen er ikke navngitt på alle 6-veisventiler, men som regel så er det markert et punkt mellom to vanlige hakk. I vinterposisjon er alle kammerne i ventilen åpne slik at den ikke står med vann (reduserer faren for frostsprengning). I tillegg er alle pakninger uten belastning, slik at de ikke blir unødvendig deformerte.

Spesielt for de forskjellige typene basseng

 Prefabrikkerte stålplatebasseng, f.eks. Atlantis

Stålplatebasseng må alltid overvintres med vann. Konstruksjonen er slik at de kan klappe sammen dersom de står tomme. Det er vanntrykket som holder veggen oppe. Disse bassengene er dessuten alltid utstyrt med liner, og det er i seg selv en grunn til at de må stå med vann.

På stålplatebasseng mener vi at den enkleste måten å holde en lav vannstand, er å skru av slangen på returdysen og la bassenget stå med denne vannstanden. Man må ikke la det være så lite vann i et stålplatebasseng om vinteren at det bunnfryser. Når våren da kommer, smelter vannet på overflaten om dagen, renner ned på sidene langs veggen og forårsaker frostsprengning når det igjen blir kaldt på natta, millimeter for millimeter, natt for natt. Vi har sett stålplatebasseng hvor den nederste halvmeteren buler ut inntil 5 – 6 cm i tønnefasong. Da er bassenget ødelagt. Hvis du får rift i duken (lineren) slik at du ikke greier å holde høy vannstand, må du pumpe ut alt vannet og stive av veggen med trematerialer til du igjen kan lappe og fylle bassenget.

Det er derfor viktig å la bassenget overvintre med vannstand som beskrevet øverst.

Støpte basseng

Et støpt basseng skal som regel overvintres med vann. Alle basseng med ferdig sveiset liner, må stå med vann om vinteren. Dette skyldes at lineren i utgangspunktet er laget noen få prosent for liten. Når man fyller vann i bassenget, gjør vekten av vannet at lineren blir presset utover og blir slett. Når lineren er ny, er den elastisk og da tåler den denne strekkingen godt. Etter noen år blir den mindre elastisk og kan revne istedenfor å strekke seg. Derfor skal et støpt basseng med ferdig sveiset liner alltid overvintres med vann.

Basseng som er kledd med liner som er sveiset på stedet (armert liner), kan tømmes for vann om vinteren, men man må da forvisse seg om at bassenget er fundamentert og bygget på en slik måte at telen ikke løfter bassenget. Når det ikke er vann i bassenget, begynner telen fra bunnen av bassenget (1,5 m under terreng) og arbeider seg videre nedover.

Fliselagte basseng kan også tømmes, men igjen må man ta samme hensyn som over når det gjelder telehiv. Hvis man har fliser i bassenget og velger å overvintre med vann, anbefaler vi at man benytter en kjede av luft-fylte bøyer som ligger og flyter i vannskorpa. Disse vil ta av for den frostsprengningen man ellers kan oppleve.

Noen velger å overvintre flislagte basseng med vannet frostfritt og bassenget i drift hele vinteren, 5 -7 grader. Da må sirkulasjonen kjøres hele døgnet slik at det ikke fryser i rørene

Glassfiberbasseng

Et glassfiberbasseng overvintres normalt med vann, men hvis det er installert på riktig måte kan en også overvintre det tomt. Det en må passe på, er det som tidligere er sagt om telehiv og også at massene på siden av bassenget er drenerende.

Hvis det er fare for høyt grunnvann der bassenget står, må det alltid være vann i det, ellers kan det flyte opp som en kork. Oppdriften er som kjent lik vekten av fortrengt vannmasse, altså mange tonn oppdrift.

La bassenget være i drift hele vinteren?

Vi har noen basseng som blir overvintret med en temperatur på ca. 7 grader og i drift hele vinteren. Vi har kjørt måling på denne løsningen, og et basseng på 4 x 10 m med overbygg, kostet ca. kr 4000 i strømutgift (varmekolbe). Hadde det vært en split varmepumpe, ville denne kostnaden i alle fall vært halvert. Kanskje en løsning for deg?

 

 

 

 

Bruk nødvendig mengde kjemi, – hverken mer eller mindre.

For at et basseng skal ha krystallklart og sunt vann, må en bruke litt kjemi. Kunsten er å bruke akkurat passelige mengder. Hverken badende eller miljøet har godt av for mye kjemi, men det kan være like uheldig å bruke for lite.

Ofte er folk mest opptatt av at vannet er klart og rent; Og ja, det er viktig nok det hvis det skal være innbydende å bade. Men det er minst like viktig at det er sunt, altså fritt for skadelige bakterier. Vi anbefaler derfor alle å bruke litt tid på å lese seg opp på dette temaet.

Når det gjelder nivåer av kjemi vannet, så oppgir vi dette i «ppm» som står for «parts pr million». Det er det samme som mg/liter, men vi holder oss til den engelske betegnelsen fordi de fleste måleinstrumenter viser det. 1 ppm = 1 mg/l

Vi oppgir som regel dosering i mengde pr 10 m³= 10.000 liter

Oppbevar kjemikalier trygt

Alle kjemikalier til basseng skal oppbevares barnesikkert! I konsentrert form er de fleste av disse kjemikaliene etsende og farlige. Oppbevar kjemien i originalemballasjen og godt lukket. Oppbevares frostfritt og i skygge.

Bland aldri kjemikalier i konsentrert form med hverandre.

Syrer (f.eks. pH-minus ) og klor utvikler farlige gasser hvis de kommer i kontakt med hverandre. Oppbevar dem adskilt.

Desinfiserende kjemikalier

Sjokk-klor granulat (56 % aktivt organisk klor, stabilisert og pH-nøytral)

 

Sjokk-klor brukes til å gi bassenget en «overdose» klor som har til hensikt å drepe bakterier før bassenget tas i bruk for sesongen og før vinterstenging.

En kan også sjokk-klore når en trenger et «skippertak» for å komme i balanse når en har slurvet med vedlikeholdet og det begynner å gro alger. Hvis en har hatt ekstrem badebelasting, f.eks. klassen på besøk, kan det være lurt å sjokk-klore etter seansen.

Viktig: la eventuell bobleduk (thermoduk) være av bassenget 4 -5 timer etter sjokk-kloring. Den høye klorverdien kan «suge» luften ut av boblene og ødelegge bobleduken (skyldes en prosess som kalles osmose). Dette gir ikke grunnlag for reklamasjon.

Legg inn en 12 timers «badepause» etter en sjokk-kloring. Dette fordi det ikke er sunt å bade med så høye klorkonsentrasjoner som det blir ved denne behandlingen. Vi anbefaler at en helst sjokk-klorer om natten. Hvis en sjokk-klorer om dagen, kan solen bryte ned kloren før den har fått tid til å utrette det den skal.

En tilsetter sjokk-kloren ved å løse den opp i en bøtte med lunkent vann før en tømmer den i bassenget foran returdysen. Tøm ¼ av oppløsningen direkte i skimmeren slik at du får en skikkelig desinfeksjon av filteranlegget (mens sirkulasjonspumpa sviver). NB. Hvis kloren faller uoppløst til bunnen i bassenget, vil den bleke lineren.

