I det følgende nevner vi forhold som du bør være oppmerksom på og prøve å unngå. Les dette avsnittet, så sparer du kanskje deg selv for mye bry og store kostnader. Listen er ordnet slik at det vi hører om oftest, står først.

PS. Disse feilene/skadene faller ikke inn under reklamasjon. 

Frostsprengt utstyr

Det finnes ingen 100 % sikker måte å overvintre et basseng på. Ingen kan derfor gi veiledning som garanterer mot frostskader. De råd vi gir, er basert på det vi har erfart gir minst risiko, men kombinasjonen av vann og frost er alltid vanskelig. Dessuten er det ikke to vintre som er like. Det ene året ligger snøen som et isolerende teppe over bassenget, neste år er det kanskje uker med barfrost. Vi ser derfor av og til eksempler på at kunder har hatt en problemfri overvintring i mange år, for så plutselig å oppleve at noe fryser i stykker. Totalt sett synes vi imidlertid at problemene med frostsprengt utstyr er ganske begrenset.

Generelt må en alltid tenke på at når vann fryser, utvider det seg, – faktisk med hele 10 %. Denne utvidelsen skjer med stor kraft. Dersom vann er innestengt i en lukket beholder, vil det kunne sprenge beholderen for å få mulighet til å utvide seg. Dette vil skje med filtertanken, filterpumpen, skimmeren, varmepumpen osv. Vi ser også fra tid til annen collectorer og 3-veisventiler som er frostsprengte.

Alle lukkede beholdere som inneholder vann, – små eller store, risikerer å frostsprenges. For å unngå frostsprengning må du enten tømme beholderen for vann, eller du må sørge for at den står frostfritt. På noen av produktene er det egne lenseplugger som du kan skru ut (filter, sirkulasjonspumpe, varmepumpe). På andre produkter må du løsne produktet fra røret ved å løsne på unionen slik at vannet renner ut.

Hvis filterpumpe eller varmepumpen frostsprenges, er dette så kostbare skader at det ofte ikke svarer seg å reparere dem.

De fleksible rørene som brukes av Basseng AS rundt bassengene, skal være fleksible nok til å tåle den ekspansjonen som isen skaper.

Skader på grunn av frostsprengning gir ikke rett til reklamasjon!

 

Fuktskader på elektrisk

Fra tid til annen får vi inn elektrisk utstyr som er skadet på grunn av fukt. Dette kan være filterpumper som har stått under en ikke tett terrasse, eller det kan være kontrollskap som har stått i tekniske rom med veldig høy luftfuktighet. Slike skader gir ikke grunnlag for å hevde at det er reklamasjonsskade. Elektrisk utstyr må og skal stå tørt!

 

Snø- og vindbelastning på sikkerhetstrekk og overbygg

En av de viktigste egenskapene til utstyret som brukes til å sikre basseng i badesesongen, er at det er enkelt å bruke (ellers så ligger det gjerne på siden av bassenget ubrukt). For alle typer sikring av basseng, kommer dette prinsippet om «enkelt å bruke», i konflikt med styrken som er nødvendig for at det samme utstyret også skal kunne være sikring av bassenget om vinteren. Om vinteren er belastningen av både snø og vind stor.

Vi presiserer derfor at sikkerhetstrekk av typen rollsafe (presenning med tverr-rør) og lamelltrekk kun er beregnet på sommerbruk. Vi har sett at både snø og kraftige høststormer har ødelagt slike trekk. Vi selger også presenninger som egner seg til vinterbruk, men de er til gjengjeld ikke enkle å bruke i badesesongen. Lamelltrekk kan brukes som vintersikring dersom en holder vannet frostfritt hele vinteren.

 

Tåler overbygg snø??

Ja, selvfølgelig tåler de snø! Spørsmålet er hvor mye snø de tåler. Alle produsenter i Europa tester overbyggene sine for 45 kg/m². På et basseng på 4 x 8 m er det ca. 1700 kg snølast til sammen, altså tilsvarende vekten av en stor personbil. Men 45 kg snø pr kvadratmeter er ikke mer enn 10 – 15 cm med skikkelig våt snø (våt snø veier 400 kg pr m³). Nå vet vi av erfaring at overbyggene tåler mer enn 45 kg, men vi vet ikke hvor grensen går, og vi har ikke lyst til å finne det ut «the hard way».

Vi vet at en del kunder bruker overbyggene som sikring om vinteren uten å få dem skadet, men det må bli på eget ansvar. Det disse kundene gjør, er enten å være nøye med å fjerne snø etter hvert som det blir mye av den, eller de støtter opp under overbygget (bjelke på tvers av bassenget med støtte opp i profilen på elementene, omvendt T). Hvis overbygget ligger på en vindutsatt plass, bør en også stroppe overbygget fast med lastestropper.

