Vannkretsløpet

– også kalt filterkretsløpet.

Vannet i et basseng går i et lukket kretsløp hvor det stadig kommer tilbake til et renseanlegg for å rengjøres. Styrende for hele kretsløpet, er størrelsen på bassenget, eller rettere sagt, vannmengden i det. Det som er viktig i kretsløpet, er at komponentene er riktig dimensjonerte slik at det ikke oppstår «flaskehalser», altså innsnevringer som hindrer vannet i å sirkulere godt nok. Litt senere kan du lese om hva som inngår i dette kretsløpet.

Renseanlegget er den viktigste delen av vannkretsløpet

Som sagt, det som er styrende for alle dimensjoner i filterkretsløpet, er størrelsen på bassenget og ikke minst mengden vann som skal filtreres. Du er altså nødt til å vite vannmengden du har.

Vannet i et basseng er stort sett det samme hele sesongen, og år etter år. Det er derfor avgjørende at bassenget har et renseanlegg som på enBilde av Hayward komplett renseanleggeffektiv måte holder vannet rent.  Vi anbefaler likevel at en bytter ca. 1/3 av vannet hvert år, og det meste av det skjer naturlig i forbindelse med det vi kaller tilbakespyling/backwash (rensing av sanden i sandfilteret).

Nå er vi kommet til det som skiller en amatør og en profesjonell, eller mer spesifikt, – en seriøs profesjonell. Vannkretsløpet i et basseng består av en kjede av komponenter som må være dimensjonert i forhold til hverandre. Skimmer og returdyser, rørdimensjoner, sirkulasjonspumpen og filteret, alt må være tilpasset hverandre og igjen tilpasset størrelsen på bassenget. Det hjelper ikke om det meste har dimensjonen som den tykke delen av en flaske, hvis alt uansett må ut gjennom flaskehalsen.

Vi anbefaler en omløpshastighet på 5 timer (turn over rate)

Hvis filteret skal greie å fange opp smusset i vannet, må vannet passere gjennom filteret flere ganger i løpet av et døgn. Litt avhengig av hvilket faglig miljø en henvender seg til (Frankrike/USA/Tyskland), får en opplyst at alt vannet i bassenget bør kunne sirkuleres på 4 eller 6 timer (turnover rate). Basseng AS anbefaler en mellomting, altså minimum 5 timer. Hele filterkretsløpet må tilpasses dette. Ofte er komponentenes kapasitet oppgitt i m³/time, så du må dele volumet i bassenget på 5 for å vite hvilken kapasitet du trenger.

Eksempel: du har et basseng på 48 m³ = 48.000 l. Kapasiteten du minimum trenger er da: 48 m³ : 5  = 9,6 m³. Det er lett å finne et filter og en sirkulasjonspumpe som klarer dette, men filteranlegget er jo bare ett ledd i kjeden.

  • En skimmer koblet med 50 mm rør, gir maks 10 m³/t. Du bør regne en skimmer pr 25 m² overflate på bassenget
  • En returdyse gir maks 7 – 8 m³/t
  • Vi anbefaler at det alltid monteres bunnavløp i bassengene, i Frankrike er det påbudt.
  • 50 mm rør klarer maks 10 m³/t, forutsatt at strekket ikke er langt. Ved lange strekk reduseres gjennomstrømningen kraftig på grunn av friksjon mellom rørvegg  og vannet.
  • Hvert 90° bend reduserer flowen tilsvarer en rørlengde på 2 m.
  • 63 mm rør har en gjennomstrømning opp til 16 m³/t

Det er anbefalt at du multiplisere den nominelle kapasiteten som du kommer frem til med 1,2 for å kompensere for motstand og trykktap på røropplegget og utstyret. Fasiten på renseanlegget til bassenget på 48 m³ blir altså 9,6 x 1,2 = 11,5 m³

Som du skjønner, er det mange ting som må tas hensyn til for å få et basseng som har god filtrering. Vi må dessverre konstatere at det gjøres mye feil på dette, også av profesjonelle aktører.

Hvor lenge bør renseanlegget kjøres pr døgn?

Hvis filterkretsløpet er riktig dimensjonert, vil en i et privat basseng med normal badebelastning, få god nok filtrering ved å kjøre renseanlegget 10 timer pr døgn. Ved ekstra bading, kan dette økes til 12 -14 timer.

Ved vanntemperaturer på 28°C, eller høyere, kan det være lurt å kjøre filteret opp mot 12 timer pr. døgn. En tommelfingerregel er at filteret skal svive ”halvparten så mange timer som temperaturen i vannet”. 28°C gir 14 timer etc. Dette er imidlertid meget god filtrering som kun er nødvendig ved høy badebelastning.

Hvorfor ikke kjøre filteret hele døgnet? Jo da, selvsagt kan du det, men det har et par ulemper. Vår erfaring er at en kjøler vannet i bassenget mer når en lar sirkulasjonen gå hele natten (normalt er det kaldere om natten). Det blir litt som å røre i suppa til ungene for å kjøle den ned, – få det varmeste til overflaten så det får kjølt seg. Det er også litt unødvendig å bruke strøm på  sirkulasjonspumpa hele døgnet, hvis den er riktig dimensjonert. På årsbasis blir det litt penger av det også.