Dosering: 80 – 100 gram pr 10 m³

Langtidsklor med multifunksjon (87 % aktivt klor, pH-nøytral og uten kalk)

Multifunksjonstablettene er store 200 grams «pukker» som inneholder en type klor som løser seg sakte opp. I begrepet multifunksjon ligger det at de i tillegg til klor også inneholder litt algemiddel og litt flokkingmiddel, altså en trippel rensefunksjon.

Dosering: ca 1 tablett pr 25-40 m³ hver 5-7 dager. Tabletten kan legges i skimmerkurven eller i en doseringsflyter. Husk at det er størrelsen på «pukken» som bestemmer hvor mye klor den avgir, ikke antallet. Vi erfarer ofte at folk venter for lenge med å legg i ny tablett.

 

Flytende klor (Natriumhypokloritt)

 

Flytende klor brukes når en har en doseringspumpe som tilsetter klor automatisk. Med dette systemet måler apparatet klornivået i vannet og tilsetter klor etter behov. Helt automatisk m.a.o. Flytende klor er datovare og bør ikke kjøpe inn for mer enn ett år frem i tid.

Chlorilong Ultimate

Chlorilong Ultimate er en litt spesiell klor-tablett som er utviklet av Bayrol. Den legges i skimmeren (alltid) og har én del som løser seg hurtig opp og renser filterkretsløpet. Resten av tabletten løser seg sakte opp og inneholder også flokkingmiddel og en hardhetsstabilisator.
Dosering: En tablett pr 25 m³ vann og varer i 7 – 10 dager

Aktivt Oksygen som er alternativ til klor

Som et alternativ til klor, kan en bruke Aktivt Oksygen som bakteriedrepende kjemi. Aktivt oksygen er nok litt mindre effektivt enn klor, men det fine er at en kan veksle det med klor når en trenger litt mer «krutt». Aktivt oksygen finnes i flytende form og som granulat, dog med to forskjellige virkestoffer.

Flytende Aktivt Oksygen (hydrogenperoksid) kan etter 2016 bare selges i konsentrasjoner under 12 %, da sterkere blanding kan brukes til å lage bomber. I så svak konsentrasjon faller denne løsningen relativt dyr, for det er tross alt 88 % som må fraktes rundt. Men flytende Aktivt Oksygen finnes, og en kan bruke en dosator for å tilsette den til bassenget.

Aktivt Oksygen granulat må en tilsette manuelt en gang pr uke. Det aktive stoffet forsvinner ganske fort, så ved mye bading bør en gjøre en oppfrisking med f.eks halv dose midt i uka.

Soft&Easy (Aktivt Oksygen granulat fra Bayrol)

Soft&Easy er en patentert løsning for Aktivt Oksygen fra Bayrol. Koster litt mer enn billigste løsning, men vi får veldig gode tilbakemeldinger om resultatet. Kommer i porsjonsposer som er laget for basseng på 20 – 30 m³. Bruk eventuelt to doser ved større basseng. Tilsettes en gang pr uke.

Justerende kjemikalier.

Det er viktig å holde pH-en innenfor verdiene 7,0 – 7,4 ppm. Både for høye og for lav pH har negativ effekt på utstyr og badende. Noen steder vil du se at verdiene 7,2 – 7,6 nevnes som ideelle. Dette er de verdiene de opererer med i USA, og det skyldes at de i mange stater har så mye kalk i vannet at de har problemer med å holde lavere verdier enn dette. I Norge er 7,0 – 7,4 det vi vil anbefale.

pH 7,0 er nøytralt vann

pH-Minus Granulat

pH-minus er et surt granulat som brukes til å senke pH-en. Blandes ut i en bøtte med lunkent vann og spres i bassenget. Hvis avviket er stort i forhold til det som er ønskelig, ta justeringen i flere omganger. Det må gå minst 2 timer etter tilsetting før du kan stole på målinger.

Doseringen vil avhenge av hardheten i vannet, men 100 g / 10 m³ vil for de fleste senke pH-en med 0,1 enhet.

pH-hever

pH-hever et alkalisk granulat som brukes til å heve pH-en. Blandes ut i en bøtte med lunkent vann og spres i bassenget.

Hvis avviket er stort i forhold til det som er ønskelig, ta justeringen i flere omganger. Det må gå minst 2 timer etter tilsetting før du kan stole på målinger.

Doseringen vil avhenge av hardheten i vannet, men 100 g / 10 m³ vil for de fleste heve pH-en med 0,1 enhet.

Flokkingmiddel:

De minste partiklene som gjør vannet uklart (ses f.eks. i lysstrålene om kvelden), er så små at de ikke lar seg filtrere bort, selv av de beste filterne. Ved å benytte et flokkingmiddel, oppnår du at disse, hver for seg usynlige partiklene, klumper seg sammen. De vil deretter legge seg på bunnen i bassenget, eller bli fanget opp av filteret. (Det som legger seg på bunnen, kan suges opp med en bunnsuger).

Flokkingmiddel finnes i flytende form, og som en «patron» som legges i skimmeren. Flytende form gir mest umiddelbar effekt, mens patronen gir mer en vedlikeholdsdose. I klor multifunksjonstabletter er flokkingmiddel et av virkestoffene.

Dosering: 0,5 – 1,0 dl Flockfix til 10 m³vann. Blandes i en bøtte og fordeles i bassenget med sirkulasjonspumpa i gang. Tilbakespyl så filteret (backwash) etter 3 – 4 dager. Som oftes må en også bunnsuge en del partikler som faller til bunnen.

Algemiddel:

Algemiddel er et flytende produkt som benyttes til å redusere faren for algeoppblomstring. Basseng AS anbefaler ikke algemiddel hvis du først har fått en algeoppblomstring, da mener vi at sjokk-kloring er mer effektivt. Algemiddel er derimot anbefalt som et supplement når du bruker Aktivt Oksygen som rensemetode.

I klor multifunksjonstabletter, er en av komponentene algemiddel.

Dosering: 1 – 2 dl / 10 m³, eller en patron i skimmeren.

Kalsium Klorid flakes (Kalk pluss)

Pulver som hever kalkinnholdet i vannet. Ideell verdi er 250 – 450 ppm, minimum 150 ppm.

Dosering: 140 gr/10 m³ hever klorinnholdet med 10 ppm. Blandes ut i en bøtte og fordeles i bassenget med sirkulasjonen i gang.

Alka pluss

Et pulver som hever alkaliniteten. Ideell alkalinitet er 80 – 120 ppm. Alkalinitene skal en ha litt kontroll på fordi det kan påvirke pH-verdien hvis den er mye feil.

Dosering: 180 g /10 m³ hever alkaliniteten med 10 ppm. Blandes ut i en bøtte og fordeles i bassenget med sirkulasjonen i gang.

Diverse kjemi

Anti klor, Natriumtiosulfat.

Oftere og oftere ser vi at kommuner av miljøhensyn ikke tillater å slippe klorvann ut i naturen eller til og med i overflateavløp.

Hvis det er tilfelle, kan du sette på et apparat på tømmeslangen som nøytraliserer kloren før den slippes ut. Det er stoffet Natriumtiosulfat som gjør jobben, og et enkelt apparat som tilfører det i nødvendig mengde.