Vi registrerer at noen leverandører skriver med store bokstaver om sine overbygg: «TÅLER SNØ». Men så skriver de med mindre skrift lenger nede: «Det fungerer også som vinterdekning. Ved mye snø eller tung snø skal overbygget understøttes eller måkes.» Underforstått, hvis det bryter sammen, er det ditt ansvar.

Bleket liner eller glassfiber

Vi ser fra tid til annen basseng som er bleket i fargen under vannlinjen. Dette skyldes feil verdier på kjemien i bassenget. Særlig er det for høye klorverdier som forårsaker bleking. Å holde riktige kjemiverdier i bassenget er kundens ansvar.

Dersom en bruker doseringsflyter for å tilsette langtidsklor, må en passe på at denne ikke legger seg på ett sted hele tiden, f.eks. like over et trappetrinn eller tett inntil veggen på ett og samme sted. Konsentrasjonen av klor kan nemlig bli ganske høy like rundt og like under flyteren. Et tips for å få flyteren til å holde seg midt i bassenget, kan være å utstyre den med et tau og et «anker».

En må aldri kaste uoppløst klor i bassenget. Kloren vil da falle til bunnen og forårsake bleking. Kloren må løses opp i vann, hvorpå dette tømmes i bassenget (gjerne foran en returdyse).

Sement inneholder stoffer som kan bleke lineren, bl.a. kalk. Ikke la støv fra betongsaging bli liggende på bunnen av bassenget (ved f.eks. kutting av belegningsstein).

Det må aldri brukes andre vaskemidler enn det som er beregnet for basseng. Dette kan føre til skader på lineren. Dette regnes som feil bruk, og gir ikke rett til reklamasjon.

Diverse lys som ødelegges på grunn av manglende kjøling

De fleste lys som er beregnet på basseng, er konstruert slik at de må ha vann rundt seg for ikke å bli skadet av varme. Alle lyskilder utvikler varme, og lys til basseng forutsetter at de har vann rundt seg som kjøler dem ned. Dette gjelder lys for å lyse opp bassenget, men det gjelder også UV-lys som er en del av filtreringen. De vanlige lysene kan bli så varme at de smelter plasten. UV-lysene kan bli så varme at de sprekker eller får vesentlig redusert levetid.

Skrukket liner på grunn av for høy temperatur i vannet

Hvis lineren i utgangspunktet har vært slett, og så begynner å skrukke seg, skyldes dette at vannet er for varmt, kanskje også i kombinasjon med for høye verdier av klor. Når det gjelder lineres toleranse for høye temperaturer, har det vært en positiv utvikling de siste årene. For få år siden tålte linere maksimalt 28 °C. I dag tåler de 33 grader og noen også 35 grader. Men ikke glem at du kan ha en liner fra den gangen 28 grader var maks. Kombinasjonen av varmepumpe og overbygg kan ofte gi en utfordring på dette punket. Hvis varmepumpa er stilt på f.eks. 28° og temperaturen er 28° i vannet om morgenen, kan det faktisk bli langt over 30° i vannet på en solrik dag hvis overbygget er lukket.

Ikke bruk saltvanns klorgenerator på stålplatebasseng

Generelt er vi veldig glade i saltvanns klorgenerator som rensemetode til basseng. Unntaket er for stålplatebasseng! Stål og salt er en dårlig kombinasjon, og salt i kombinasjon med klor, er veldig aggressivt på alt metall som ikke er syrefast (ASIS 316). Stålplatene er rustbehandlet, men hvis du eksempelvis får en liten skramme i rustbehandlingen under montering, vil dette såret bli angrepet og ruste. Vi anbefaler altså ikke saltvanns klorgenerator når du har stålplatebasseng. Du må heller velge f.eks. en klor dosator. Den arbeider uten salt.

Metalldeler ruster i bassenget

Alt metall som kommer i kontakt med bassengvannet må jordes; stålplateveggen, stigen og alt elektrisk utstyr. Dette er fordi det ellers kan oppstå spenninger i vannet som får rustfrie deler til å ruste, også selv om det er syrefast kvalitet. Vi ser av og til at skruer som vi vet er syrefaste bli brune av rust. Da er det egentlig ikke selve skruen som ruster, men det legger seg et rustbelegg utenpå skruen. Dette skyldes elektrisk spenning i vannet. Det går faktisk an å måle om slik spenning finnes. Slå ned et jordspyd på utsiden av bassenget og mål spenningen mellom denne jordingen og en metallbit som du senker ned i vannet. Det skal ikke være spenning mellom disse to punktene.

Skade på bassenget på grunn av setninger i grunnen eller telehiv

Når en bygger basseng, er det viktig at dette bygges på grunn som ikke beveger seg. Bevegelse i grunnen kan oppstå som følge av setninger i fyllmassene under bassenget eller det kan oppstå som følge av telehiv.

Setninger i fyllmassen vil alltid være ansvaret til de som har stått for grunnarbeidene. Basseng AS gir veiledning til hvordan grunnarbeidene bør være, men det blir entreprenøren som er ansvarlig for at arbeidet er forskriftsmessig gjort og at lokale forhold blir hensyntatt.

Sorte flekker på liner som følge av soppangrep

De fleste kjenner sikkert til de sorte flekkene som kan dukke opp i gamle dusjer, og som er svært vanskelige for ikke å si umulige å bli kvitt. Dette er en type svart-alger som kapsler seg inne, og som derfor er vanskelige å bekjempe, både med skrubbing og kjemisk.

Disse algene kan også forekomme i basseng. I Norge er dette fenomenet heldigvis svært sjelden foreløpig, men sørover i Europa er det et reelt problem. Vi kjenner bare til to tilfeller fra Norge (skrevet i 20218).

Disse algene etablerer seg på utsiden av lineren, og trenger gjennom denne. Det begynner som skjolder i lineren som en prøver å skrubbe på, men til ingen nytte. Etter hvert blir flekkene mer og mer markante, og gjerne også flere. Vi kan i denne sammenheng ikke gå inn på hva du kan gjøre hvis du får angrepet (ta kontakt), men vi bare understreker at det ikke er noe galt med lineren eller underduken vi leverer som gjør dette til en reklamasjonssak. Alger flyr også i luften, og vi rår ikke over hvor de slår seg ned.

For å forebygge dette fenomenet, i den grad det er mulig, leverer vi en sterk algegift som skal sprøytes på underduken før man legger lineren. Ellers så vil det også være forebyggende at du holder høy kvalitet på vannet i bassenget.

Nedbrutt liner over vannlinjen på solsiden

Vet et par tilfeller har sett at lineren blir veldig stygg og nærmest går i oppløsning over vannlinjen på de sidene som solen treffer. Dette skjer når en rengjør lineren med andre rensemidler enn de som er beregnet på basseng (randrengjøring). Overflaten av lineren blir løst opp av stoffer i andre såper, og deretter starter nedbrytingen. Vi har solgt flere tusen linere, og vi er veldig trygge på de lineren vi selger, godt tåler solen dersom en rengjør lineren utelukkende med rengjøringsmidler beregnet på basseng.

 

Få en oversikt over hva som trengs av elektriske installasjoner til bassenget

Når det gjelder strøm til basseng, så er det viktig å være klar over at det ikke er lov å bruke utstyr på 230 V i direkte tilknytning til bassenget. Dette fordi 230 V og vann er en farlig kombinasjon hvis det skulle oppstå en overledning i et apparat. Alt utstyr som brukes på og i bassenget, må være transformert ned til 12 V eller 24 V. Dette gjelder utstyr som kommer så nær bassenget at en kan berøre både vannet i bassenget og apparatet. I teknisk rom kan en benytte 230 V og også til varmepumpa.

Behovet for strøm til bassenget, avhenger selvsagt helt av hvilket utstyr du har. Svært ofte ender vi imidlertid opp med å anbefale følgende:

• Hvis varmepumpe; som regel en kurs på 16 A/230 V/en-fas til denne alene. Hvis bassenget er over 4,5 x 9 m kan det være aktuelt med en varmepumpe som krever kraftigere kurs, og hvis bassenget er spesielt stort, av og til 400 V/3-fas
• Hvis motstrøm/jetstream: den motstrømmen vi normalt selger, krever en kurs på 16 A/230 V/en-fas. Vi har også en kraftigere pumpe som krever 400 V/3-fas som kan leveres på forespørsel.
• Så pleier vi å anbefale en kurs på 16 A/230 V/en-fas «til resten». «Resten» er:
  • sirkulasjonspumpe til renseanlegget (300 – 1500 W)
  • Apparat for desinfisering (uansett type, 100 – 200 W).
  • Lys; nå som regel LED (under 100 W)
  • Motor til lamelltrekk (ca 200 W)

Ordbok og informasjon om utstyret på og rundt bassenget

Veldig mange av våre kunder skal sette seg inn i dette med basseng for første gang. Da kan det virke overveldende med alle de rare navnene og begrepene som brukes om utstyret i og rundt bassenget. Mange av navnene kommer dessuten fra engelsk, men brukes likevel i Norge, i mangel av en anerkjente fornorskninger.