Metal Magic

Noen har mye metall i vannet. Særlig forekommer dette når folk har egen brønn eller borehull. Av og til oppleves det bl.a. at vannet blir brunt bare minutter etter at en sjokk-klorer. Da er det rett og slett de mikroskopiske metallbitene som ruster og sveller. En kan også oppleve at det danner seg brunt belegg på liner og fliser.

Metal Magic er et flytende stoff som tilsettes vannet og som er effektivt på å fjerne dette metallet. En god dose flokkingmiddel vil også hjelpe til.

Rengjøringsmidler

Det er veldig viktig at du aldri bruker såper eller rengjøringsmidler som ikke er beregnet på basseng. Både linerbasseng og glassfiberbasseng kan bli ødelagt av det. Det kan også være midler i produktene som ikke er greit å få i badevannet.

Randrengjøring (av furu-ekstrakt)

I vannskorpa blir bassenget ofte ekstra skittent. I dette feltet fester det seg skitt, mest fettstoffer, som stammer fra sminke, sololje, deodoranter og lignende. For å fjerne dette er det derfor viktig å bruke et vaskemiddel som er effektivt til å fjerne fett.

Vannlinjen vaskes regelmessig med en randrengjøring. Viktig å gjøre det regelmessig så ikke skitten fester seg for godt. Ta randrengjøringen ufortynnet på en svamp og vask. Bruk eventuelt en bassengbørste, men aldri en gryteskrubb (svamp med skrubbeside / Scotchbrite). Randrengjøring kan brukes til rengjøring av hele bassenget, men da gjerne fortynnet i en bøtte.

En liner er innsatt med stoffer som gjør den motstandsdyktig mot UV-stråler. Bruker du feil såpe, kan du ødelegge dette belegget, og lineren blir nedbrutt av solen og blir ru. Da fester skitten seg virkelig, og lineren er i prinsippet ødelagt. En slik skade gir ikke grunnlag for reklamasjon da det er en brukerfeil. BRUK DERFOR ALDRI SÅPER SOM IKKE ER BEREGNET PÅ BASSENG.

Grunn-rengjøring (alkalisk)

Alkaliske rengjøringsmidler er best egnet på fettstoffer og organisk skitt .

Grunn-rengjøring (sur)

Hvis du mistenker at skitten i bassenget skyldes metaller (mineraler), er et surt rengjøringsmiddel det rette. Mineralene etterlater ofte brun-svarte skjolder.

Flytende eller faste kjemikalier

Flytende kjemikalier er ikke stabile på samme måte som de faste, og de er derfor i langt større grad «ferskvare». Desinfiserende flytende kjemikalier anbefaler vi at du bare kjøper inn det du trenger for en sesong. Dessuten er flytende kjemikalier alltid mer etsende og aggressive hvis en er uheldig å søle dem.

 

 

Hvordan sikre et basseng mot drukning?

I Norge er reglene slik at eieren av bassenget er den som er ansvarlig for å sikre bassenget. Utfordringen kan likevel være at det ikke fremgår av norske regler hva som skal til for at en skal kunne kalle bassenget sikret. Basseng AS har derfor valgt å bare selge utstyr som er godkjent etter den franske normen NF P 90-308, som er veldig spesifikk på hva som skal til. Vi anser dette regelverket for å være det strengeste i Europa.

Basseng AS tilbyr flere alternativ for å sikre bassenget.

I vårt sortiment finner du mange forskjellige løsninger for å sikre bassenget mot drukning.

La oss nevne det stikkordsmessig:

• Rollsafe, presenning med tverrgående rør, mange varianter
• Lamelltrekk, mange varianter
• Overbygg, mange varianter

ENKEL BRUK er det viktigste når du skal vurdere type sikring.

Det hjelper ikke å ha en type sikring som er så tungvint i bruk at den ikke blir brukt. Det gir bare en falsk trygghet. Det må være en oppgave for en person å sikre bassenget, og det må kunne skje veldig fort.

Rollsafe er kort fortalt en kraftig presenning som er forsterket med rør av aluminium på tvers. Trekket rulles av bassenget ved at man sveiver på en stang med utveksling (som en markisesveiv). Samtidig rulles et bånd inn i rullen. Når man skal legge på trekket, igjen drar man bare i båndet. Trekket betjenes normalt greit av én person opp til en størrelse på 50 m² (inkl. overmål).

Manuelt og rimelig, – men godt:

Javel, løsningen er manuell og rimelig, men den er likevel god. En av de største fordelene er at trekket ligger helt nede på kanten av bassenget og tetter helt mot at blader og rusk kan komme i svømmebassenget.

Energibesparende:

Rollsafe legger seg som et tett lokk over bassenget, og det stopper derfor veldig effektivt fordampningen. Som kjent er det fordampningen som står for det største energitapet i et basseng, så det å stoppe den er viktig.

Det er stanset ut huller i presenningen mellom rørene slik at regnvann kan renne gjennom. Ellers hadde det blitt en innsjø på trekket som hadde gjort det tungt å betjene når det regner.

Rollsafe spennes opp på hver kortside av bassenget.

Våre lamelltrekk til basseng er alltid godkjente etter den franske normen NF P 90-308

I Norge er reglene slik at eieren av bassenget er den som er ansvarlig for å sikre bassenget.

Utfordringen kan likevel være at det ikke fremgår av norske regler hva som skal til for at en skal kunne kalle bassenget sikret. Basseng AS har derfor valgt å bare selge utstyr som er godkjent etter den franske normen NF P 90-308, som er veldig spesifikk på hva som skal til. Vi anser dette regelverket for å være det strengeste i Europa.

Lamelltrekk Above Ground

Dette er lamelltrekk som du monterer på kanten av bassenget. Kort fortalt har disse lamelltrekkene alle de gode egenskapene til lamelltrekk, men er litt mer synlige enn de nedsenkede. Til gjengjeld koster de alltid en del mindre.

Lamelltrekk above ground er meget enkelt i bruk, særlig i motorisert versjon, som også er fullautomatisert med motor som programmeres for start og stopp. Hvis du likevel vil starte med en rimelig løsning, uten å gi fra deg fremtidige muligheter, kan du velge en manuell versjon som senere kan motoriseres.

Lamelltrekk Nedsenket og motorisert

Nedsenket lamelltrekk er den diskret og estetisk fine versjonen av lamelltrekk. Alt det tekniske ligger gjemt nede i vannet, og en ser bare selve trekket på vannflaten. Også når trekket er rullet inn, er det skjult.

Nedsenket motorisert lamelltrekk er fullautomatisert med motor som programmeres for start og stopp. Må integreres i selve bassenget, enten med en permanent skillevegg, eller med en lettvegg av forsterket PVC.

Lamelltrekkene kan brukes utendørs så vel som innendørs. Og kan også monteres på eksisterende basseng.

Få en oversikt over hva som trengs av elektriske installasjoner til bassenget

Når det gjelder strøm til basseng, så er det viktig å være klar over at det ikke er lov å bruke utstyr på 230 V i direkte tilknytning til bassenget. Dette fordi 230 V og vann er en farlig kombinasjon hvis det skulle oppstå en overledning i et apparat. Alt utstyr som brukes på og i bassenget, må være transformert ned til 12 V eller 24 V. Dette gjelder utstyr som kommer så nær bassenget at en kan berøre både vannet i bassenget og apparatet. I teknisk rom kan en benytte 230 V og også til varmepumpa.