Hvis du kjøper komplett bassengpakke av oss, vil du ha et begrenset behov å sette seg inn i alle disse uttrykkene, da vi holder rede på det for deg. Men vår kundegruppe er mangfoldig, og noen vil til bunns i tingene, særlig hvis de skal prosjektere sitt eget basseng.

Filterkretsløpet

I et basseng går vannet i et evig lukket kretsløp. Det går i rør fra bassenget til renseanlegget og tilbake til bassenget. I det følgende beskriver vi de komponentene som alltid finnes i dette kretsløpet, men også de som kan settes inn som tilleggsutstyr.

I private basseng brukes rørdimensjonene 50 mm, 63 mm og 75 mm, – utvendige mål. På stålplatebasseng og de minste laftebassengene brukes 38 mm slanger (innvendig mål), men disse kan ikke graves ned. Rørene som brukes til basseng, skiller seg fra f.eks. spa som bruker rør med amerikanske tommer. Det er viktig å holde seg til standard basseng-rør, fordi du ellers får problemer med kobling til utstyret som brukes i basseng.

I Norge er det vanskelig, for ikke å si umulig å anlegge et basseng på en slik måte at rørene mellom bassenget og teknisk rom kan tømmes for vann. Vi bruker derfor alltid en type fleksible rør som tåler frost. Inne i teknisk rom bruker vi stive rør, fordi det blir penest.

Skimmer:

En skimmer kalles også for «overflateavløp», og det beskriver ganske godt hva det er. Det er her vannet føres ut av bassenget og til renseanlegget. I skimmeren er det en grov-sil (nettingkurv) som samler opp skitt som eventuelt flyter på overflaten av bassenget (blader, hår, fettstoffer etter sminke og solkrem, etc.). Denne silen må rengjøres regelmessig. Det går an å kjøpe et ekstra fint nett som kan settes inn i skimmerkurven for å fange opp ganske fine partikler. Heter Skimmer Nett og anbefales.

En skimmer, koblet med 50 mm rør, sirkulerer maks 10 m³ med vann i timen. Vi regner at en bør ha en skimmer pr 25 m² overflate på bassenget. Ellers må en også passe på at summen av den vannmengden som skimmere og bunnavløp gir, er tilstrekkelig vannmengde for størrelsen på renseanlegget.

Innløpsdyse / returdyse:

En innløpsdyse /returdyse er et «rør» gjennom veggen hvor vannet kommer tilbake til bassenget etter å ha blitt renset. En innløpsdyse består av to deler, en «vegg-gjennomføring» og et «innløpsmunnstykke». Også innløpsdysene har begrenset kapasitet (7 -8 m³/t), og en må derfor ha flere av dem, avhengig av bassengets og renseanleggets størrelse.

Bunnavløp:

Bunnavløpet sitter som navnet sier, i bunnen. I motsetning til det mange tror, så kobles også bunnavløpet til filterkretsløpet. Hvis du skal tømme bassenget kan du altså pumpe vannet ut med sirkulasjonspumpen, – pumpe det ut og sende dit du måtte ønske. Under normal drift anbefaler vi at du har 30 % åpning på røret fra bunnavløpet og de resterende 70 % fra skimmerne. På den måten får du god rensing også i bunnsjiktet av bassenget. Hvis det er lamellbrønn i bassenget, må det være bunnavløp også i denne.

I bassenglandet Frankrike er bunnavløp påbudt, noe som indikerer hvor viktig den er.

Avløp (Waste)

Det vi kaller avløp, er noe som svært ofte blir glemt i planleggingsfasen av et basseng. Når en skal tilbakespyle filteret (backwash), gjøres dette med mye vann over kort tid. Vi bruker et 50 rør som vannet pumpes gjennom. Det må være mye vann for at sanden skal bli effektivt renset, men så mye vann svelges ikke unna i et vanlig gulvsluk (vannlåsen gjør at vannet slår opp igjen). En må derfor ha et rør på minst 50 mm som en kan lage en tett tilslutning til.

Ved tømming av bassenget er det også snakk om mye vann, men da kan en strupe en ventil slik at det kan skje over lenger tid.

Bunnsugerkobling:

Veldig ofte så kobler en slangen som brukes til å bunnsuge (støvsuge) bassenget direkte i skimmeren. Skimmeren sitter imidlertid som regel på kortveggen på bassenget, og en får derfor unødvendig lang slange for å kunne bunnsuge bassenget. For å unngå så lang slange, og for å forenkle bunnsugingen, setter vi ofte en bunnsugerkobling midt på langveggen, 30 cm fra toppen.

Collector:

Fra bassenget kommer det som regel flere rør; et eller flere fra skimmere, et eller to fra bunnavløp og en fra bunnsugerkobling. Alle disse rørene skal ende opp i ett rør inn til sirkulasjonspumpen. For å samle disse rørene på en enkel måte, bruker vi en «collector», et samlerør med 3 innganger og en utgang (kan ved behov forlenges til flere innganger).

Kuleventil:

En kuleventil er bare en krane som stenger og åpner når en vrir hendelen 90°

By-pas:

Som tidligere nevnt, er filterkretsløpet et lukket kretsløp hvor vannet kommer tilbake til filteret på nytt og på nytt for ny rensing. I dette kretsløpet ønsker en færrest mulig «flaskehalser» eller innsnevringer, da disse vil bremse gjennomstrømningen og derved filtreringen. Alt utstyr som en kobler inn, er i prinsippet en flaskehals eller en innsnevring; varmepumpe, varmeveksler, varmekolbe, saltvanns klorgenerator etc.

For å unngå at ALT vannet må gå gjennom dette utstyret, anbefaler vi en by-pass. Altså en rørkobling som er slik at det meste vannet går direkte i hovedrøret, mens en mindre mengde går via utstyret. Den ekstra sløyfa kan også stenges av, hvis f.eks. utstyret må på service. På den måten kan en fortsatt filtrere selv om tilleggsutstyret er på service.

Til varmepumpe anbefaler vi by-pass når renseanlegget sirkulerer 8 m³/t eller mer. Ved mindre renseanlegg enn det, blir vannstrømmen ikke så begrenset at det har praktisk betydning.

Teknisk rom:

I våre manualer snakker vi stadig om «teknisk rom». Det vi omtaler som teknisk rom er et rom/avlukke hvor alt det tekniske utstyret til bassenget settes. Den største komponenten av dette utstyret er filteret og sirkulasjonspumpa, men det kan også være diverse annet; et elektrisk kontrollskap, et apparat for kjemistyring, en varmeveksler eller en varmekolbe, en eller to dunker med kjemi. Vi får veldig ofte spørsmål om hvor stort dette rommet må være, og hvor det bør ligge etc. Bruker derfor litt plass på å beskrive det.

Ideelt sett bør det tekniske rommet være frostfritt, men det er ikke et must. Hvis det ikke er frostfritt må du bare være vesentlig mer omtenksom når du «parkerer» bassenget for vinteren. Da må alt utstyret tømmes for vann slik at det ikke fryser i stykker.

Det tekniske rommet må være tørt, og det er et forhold som det syndes mye mot. Det er alltid en del elektrisk utstyr til et basseng (og elektronikk), og dette er ikke glad i fuktig miljø; kontrollskap til filterstyring, kjemistyring, varmekolbe.

Det tekniske rommet kan godt ligge et godt stykke unna bassenget. 15 – 20 meter er ikke noe problem, men også lenger enn det hvis noen tilpasninger gjøres. En utfordring er at når vann renner langt i et rør, så bremses det av friksjonen mot veggene. Hvis avstanden blir for stor, risikerer en derfor at sirkulasjonen blir dårlig og at en følgelig får dårlig filtrering. Første tiltak er å gå opp en rørdimensjon hvis avstanden er stor. Er den spesielt stor, kan en også gå opp en størrelse på sirkulasjonspumpen. Husk at hvis det tekniske rommet ligger 20 meter fra bassenget, så går vannet det dobbelte av denne avstanden da det går tur / retur.

Renseanlegg:

Renseanlegget består normalt av tre deler; en sirkulasjonspumpe, en 6-veisventil og en filtertank med sand.

Sirkulasjonspumpen: er «hjertet» i filterkretsløpet (kalles også filterpumpe). Som navnet tilsier, er det sirkulasjonspumpa som pumper vannet gjennom filteret og tilbake til bassenget. Det er viktig at sirkulasjonspumpa er riktig dimensjonert i forhold til størrelsen på filteret og bassenget. basseng AS anbefaler at renseanlegget dimensjoneres slik at du får en omløpshastighet på 5 timer.   Med det menes at alt vannet i bassenget skal passere filteret på 5 timer.  Del vannmengden i bassenget med 5, og du har minimumskravet til filteret du trenger. Eksempel: 45 m³ vann : 5 = 9 m³ (minimum).

Når bassengene er små, blir ofte kravet til renseanlegget så små at sirkulasjonspumpa blir veldig liten til å bunnsuge bassenget med. Da bør du vurdere å legge ut litt ekstra og gå for et renseanlegg som er minimum 8 m³/t, selv om dette er over det tommelfingerregelen tilsier. Et renseanlegg kan vanskelig bli for stort hvis komponentene er riktig dimensjonert i forhold til hverandre. Det kan bare kjøres kortere periode og gjøre sammen jobben.