Behovet for strøm til bassenget, avhenger selvsagt helt av hvilket utstyr du har. Svært ofte ender vi imidlertid opp med å anbefale følgende:

• Hvis varmepumpe; som regel en kurs på 16 A/230 V/en-fas til denne alene. Hvis bassenget er over 4,5 x 9 m kan det være aktuelt med en varmepumpe som krever kraftigere kurs, og hvis bassenget er spesielt stort, av og til 400 V/3-fas
• Hvis motstrøm/jetstream: den motstrømmen vi normalt selger, krever en kurs på 16 A/230 V/en-fas. Vi har også en kraftigere pumpe som krever 400 V/3-fas som kan leveres på forespørsel.
• Så pleier vi å anbefale en kurs på 16 A/230 V/en-fas «til resten». «Resten» er:
  • sirkulasjonspumpe til renseanlegget (300 – 1500 W)
  • Apparat for desinfisering (uansett type, 100 – 200 W).
  • Lys; nå som regel LED (under 100 W)
  • Motor til lamelltrekk (ca 200 W)

Ordbok og informasjon om utstyret på og rundt bassenget

Veldig mange av våre kunder skal sette seg inn i dette med basseng for første gang. Da kan det virke overveldende med alle de rare navnene og begrepene som brukes om utstyret i og rundt bassenget. Mange av navnene kommer dessuten fra engelsk, men brukes likevel i Norge, i mangel av en anerkjente fornorskninger.

Hvis du kjøper komplett bassengpakke av oss, vil du ha et begrenset behov å sette seg inn i alle disse uttrykkene, da vi holder rede på det for deg. Men vår kundegruppe er mangfoldig, og noen vil til bunns i tingene, særlig hvis de skal prosjektere sitt eget basseng.

Filterkretsløpet

I et basseng går vannet i et evig lukket kretsløp. Det går i rør fra bassenget til renseanlegget og tilbake til bassenget. I det følgende beskriver vi de komponentene som alltid finnes i dette kretsløpet, men også de som kan settes inn som tilleggsutstyr.

I private basseng brukes rørdimensjonene 50 mm, 63 mm og 75 mm, – utvendige mål. På stålplatebasseng og de minste laftebassengene brukes 38 mm slanger (innvendig mål), men disse kan ikke graves ned. Rørene som brukes til basseng, skiller seg fra f.eks. spa som bruker rør med amerikanske tommer. Det er viktig å holde seg til standard basseng-rør, fordi du ellers får problemer med kobling til utstyret som brukes i basseng.

I Norge er det vanskelig, for ikke å si umulig å anlegge et basseng på en slik måte at rørene mellom bassenget og teknisk rom kan tømmes for vann. Vi bruker derfor alltid en type fleksible rør som tåler frost. Inne i teknisk rom bruker vi stive rør, fordi det blir penest.

Skimmer:

En skimmer kalles også for «overflateavløp», og det beskriver ganske godt hva det er. Det er her vannet føres ut av bassenget og til renseanlegget. I skimmeren er det en grov-sil (nettingkurv) som samler opp skitt som eventuelt flyter på overflaten av bassenget (blader, hår, fettstoffer etter sminke og solkrem, etc.). Denne silen må rengjøres regelmessig. Det går an å kjøpe et ekstra fint nett som kan settes inn i skimmerkurven for å fange opp ganske fine partikler. Heter Skimmer Nett og anbefales.

En skimmer, koblet med 50 mm rør, sirkulerer maks 10 m³ med vann i timen. Vi regner at en bør ha en skimmer pr 25 m² overflate på bassenget. Ellers må en også passe på at summen av den vannmengden som skimmere og bunnavløp gir, er tilstrekkelig vannmengde for størrelsen på renseanlegget.

Innløpsdyse / returdyse:

En innløpsdyse /returdyse er et «rør» gjennom veggen hvor vannet kommer tilbake til bassenget etter å ha blitt renset. En innløpsdyse består av to deler, en «vegg-gjennomføring» og et «innløpsmunnstykke». Også innløpsdysene har begrenset kapasitet (7 -8 m³/t), og en må derfor ha flere av dem, avhengig av bassengets og renseanleggets størrelse.

Bunnavløp:

Bunnavløpet sitter som navnet sier, i bunnen. I motsetning til det mange tror, så kobles også bunnavløpet til filterkretsløpet. Hvis du skal tømme bassenget kan du altså pumpe vannet ut med sirkulasjonspumpen, – pumpe det ut og sende dit du måtte ønske. Under normal drift anbefaler vi at du har 30 % åpning på røret fra bunnavløpet og de resterende 70 % fra skimmerne. På den måten får du god rensing også i bunnsjiktet av bassenget. Hvis det er lamellbrønn i bassenget, må det være bunnavløp også i denne.

I bassenglandet Frankrike er bunnavløp påbudt, noe som indikerer hvor viktig den er.

Avløp (Waste)

Det vi kaller avløp, er noe som svært ofte blir glemt i planleggingsfasen av et basseng. Når en skal tilbakespyle filteret (backwash), gjøres dette med mye vann over kort tid. Vi bruker et 50 rør som vannet pumpes gjennom. Det må være mye vann for at sanden skal bli effektivt renset, men så mye vann svelges ikke unna i et vanlig gulvsluk (vannlåsen gjør at vannet slår opp igjen). En må derfor ha et rør på minst 50 mm som en kan lage en tett tilslutning til.

Ved tømming av bassenget er det også snakk om mye vann, men da kan en strupe en ventil slik at det kan skje over lenger tid.

Bunnsugerkobling:

Veldig ofte så kobler en slangen som brukes til å bunnsuge (støvsuge) bassenget direkte i skimmeren. Skimmeren sitter imidlertid som regel på kortveggen på bassenget, og en får derfor unødvendig lang slange for å kunne bunnsuge bassenget. For å unngå så lang slange, og for å forenkle bunnsugingen, setter vi ofte en bunnsugerkobling midt på langveggen, 30 cm fra toppen.

Collector:

Fra bassenget kommer det som regel flere rør; et eller flere fra skimmere, et eller to fra bunnavløp og en fra bunnsugerkobling. Alle disse rørene skal ende opp i ett rør inn til sirkulasjonspumpen. For å samle disse rørene på en enkel måte, bruker vi en «collector», et samlerør med 3 innganger og en utgang (kan ved behov forlenges til flere innganger).

Kuleventil:

En kuleventil er bare en krane som stenger og åpner når en vrir hendelen 90°

By-pas:

Som tidligere nevnt, er filterkretsløpet et lukket kretsløp hvor vannet kommer tilbake til filteret på nytt og på nytt for ny rensing. I dette kretsløpet ønsker en færrest mulig «flaskehalser» eller innsnevringer, da disse vil bremse gjennomstrømningen og derved filtreringen. Alt utstyr som en kobler inn, er i prinsippet en flaskehals eller en innsnevring; varmepumpe, varmeveksler, varmekolbe, saltvanns klorgenerator etc.

For å unngå at ALT vannet må gå gjennom dette utstyret, anbefaler vi en by-pass. Altså en rørkobling som er slik at det meste vannet går direkte i hovedrøret, mens en mindre mengde går via utstyret. Den ekstra sløyfa kan også stenges av, hvis f.eks. utstyret må på service. På den måten kan en fortsatt filtrere selv om tilleggsutstyret er på service.

Til varmepumpe anbefaler vi by-pass når renseanlegget sirkulerer 8 m³/t eller mer. Ved mindre renseanlegg enn det, blir vannstrømmen ikke så begrenset at det har praktisk betydning.

Teknisk rom:

I våre manualer snakker vi stadig om «teknisk rom». Det vi omtaler som teknisk rom er et rom/avlukke hvor alt det tekniske utstyret til bassenget settes. Den største komponenten av dette utstyret er filteret og sirkulasjonspumpa, men det kan også være diverse annet; et elektrisk kontrollskap, et apparat for kjemistyring, en varmeveksler eller en varmekolbe, en eller to dunker med kjemi. Vi får veldig ofte spørsmål om hvor stort dette rommet må være, og hvor det bør ligge etc. Bruker derfor litt plass på å beskrive det.

Ideelt sett bør det tekniske rommet være frostfritt, men det er ikke et must. Hvis det ikke er frostfritt må du bare være vesentlig mer omtenksom når du «parkerer» bassenget for vinteren. Da må alt utstyret tømmes for vann slik at det ikke fryser i stykker.

Det tekniske rommet må være tørt, og det er et forhold som det syndes mye mot. Det er alltid en del elektrisk utstyr til et basseng (og elektronikk), og dette er ikke glad i fuktig miljø; kontrollskap til filterstyring, kjemistyring, varmekolbe.

Det tekniske rommet kan godt ligge et godt stykke unna bassenget. 15 – 20 meter er ikke noe problem, men også lenger enn det hvis noen tilpasninger gjøres. En utfordring er at når vann renner langt i et rør, så bremses det av friksjonen mot veggene. Hvis avstanden blir for stor, risikerer en derfor at sirkulasjonen blir dårlig og at en følgelig får dårlig filtrering. Første tiltak er å gå opp en rørdimensjon hvis avstanden er stor. Er den spesielt stor, kan en også gå opp en størrelse på sirkulasjonspumpen. Husk at hvis det tekniske rommet ligger 20 meter fra bassenget, så går vannet det dobbelte av denne avstanden da det går tur / retur.

Renseanlegg:

Renseanlegget består normalt av tre deler; en sirkulasjonspumpe, en 6-veisventil og en filtertank med sand.

Sirkulasjonspumpen: er «hjertet» i filterkretsløpet (kalles også filterpumpe). Som navnet tilsier, er det sirkulasjonspumpa som pumper vannet gjennom filteret og tilbake til bassenget. Det er viktig at sirkulasjonspumpa er riktig dimensjonert i forhold til størrelsen på filteret og bassenget. basseng AS anbefaler at renseanlegget dimensjoneres slik at du får en omløpshastighet på 5 timer.   Med det menes at alt vannet i bassenget skal passere filteret på 5 timer.  Del vannmengden i bassenget med 5, og du har minimumskravet til filteret du trenger. Eksempel: 45 m³ vann : 5 = 9 m³ (minimum).

Når bassengene er små, blir ofte kravet til renseanlegget så små at sirkulasjonspumpa blir veldig liten til å bunnsuge bassenget med. Da bør du vurdere å legge ut litt ekstra og gå for et renseanlegg som er minimum 8 m³/t, selv om dette er over det tommelfingerregelen tilsier. Et renseanlegg kan vanskelig bli for stort hvis komponentene er riktig dimensjonert i forhold til hverandre. Det kan bare kjøres kortere periode og gjøre sammen jobben.

Sirkulasjonspumpe med variabel hastighet. De siste årene har det kommet pumper som kan variere hastigheten, og derved strømforbruket. Det kan være nyttig av flere grunner. Stor sirkulasjonshastighet er nyttig når en skal tilbakespyle sanden, men kan godt reduseres ved filtrering. Også ved drift av bassenget om vinteren er dette veldig nyttig, for da må vannet holdes i bevegelse hele tiden så det ikke fryser i rørene, men det trenger ikke være full fart og høyt strømforbruk.

6-veis-ventilen: fra sirkulasjonspumpa går vannet opp til 6-veis-ventilen. Det er med denne ventilen du bestemmer hvor vannet skal gå, og normal driftsposisjon er «filter». Se under «guide – rengjøring» om de seks forskjellige funksjonene og hvordan de brukes.

Sandfilteret: som navnet tilsier, er dette det stedet vannet blir renset, i alle fall mekanisk som vi kaller det.  Rensingen skjer ved at vannet strømmer gjennom veldig fin sand. Skitten som er i vannet blir stoppet av sanden. Se under «guide – rengjøring» om hvordan du renser sanden, «backwash».

Etter renseanlegget er vannet i prinsippet klart til å sendes tilbake til bassenget, men det er nå det eventuelt skal innom forskjellig utstyr som du måtte ha; oppvarming, kjemikontroll, UV-bestråling

Manometer:

Et eller annet sted på filteret eller på 6-veis ventilen, sitter det et manometer, en trykkmåler. Denne er nyttig på flere måter.

Når anlegget er nytt og sanden ren, kan det være lurt å merke av på manometeret med en tusj hva som er ditt normale driftstrykk. Vanligvis vil dette være et sted mellom 0,5 og 1,0 bar. På grunn av at hvert anlegg har forskjellig antall «hindringer» (bend, utstyr, rørlengde) i kretsløpet, har hvert anlegg forskjellig normaltrykk.  Avvik fra det normale driftstrykket indikerer noe:

Trykket stiger, den vanligste årsaken til dette er at det legger seg skitt fra bassengvannet oppå sanden, slik det skal. Skitten tetter for gjennomstrømningen av vann, og trykket stiger. Når trykket er 0,5 bar over normalen, – maks 1 bar, er det tid for å rense sanden (backwash). Etter backwash skal trykket falle til normalen igjen. Hvis trykket fortsatt er for høyt etter tilbakespyling av sanden, må du lete etter en hindring i rørsystemet fra filteret og ut til bassenget. Kan en ventil være delvis stengt?

Trykket er under normalen; Da er det vanligvis en hindring i vannforsyningen til sirkulasjonspumpa. Mye skitt i skimmerkurven eller i forfilteret til pumpa? En leke i røret, barn er barn…?

Trykket er ustabilt, pendler opp og ned; For lite vann i bassenget. Det suges inn luft i skimmeren. Sirkulasjonspumpa fungerer ikke når den suger luft, så du må fylle mer vann i bassenget.

Liner med utstyr

Liner:

Lineren (engelsk og uttales lainer) er den vannposen av PVC som gjør at bassenget blir vanntett. Lineren er laget på mål til det enkelte basseng, og finnes i flere farger. Linere finnes også i forskjellige kvaliteter:

Til stålplatebasseng leveres som regel linere på ca. 0,4 mm tykkelse. Realistisk levetid for disse er ca. 10 år, avhengig av vedlikehold etc.

Til støpte basseng har det vanligste frem til nå vært en liner med tykkelsen 0,75 mm. Realistisk levetid; 15 – 20 år.

Det går an å tilpasse disse linerne til innvendige trapper i bassenget.

Til laftebasseng leveres 0,75 mm.

Liner finnes også i en armert type på 1,5 mm. Denne typen liner må sveises av fagfolk på stedet (kan ikke prefabrikkeres) og blir derfor forholdsvis dyr. En armert liner kan du regne med varer 20 – 30 år.