Sirkulasjonspumpe med variabel hastighet. De siste årene har det kommet pumper som kan variere hastigheten, og derved strømforbruket. Det kan være nyttig av flere grunner. Stor sirkulasjonshastighet er nyttig når en skal tilbakespyle sanden, men kan godt reduseres ved filtrering. Også ved drift av bassenget om vinteren er dette veldig nyttig, for da må vannet holdes i bevegelse hele tiden så det ikke fryser i rørene, men det trenger ikke være full fart og høyt strømforbruk.

6-veis-ventilen: fra sirkulasjonspumpa går vannet opp til 6-veis-ventilen. Det er med denne ventilen du bestemmer hvor vannet skal gå, og normal driftsposisjon er «filter». Se under «guide – rengjøring» om de seks forskjellige funksjonene og hvordan de brukes.

Sandfilteret: som navnet tilsier, er dette det stedet vannet blir renset, i alle fall mekanisk som vi kaller det.  Rensingen skjer ved at vannet strømmer gjennom veldig fin sand. Skitten som er i vannet blir stoppet av sanden. Se under «guide – rengjøring» om hvordan du renser sanden, «backwash».

Etter renseanlegget er vannet i prinsippet klart til å sendes tilbake til bassenget, men det er nå det eventuelt skal innom forskjellig utstyr som du måtte ha; oppvarming, kjemikontroll, UV-bestråling

Manometer:

Et eller annet sted på filteret eller på 6-veis ventilen, sitter det et manometer, en trykkmåler. Denne er nyttig på flere måter.

Når anlegget er nytt og sanden ren, kan det være lurt å merke av på manometeret med en tusj hva som er ditt normale driftstrykk. Vanligvis vil dette være et sted mellom 0,5 og 1,0 bar. På grunn av at hvert anlegg har forskjellig antall «hindringer» (bend, utstyr, rørlengde) i kretsløpet, har hvert anlegg forskjellig normaltrykk.  Avvik fra det normale driftstrykket indikerer noe:

Trykket stiger, den vanligste årsaken til dette er at det legger seg skitt fra bassengvannet oppå sanden, slik det skal. Skitten tetter for gjennomstrømningen av vann, og trykket stiger. Når trykket er 0,5 bar over normalen, – maks 1 bar, er det tid for å rense sanden (backwash). Etter backwash skal trykket falle til normalen igjen. Hvis trykket fortsatt er for høyt etter tilbakespyling av sanden, må du lete etter en hindring i rørsystemet fra filteret og ut til bassenget. Kan en ventil være delvis stengt?

Trykket er under normalen; Da er det vanligvis en hindring i vannforsyningen til sirkulasjonspumpa. Mye skitt i skimmerkurven eller i forfilteret til pumpa? En leke i røret, barn er barn…?

Trykket er ustabilt, pendler opp og ned; For lite vann i bassenget. Det suges inn luft i skimmeren. Sirkulasjonspumpa fungerer ikke når den suger luft, så du må fylle mer vann i bassenget.

Liner med utstyr

Liner:

Lineren (engelsk og uttales lainer) er den vannposen av PVC som gjør at bassenget blir vanntett. Lineren er laget på mål til det enkelte basseng, og finnes i flere farger. Linere finnes også i forskjellige kvaliteter:

Til stålplatebasseng leveres som regel linere på ca. 0,4 mm tykkelse. Realistisk levetid for disse er ca. 10 år, avhengig av vedlikehold etc.

Til støpte basseng har det vanligste frem til nå vært en liner med tykkelsen 0,75 mm. Realistisk levetid; 15 – 20 år.

Det går an å tilpasse disse linerne til innvendige trapper i bassenget.

Til laftebasseng leveres 0,75 mm.

Liner finnes også i en armert type på 1,5 mm. Denne typen liner må sveises av fagfolk på stedet (kan ikke prefabrikkeres) og blir derfor forholdsvis dyr. En armert liner kan du regne med varer 20 – 30 år.

Det som ødelegger flest linere, er overdosering av klor. Klor er veldig blekende, så først og fremst blir linerne bleket, men etter hvert kan de også bli sprø og ødelagte hvis den stadig utsettes for høye konsentrasjoner av klor.

De forskjellige linertypene har forskjellig anbefalt begrensning på temperaturen på bassengvannet. Se på beskrivelsen av typen hva som er anbefalt.

Opphengsprofil:

De lineren som kommer ferdig tilpasset det enkelte basseng, henges opp i en plastlist som sitter øverst på bassengveggen. Denne lista kalles opphengsprofil. Selve lineren har en påsveiset mothake som gjør det mulig å huke den fast i opphengsprofilen, og følgelig også mulig å bytte den når tiden er inne for det..

På stålplatebasseng legger en som regel bare lineren over kanten på stålplata (overlap).