Det som ødelegger flest linere, er overdosering av klor. Klor er veldig blekende, så først og fremst blir linerne bleket, men etter hvert kan de også bli sprø og ødelagte hvis den stadig utsettes for høye konsentrasjoner av klor.

De forskjellige linertypene har forskjellig anbefalt begrensning på temperaturen på bassengvannet. Se på beskrivelsen av typen hva som er anbefalt.

Opphengsprofil:

De lineren som kommer ferdig tilpasset det enkelte basseng, henges opp i en plastlist som sitter øverst på bassengveggen. Denne lista kalles opphengsprofil. Selve lineren har en påsveiset mothake som gjør det mulig å huke den fast i opphengsprofilen, og følgelig også mulig å bytte den når tiden er inne for det..

På stålplatebasseng legger en som regel bare lineren over kanten på stålplata (overlap).

Underduk:

Under lineren anbefaler vi at både bunnen og veggene «tapetseres» med en «underduk». Underduken har flere funksjoner: jevner ut små ujevnheter i underlaget, gjør at ikke lineren kommer i kontakt med uønskede stoffer i betongen og hindrer algevekst under lineren. Noen underduker er innsatt med algedrepende midler, mens andre må sprøytes etter montering. Den vi bruker er spesielt kraftig, men må sprøytes med en algegift vi leverer.

Diverse mulig tilleggsutstyr

Oppvarming:

Det finnes flere metoder for å varme opp badevannet til en behagelig badetemperatur:

Elektrisk varmekolbe:

En varmekolbe er forholdsvis rimelig, men de er til gjengjeld ganske dyre i drift. En varmekolbe er i prinsippet et rør med innlagte elektriske
varmetråder som vannet passerer. Kobles inn i vannkretsløpet, etter filteret. Må kobles av elektriker, og krever ofte ekstra investering i større sikring og oppgradert elektrisk anlegg. Varmekolber finnes i 3, 6, 9, 12 eller 18 kW. Finnes i både 230 V og 380 V. Snakk med din elektriker før du kjøper dette produktet. Ofte blir de ekstra kostnadene på å oppgradere det elektriske anlegget så høye at det svarer seg å kjøpe en varmepumpe som bare krever en enfaset 16 ampers kurs (hvis bassenget er over 4,5 x 9 m er behovet større).

Varmeveksler:

En varmeveksler brukes når du allerede har varmekilden og bare trenger å koble bassenget til denne. To typiske eksempler på slike varmekilder er sentralfyring eller varmepumpe med fjell/jordvarme. En varmeveksler produserer ikke varme selv, den bare overfører varmen fra annen varmekilde til bassengvannet.
Dimensjoneringen av varmeveksleren er avhengig av temperaturen på vannet fra varmekilden og størrelsen på bassenget.

Varmepumpe luft-til-vann:

I dag har varmepumpe luf-vann blitt helt dominerende når det gjelder å varme basseng. Ja, noen synes at de kan være litt dyre i innkjøp, så er de til gjengjeld overraskende rimelige i drift. På en varmepumpe til basseng får du igjen hele 5 – 6 kW med varme for hver kW du forbruker. Alle som har hatt basseng uten varmepumpe, men som deretter investerer i det, sier at de bader mer etterpå, fordi de tillater seg å holde en høyere temperatur.

Vi har mange tilbakemeldinger fra kunder som sier at det koster kr 2000 – 3000 å holde en badetemperatur på 27 -28 grader gjennom hele sesongen (mai -september), avhengig av bassengstørrelsen og bassengtype. Ikke glem at uten varmepumpe ville du måtte gange dette beløpet med 5 – 6, og da blir det plutselig ganske dyrt.

Dersom du har et innendørs basseng, må du ha en såkalt «splitt» varmepumpe. Dette er varmepumper hvor bare gassdelen er ute, mens varmeveksleren monteres inne. Dette for at varmepumpa ikke skal fryse i stykker hvis strømmen går om vinteren. Ved helårsbruk av utendørs basseng må en også ha ei splitt varmepumpe og et frostfritt teknisk rom.

Kjemisk behandling av vannet:

Saltvanns klorgenerator:

En klorgenerator er et apparat som produserer klor ved hjelp av salt (elektrolyse). Du må altså ha salt i vannet, 0,3 % (mindre enn én tidel av sjøvann). En godt utprøvd metode som fungerer problemfritt i de aller fleste tilfeller.

Rensing av vannet med UV-lys og ionisering:

UV-lys dreper bakterier effektivt mens kobber-ioner er effektive på å bekjempe alger. Gir et nesten klorfritt alternativ, men vi anbefaler sjokk-kloring av og til som en ekstra sikkerhet. Dog ikke vanskelig å få til å BADE klorfritt, da kloren fra sjokk-kloringen forsvinner raskt.

Dosator:

En dosator er et apparat som tilsetter kjemi til vannet automatisk, og i kontrollerte mengder. Kjemien, f.eks. klor og pH-regulerende stoffer står i dunker ved siden av dosatoren. Dosatoren måler når det er behov for mer kjemi og tilsetter etter behov. Et godt utprøvd system.

I det følgende nevner vi forhold som du bør være oppmerksom på og prøve å unngå. Les dette avsnittet, så sparer du kanskje deg selv for mye bry og store kostnader. Listen er ordnet slik at det vi hører om oftest, står først.

PS. Disse feilene/skadene faller ikke inn under reklamasjon. 

Frostsprengt utstyr

Det finnes ingen 100 % sikker måte å overvintre et basseng på. Ingen kan derfor gi veiledning som garanterer mot frostskader. De råd vi gir, er basert på det vi har erfart gir minst risiko, men kombinasjonen av vann og frost er alltid vanskelig. Dessuten er det ikke to vintre som er like. Det ene året ligger snøen som et isolerende teppe over bassenget, neste år er det kanskje uker med barfrost. Vi ser derfor av og til eksempler på at kunder har hatt en problemfri overvintring i mange år, for så plutselig å oppleve at noe fryser i stykker. Totalt sett synes vi imidlertid at problemene med frostsprengt utstyr er ganske begrenset.

Generelt må en alltid tenke på at når vann fryser, utvider det seg, – faktisk med hele 10 %. Denne utvidelsen skjer med stor kraft. Dersom vann er innestengt i en lukket beholder, vil det kunne sprenge beholderen for å få mulighet til å utvide seg. Dette vil skje med filtertanken, filterpumpen, skimmeren, varmepumpen osv. Vi ser også fra tid til annen collectorer og 3-veisventiler som er frostsprengte.

Alle lukkede beholdere som inneholder vann, – små eller store, risikerer å frostsprenges. For å unngå frostsprengning må du enten tømme beholderen for vann, eller du må sørge for at den står frostfritt. På noen av produktene er det egne lenseplugger som du kan skru ut (filter, sirkulasjonspumpe, varmepumpe). På andre produkter må du løsne produktet fra røret ved å løsne på unionen slik at vannet renner ut.

Hvis filterpumpe eller varmepumpen frostsprenges, er dette så kostbare skader at det ofte ikke svarer seg å reparere dem.

De fleksible rørene som brukes av Basseng AS rundt bassengene, skal være fleksible nok til å tåle den ekspansjonen som isen skaper.

Skader på grunn av frostsprengning gir ikke rett til reklamasjon!

 

Fuktskader på elektrisk

Fra tid til annen får vi inn elektrisk utstyr som er skadet på grunn av fukt. Dette kan være filterpumper som har stått under en ikke tett terrasse, eller det kan være kontrollskap som har stått i tekniske rom med veldig høy luftfuktighet. Slike skader gir ikke grunnlag for å hevde at det er reklamasjonsskade. Elektrisk utstyr må og skal stå tørt!

 

Snø- og vindbelastning på sikkerhetstrekk og overbygg

En av de viktigste egenskapene til utstyret som brukes til å sikre basseng i badesesongen, er at det er enkelt å bruke (ellers så ligger det gjerne på siden av bassenget ubrukt). For alle typer sikring av basseng, kommer dette prinsippet om «enkelt å bruke», i konflikt med styrken som er nødvendig for at det samme utstyret også skal kunne være sikring av bassenget om vinteren. Om vinteren er belastningen av både snø og vind stor.

Vi presiserer derfor at sikkerhetstrekk av typen rollsafe (presenning med tverr-rør) og lamelltrekk kun er beregnet på sommerbruk. Vi har sett at både snø og kraftige høststormer har ødelagt slike trekk. Vi selger også presenninger som egner seg til vinterbruk, men de er til gjengjeld ikke enkle å bruke i badesesongen. Lamelltrekk kan brukes som vintersikring dersom en holder vannet frostfritt hele vinteren.

 

Tåler overbygg snø??

Ja, selvfølgelig tåler de snø! Spørsmålet er hvor mye snø de tåler. Alle produsenter i Europa tester overbyggene sine for 45 kg/m². På et basseng på 4 x 8 m er det ca. 1700 kg snølast til sammen, altså tilsvarende vekten av en stor personbil. Men 45 kg snø pr kvadratmeter er ikke mer enn 10 – 15 cm med skikkelig våt snø (våt snø veier 400 kg pr m³). Nå vet vi av erfaring at overbyggene tåler mer enn 45 kg, men vi vet ikke hvor grensen går, og vi har ikke lyst til å finne det ut «the hard way».

Vi vet at en del kunder bruker overbyggene som sikring om vinteren uten å få dem skadet, men det må bli på eget ansvar. Det disse kundene gjør, er enten å være nøye med å fjerne snø etter hvert som det blir mye av den, eller de støtter opp under overbygget (bjelke på tvers av bassenget med støtte opp i profilen på elementene, omvendt T). Hvis overbygget ligger på en vindutsatt plass, bør en også stroppe overbygget fast med lastestropper.

Vi registrerer at noen leverandører skriver med store bokstaver om sine overbygg: «TÅLER SNØ». Men så skriver de med mindre skrift lenger nede: «Det fungerer også som vinterdekning. Ved mye snø eller tung snø skal overbygget understøttes eller måkes.» Underforstått, hvis det bryter sammen, er det ditt ansvar.

Bleket liner eller glassfiber

Vi ser fra tid til annen basseng som er bleket i fargen under vannlinjen. Dette skyldes feil verdier på kjemien i bassenget. Særlig er det for høye klorverdier som forårsaker bleking. Å holde riktige kjemiverdier i bassenget er kundens ansvar.

Dersom en bruker doseringsflyter for å tilsette langtidsklor, må en passe på at denne ikke legger seg på ett sted hele tiden, f.eks. like over et trappetrinn eller tett inntil veggen på ett og samme sted. Konsentrasjonen av klor kan nemlig bli ganske høy like rundt og like under flyteren. Et tips for å få flyteren til å holde seg midt i bassenget, kan være å utstyre den med et tau og et «anker».

En må aldri kaste uoppløst klor i bassenget. Kloren vil da falle til bunnen og forårsake bleking. Kloren må løses opp i vann, hvorpå dette tømmes i bassenget (gjerne foran en returdyse).

Sement inneholder stoffer som kan bleke lineren, bl.a. kalk. Ikke la støv fra betongsaging bli liggende på bunnen av bassenget (ved f.eks. kutting av belegningsstein).

Det må aldri brukes andre vaskemidler enn det som er beregnet for basseng. Dette kan føre til skader på lineren. Dette regnes som feil bruk, og gir ikke rett til reklamasjon.

Diverse lys som ødelegges på grunn av manglende kjøling

De fleste lys som er beregnet på basseng, er konstruert slik at de må ha vann rundt seg for ikke å bli skadet av varme. Alle lyskilder utvikler varme, og lys til basseng forutsetter at de har vann rundt seg som kjøler dem ned. Dette gjelder lys for å lyse opp bassenget, men det gjelder også UV-lys som er en del av filtreringen. De vanlige lysene kan bli så varme at de smelter plasten. UV-lysene kan bli så varme at de sprekker eller får vesentlig redusert levetid.

Skrukket liner på grunn av for høy temperatur i vannet

Hvis lineren i utgangspunktet har vært slett, og så begynner å skrukke seg, skyldes dette at vannet er for varmt, kanskje også i kombinasjon med for høye verdier av klor. Når det gjelder lineres toleranse for høye temperaturer, har det vært en positiv utvikling de siste årene. For få år siden tålte linere maksimalt 28 °C. I dag tåler de 33 grader og noen også 35 grader. Men ikke glem at du kan ha en liner fra den gangen 28 grader var maks. Kombinasjonen av varmepumpe og overbygg kan ofte gi en utfordring på dette punket. Hvis varmepumpa er stilt på f.eks. 28° og temperaturen er 28° i vannet om morgenen, kan det faktisk bli langt over 30° i vannet på en solrik dag hvis overbygget er lukket.

Ikke bruk saltvanns klorgenerator på stålplatebasseng

Generelt er vi veldig glade i saltvanns klorgenerator som rensemetode til basseng. Unntaket er for stålplatebasseng! Stål og salt er en dårlig kombinasjon, og salt i kombinasjon med klor, er veldig aggressivt på alt metall som ikke er syrefast (ASIS 316). Stålplatene er rustbehandlet, men hvis du eksempelvis får en liten skramme i rustbehandlingen under montering, vil dette såret bli angrepet og ruste. Vi anbefaler altså ikke saltvanns klorgenerator når du har stålplatebasseng. Du må heller velge f.eks. en klor dosator. Den arbeider uten salt.

Metalldeler ruster i bassenget

Alt metall som kommer i kontakt med bassengvannet må jordes; stålplateveggen, stigen og alt elektrisk utstyr. Dette er fordi det ellers kan oppstå spenninger i vannet som får rustfrie deler til å ruste, også selv om det er syrefast kvalitet. Vi ser av og til at skruer som vi vet er syrefaste bli brune av rust. Da er det egentlig ikke selve skruen som ruster, men det legger seg et rustbelegg utenpå skruen. Dette skyldes elektrisk spenning i vannet. Det går faktisk an å måle om slik spenning finnes. Slå ned et jordspyd på utsiden av bassenget og mål spenningen mellom denne jordingen og en metallbit som du senker ned i vannet. Det skal ikke være spenning mellom disse to punktene.

Skade på bassenget på grunn av setninger i grunnen eller telehiv

Når en bygger basseng, er det viktig at dette bygges på grunn som ikke beveger seg. Bevegelse i grunnen kan oppstå som følge av setninger i fyllmassene under bassenget eller det kan oppstå som følge av telehiv.