Underduk:

Under lineren anbefaler vi at både bunnen og veggene «tapetseres» med en «underduk». Underduken har flere funksjoner: jevner ut små ujevnheter i underlaget, gjør at ikke lineren kommer i kontakt med uønskede stoffer i betongen og hindrer algevekst under lineren. Noen underduker er innsatt med algedrepende midler, mens andre må sprøytes etter montering. Den vi bruker er spesielt kraftig, men må sprøytes med en algegift vi leverer.

Diverse mulig tilleggsutstyr

Oppvarming:

Det finnes flere metoder for å varme opp badevannet til en behagelig badetemperatur:

Elektrisk varmekolbe:

En varmekolbe er forholdsvis rimelig, men de er til gjengjeld ganske dyre i drift. En varmekolbe er i prinsippet et rør med innlagte elektriske
varmetråder som vannet passerer. Kobles inn i vannkretsløpet, etter filteret. Må kobles av elektriker, og krever ofte ekstra investering i større sikring og oppgradert elektrisk anlegg. Varmekolber finnes i 3, 6, 9, 12 eller 18 kW. Finnes i både 230 V og 380 V. Snakk med din elektriker før du kjøper dette produktet. Ofte blir de ekstra kostnadene på å oppgradere det elektriske anlegget så høye at det svarer seg å kjøpe en varmepumpe som bare krever en enfaset 16 ampers kurs (hvis bassenget er over 4,5 x 9 m er behovet større).

Varmeveksler:

En varmeveksler brukes når du allerede har varmekilden og bare trenger å koble bassenget til denne. To typiske eksempler på slike varmekilder er sentralfyring eller varmepumpe med fjell/jordvarme. En varmeveksler produserer ikke varme selv, den bare overfører varmen fra annen varmekilde til bassengvannet.
Dimensjoneringen av varmeveksleren er avhengig av temperaturen på vannet fra varmekilden og størrelsen på bassenget.

Varmepumpe luft-til-vann:

I dag har varmepumpe luf-vann blitt helt dominerende når det gjelder å varme basseng. Ja, noen synes at de kan være litt dyre i innkjøp, så er de til gjengjeld overraskende rimelige i drift. På en varmepumpe til basseng får du igjen hele 5 – 6 kW med varme for hver kW du forbruker. Alle som har hatt basseng uten varmepumpe, men som deretter investerer i det, sier at de bader mer etterpå, fordi de tillater seg å holde en høyere temperatur.

Vi har mange tilbakemeldinger fra kunder som sier at det koster kr 2000 – 3000 å holde en badetemperatur på 27 -28 grader gjennom hele sesongen (mai -september), avhengig av bassengstørrelsen og bassengtype. Ikke glem at uten varmepumpe ville du måtte gange dette beløpet med 5 – 6, og da blir det plutselig ganske dyrt.

Dersom du har et innendørs basseng, må du ha en såkalt «splitt» varmepumpe. Dette er varmepumper hvor bare gassdelen er ute, mens varmeveksleren monteres inne. Dette for at varmepumpa ikke skal fryse i stykker hvis strømmen går om vinteren. Ved helårsbruk av utendørs basseng må en også ha ei splitt varmepumpe og et frostfritt teknisk rom.

Kjemisk behandling av vannet:

Saltvanns klorgenerator:

En klorgenerator er et apparat som produserer klor ved hjelp av salt (elektrolyse). Du må altså ha salt i vannet, 0,3 % (mindre enn én tidel av sjøvann). En godt utprøvd metode som fungerer problemfritt i de aller fleste tilfeller.

Rensing av vannet med UV-lys og ionisering:

UV-lys dreper bakterier effektivt mens kobber-ioner er effektive på å bekjempe alger. Gir et nesten klorfritt alternativ, men vi anbefaler sjokk-kloring av og til som en ekstra sikkerhet. Dog ikke vanskelig å få til å BADE klorfritt, da kloren fra sjokk-kloringen forsvinner raskt.

Dosator:

En dosator er et apparat som tilsetter kjemi til vannet automatisk, og i kontrollerte mengder. Kjemien, f.eks. klor og pH-regulerende stoffer står i dunker ved siden av dosatoren. Dosatoren måler når det er behov for mer kjemi og tilsetter etter behov. Et godt utprøvd system.

Hvordan finne lekkasje i basseng

Fra tid til annen får vi spørsmål fra kunder om hva de skal gjøre når de har fått lekkasje i bassenget. En lekkasje er ofte vanskelig å finne, og vi beklager at det blir mye tekst å lese i denne veiledningen. Regner med at hvis du fortsetter å lese, er du blant de som har behov for å finne svar.

Lekkasje eller ikke

Hvis lekkasjen er liten, er første bud å forvisse seg om at det virkelig er en lekkasje og ikke bare fordampning. Da foretar du «bøttetesten». Fyll en bøtte med vann fra bassenget slik at det har samme temperatur som bassengvannet. Sett bøtta i trappa eller heng den opp slik at vannstanden i bøtta er tilnærmet lik vannstanden i bassenget. Merk vannstanden i begge deler (med tape eller penn). Hvis vanntapet skyldes fordampning, skal vannet minke like mye i både bøtta og bassenget. Hvis det minker mer i bassenget enn i bøtta, er det en lekkasje.

Lete med melk

Hvis du tidlig mistenker at lekkasjen er i en bestemt komponent i selve bassenget, kan du gjøre følgende. Få tak i et tynt rør, f.eks. en rekke sugerør som er tapet sammen. Ha et glass med melk og sug opp noen dråper i røret. Hold for enden og før røret i en rolig bevegelse ned dit du mistenker at lekkasjen kan være. Slipp fingeren fra toppen av røret og la melken renne ut rett foran det stedet du mistenker; lys, returdyse etc.  Ettersom melken er synlig i vannet, vil du se det dersom det er en bevegelse av melken mot lekkasjen. Dette forutsetter selvsagt at vannet i bassenget står helt stille, altså at filteret har vært avskrudd i flere timer. Det forutsetter også at lekkasjen har en viss størrelse.

Lekkasje fra ukjent sted

Kanskje du har konstatert en lekkasje, men du vet ikke hvor den er. Da er da lurt å foreta noen undersøkelser som strekker seg over flere dager.

Begynn med å drifte bassenget i 24 timer med sirkulasjons-pumpa i gang hele tiden. Registrer hvor mye vannet synker (strek eller tape på bassengveggen).

La bassenget stå i 24 timer uten at sirkulasjons-pumpa er påskrudd. Registrer hvor mye vannet synker.

Lekkasje etter sirkulasjonspumpa

Hvis vannet minker mest når sirkulasjonen er i gang, har du en lekkasje i rørsystem etter filterpumpa. Frem til filterpumpa er det nemlig et undertrykk, etter filterpumpa er det et overtrykk. Hvis det lekker mest når pumpa sviver, betyr det at det lekker i den delen det er et overtrykk. Da må du bare håpe på at det er i de synlige delene av rørsystemet, at du slipper å grave. Husk å sjekke sløyfa som går tur/retur til eventuell varmepumpe. Hvis ting tyder på at lekkasjen er i rørsystemet som er gravd ned, kan det være lurt å lese det som står om «tappe-sjekke-tappe-sjekke» lenger nede i guiden. På den måten kan du få en indikasjon på i hvilket nivå røret lekker. Du kan også bruke eliminasjonsmetoden ved å stenge av rør for rør i den grad det er mulig.

Lekkasje før sirkulasjonspumpa

Hvis vannet synker mindre når sirkulasjonspumpa sviver enn når den ikke gjør det, kan det være en lekkasje i rørsystemet mellom bassenget og filterpumpe. Her er det nemlig et undertrykk når pumpa sviver, og hvis det er en lekkasje her, vil det egentlig suges inn luft istedenfor å lekke ut vann. Hvis ikke lekkasjen er veldig liten, vil du som regel se at det kommer luftbobler i glasset på forfilteret på sirkulasjonspumpa. Uten lekkasje på undertrykk-siden, skal det ikke være luft under dette glasset etter noen minutters drift.

Lekkasje i selve bassenget

Hvis lekkasjen er uavhengig av filterdriften, er lekkasjen i selve bassenget, altså utenom rørsystemet og varierende trykk. Hvis du har god tid, kan du jo bare la vannet synke til det stopper, og du kan vite på hvilket nivå du skal lete etter lekkasjen. Dette kan ta dager og uker, og det har en ofte ikke tid til i sesongen. Da får du gå over til «tappe-sjekke-tappe-sjekke». Begynn med å sjekke vann-senkingen i 12 timer. Pump ut f.eks. 20 cm vann og sjekk i nye 12 timer. Hold på slik til vannet ikke synker lenger. Da fyller du opp igjen 20 cm og lar det synke til det stopper. Da vet du nivået det lekker på, og det er bare å lete.

Lekkasjen kan være i liner, lys, returdyser (ikke røret) eller, jetstream.

Lekkasje til waste

Vi har opplevd noen ganger at 6-veis ventilen er defekt og gir en lekkasje til waste (avløp). Hvis røret til waste er lukket, kan dette vær vanskelig å se. Hvis du mistenker dette, må du rett og slett koble fra avløpsrøret på 6-veisventilen og se om det er lekkasje når du kjører filteret.