Setninger i fyllmassen vil alltid være ansvaret til de som har stått for grunnarbeidene. Basseng AS gir veiledning til hvordan grunnarbeidene bør være, men det blir entreprenøren som er ansvarlig for at arbeidet er forskriftsmessig gjort og at lokale forhold blir hensyntatt.

Sorte flekker på liner som følge av soppangrep

De fleste kjenner sikkert til de sorte flekkene som kan dukke opp i gamle dusjer, og som er svært vanskelige for ikke å si umulige å bli kvitt. Dette er en type svart-alger som kapsler seg inne, og som derfor er vanskelige å bekjempe, både med skrubbing og kjemisk.

Disse algene kan også forekomme i basseng. I Norge er dette fenomenet heldigvis svært sjelden foreløpig, men sørover i Europa er det et reelt problem. Vi kjenner bare til to tilfeller fra Norge (skrevet i 20218).

Disse algene etablerer seg på utsiden av lineren, og trenger gjennom denne. Det begynner som skjolder i lineren som en prøver å skrubbe på, men til ingen nytte. Etter hvert blir flekkene mer og mer markante, og gjerne også flere. Vi kan i denne sammenheng ikke gå inn på hva du kan gjøre hvis du får angrepet (ta kontakt), men vi bare understreker at det ikke er noe galt med lineren eller underduken vi leverer som gjør dette til en reklamasjonssak. Alger flyr også i luften, og vi rår ikke over hvor de slår seg ned.

For å forebygge dette fenomenet, i den grad det er mulig, leverer vi en sterk algegift som skal sprøytes på underduken før man legger lineren. Ellers så vil det også være forebyggende at du holder høy kvalitet på vannet i bassenget.

Nedbrutt liner over vannlinjen på solsiden

Vet et par tilfeller har sett at lineren blir veldig stygg og nærmest går i oppløsning over vannlinjen på de sidene som solen treffer. Dette skjer når en rengjør lineren med andre rensemidler enn de som er beregnet på basseng (randrengjøring). Overflaten av lineren blir løst opp av stoffer i andre såper, og deretter starter nedbrytingen. Vi har solgt flere tusen linere, og vi er veldig trygge på de lineren vi selger, godt tåler solen dersom en rengjør lineren utelukkende med rengjøringsmidler beregnet på basseng.

 

Hvordan finne lekkasje i basseng

Fra tid til annen får vi spørsmål fra kunder om hva de skal gjøre når de har fått lekkasje i bassenget. En lekkasje er ofte vanskelig å finne, og vi beklager at det blir mye tekst å lese i denne veiledningen. Regner med at hvis du fortsetter å lese, er du blant de som har behov for å finne svar.

Lekkasje eller ikke

Hvis lekkasjen er liten, er første bud å forvisse seg om at det virkelig er en lekkasje og ikke bare fordampning. Da foretar du «bøttetesten». Fyll en bøtte med vann fra bassenget slik at det har samme temperatur som bassengvannet. Sett bøtta i trappa eller heng den opp slik at vannstanden i bøtta er tilnærmet lik vannstanden i bassenget. Merk vannstanden i begge deler (med tape eller penn). Hvis vanntapet skyldes fordampning, skal vannet minke like mye i både bøtta og bassenget. Hvis det minker mer i bassenget enn i bøtta, er det en lekkasje.

Lete med melk

Hvis du tidlig mistenker at lekkasjen er i en bestemt komponent i selve bassenget, kan du gjøre følgende. Få tak i et tynt rør, f.eks. en rekke sugerør som er tapet sammen. Ha et glass med melk og sug opp noen dråper i røret. Hold for enden og før røret i en rolig bevegelse ned dit du mistenker at lekkasjen kan være. Slipp fingeren fra toppen av røret og la melken renne ut rett foran det stedet du mistenker; lys, returdyse etc.  Ettersom melken er synlig i vannet, vil du se det dersom det er en bevegelse av melken mot lekkasjen. Dette forutsetter selvsagt at vannet i bassenget står helt stille, altså at filteret har vært avskrudd i flere timer. Det forutsetter også at lekkasjen har en viss størrelse.

Lekkasje fra ukjent sted

Kanskje du har konstatert en lekkasje, men du vet ikke hvor den er. Da er da lurt å foreta noen undersøkelser som strekker seg over flere dager.

Begynn med å drifte bassenget i 24 timer med sirkulasjons-pumpa i gang hele tiden. Registrer hvor mye vannet synker (strek eller tape på bassengveggen).

La bassenget stå i 24 timer uten at sirkulasjons-pumpa er påskrudd. Registrer hvor mye vannet synker.

Lekkasje etter sirkulasjonspumpa

Hvis vannet minker mest når sirkulasjonen er i gang, har du en lekkasje i rørsystem etter filterpumpa. Frem til filterpumpa er det nemlig et undertrykk, etter filterpumpa er det et overtrykk. Hvis det lekker mest når pumpa sviver, betyr det at det lekker i den delen det er et overtrykk. Da må du bare håpe på at det er i de synlige delene av rørsystemet, at du slipper å grave. Husk å sjekke sløyfa som går tur/retur til eventuell varmepumpe. Hvis ting tyder på at lekkasjen er i rørsystemet som er gravd ned, kan det være lurt å lese det som står om «tappe-sjekke-tappe-sjekke» lenger nede i guiden. På den måten kan du få en indikasjon på i hvilket nivå røret lekker. Du kan også bruke eliminasjonsmetoden ved å stenge av rør for rør i den grad det er mulig.

Lekkasje før sirkulasjonspumpa

Hvis vannet synker mindre når sirkulasjonspumpa sviver enn når den ikke gjør det, kan det være en lekkasje i rørsystemet mellom bassenget og filterpumpe. Her er det nemlig et undertrykk når pumpa sviver, og hvis det er en lekkasje her, vil det egentlig suges inn luft istedenfor å lekke ut vann. Hvis ikke lekkasjen er veldig liten, vil du som regel se at det kommer luftbobler i glasset på forfilteret på sirkulasjonspumpa. Uten lekkasje på undertrykk-siden, skal det ikke være luft under dette glasset etter noen minutters drift.

Lekkasje i selve bassenget

Hvis lekkasjen er uavhengig av filterdriften, er lekkasjen i selve bassenget, altså utenom rørsystemet og varierende trykk. Hvis du har god tid, kan du jo bare la vannet synke til det stopper, og du kan vite på hvilket nivå du skal lete etter lekkasjen. Dette kan ta dager og uker, og det har en ofte ikke tid til i sesongen. Da får du gå over til «tappe-sjekke-tappe-sjekke». Begynn med å sjekke vann-senkingen i 12 timer. Pump ut f.eks. 20 cm vann og sjekk i nye 12 timer. Hold på slik til vannet ikke synker lenger. Da fyller du opp igjen 20 cm og lar det synke til det stopper. Da vet du nivået det lekker på, og det er bare å lete.

Lekkasjen kan være i liner, lys, returdyser (ikke røret) eller, jetstream.

Lekkasje til waste

Vi har opplevd noen ganger at 6-veis ventilen er defekt og gir en lekkasje til waste (avløp). Hvis røret til waste er lukket, kan dette vær vanskelig å se. Hvis du mistenker dette, må du rett og slett koble fra avløpsrøret på 6-veisventilen og se om det er lekkasje når du kjører filteret.