Oppstart om våren

La oss begynne med liner-basseng

Et generelt råd er å fjerne vinter tildekkingen og undersøke bassenget i god tid før du regner med å ta det i bruk. Når varmen kommer jobber alle bassengfirmaer på høygir, og det kan være lengre leveringstid på de varene du trenger for å komme i gang.

Hva finner du når du vekker bassenget av vinterdvalen

Det er mange måter å dekke til et basseng for å overvintre det. Generelt kan vi si at jo bedre tildekket det er, jo færre overraskelser får du når du “pakker det ut” om våren. Men en norsk vinter kan være tøff, og det finnes egentlig ingen 100 % sikker måte å overvintre et basseng på. En kan bare «lytte til erfarne bassengfolk» og ta visse forhåndsregler. Generelt har vi veldig få vinterskader.

Basseng og liner:

Har selve bassenget og innstøpingsdelene fått skader i løpet av vinteren? Inspisér skimmer, lys og returdyser. Er det tegn på frostskader?
Hvis vannstanden har sunket betydelig siden du dekket til bassenget er det grunn til å spørre seg hvorfor. Dersom det viser seg at det er blitt hull i lineren, finnes det lappesaker for dette; Reparasjonssett liner

På dette tidspunktet kan det være lurt å rengjøre bassenget. Større partikler som blader og annen skitt fjernes med håv. Du kan eventuelt velge å bunnsuge (da må vannet være fylt opp), og hvis det er mye skitt, anbefaler vi at du da setter 6-veisventilen på “waste” slik at spillvannet og skitten går rett i avløpet, uten å gå gjennom sanden i sandfilteret. Vi sa at hvis det var blader… Vi anbefaler strekt at du dekker bassenget på en måte som gjør at du unngår at det ligger blader i bassenget. Blader har nemlig rester av fargestoffer som kan sette seg fast i liner, og de flekkene kan være vanskelige å få bort.


Bruk bare produkter som er beregnet for basseng til rengjøring.

Rengjøring til basseng
Sprayflaske randrengjøring til basseng

Dersom lineren er skitten over vannlinjen, vaskes den med dertil egnet rengjøringsmiddel. Lineren er innsatt med stoffer som skal være smuss- og fettavvisende, samt et belegg som beskytter mot UV-stråling. Dersom du bruker feil såpe, kan du ødelegge dette belegget.

Konsekvensen kan bli at lineren blir ødelagt. Særlig utsatt er feltet over vannlinjen hvor lineren faktisk går nærmest i oppløsning. Basseng AS selger midler både for rengjøring av vannranden (effektive på fett), og midler for generell vask av større flater i bassenget.

Renseanlegget og annet utstyr i vannkretsløpet

Ofte vil dette utstyret være plassert i et «teknisk rom». Sjekk at det ikke har oppstått frostskader på noe av utstyret. Dersom din overvintrings metode har vært å tømme alle deler for vann og deretter akseptere frost i rommet, er det nå viktig at du setter tilbake alle dreneringsplugger og strammer til alle unionene (koblingene) du løsnet for å slippe ut vannet (håper du fulgte vårt råd om å legge dreneringspluggene i korga til forfilteret til pumpa, og at du derfor finner dem). Påse at det er vann i filterpumpa før du starter den opp. Dersom du ikke har et teknisk rom, er et minimumskrav at du har beskyttet alle elektriske komponenter for regn og annet vannsøl. Det elektriske utstyret må stå tørt. Dette gjelder også for filterpumpa, som har en elektrisk koblingsboks på toppen. Fuktskade på elektrisk utstyr er ikke reklamasjonsgrunn.

Sandfilter:

Skru av toppen av filteret og inspisér sanden . Hvis du ikke har vært så flink til å tilbakespyle (backwash) sanden som du burde, vil det øverste laget av sanden være hardt. Da anbefaler vi å bytte dette. Ellers regner vi at du kan bruke samme sanden i 5 sesonger. Det som skjer med sanden er at de fineste partiklene deler seg ytterligere og vaskes bort. På denne måten blir sanden grovere med tiden og filtrerer dårligere. Her finner du filtersand, filterglass og reservedeler.

Renseanlegg til svømmebasseng

I dag velger noen å erstatte sanden i filteret med «sand av glass». Dette glasset skiller ut mindre partikler av vannet og du kan bruke det i 10 sesonger. På grunn av at det skiller ut mindre partikler av vannet, blir vannet klarere og behovet for andre kjemikalier, f.eks. flokkingmiddel blir mindre.

Sandfilter Astral Cantabric Rør til rørspreder reservedeler
Sandfilter Astral Cantabric Rør til rørspreder

 

Dersom det etter oppstart kommer sand ut i bassenget, kan det være skade på et av sprederørene i bunnen av sandfilteret. Det er ingen vanlig feil, men vi nevner det likevel. Hvis det kommer sand ut i bassenget, kan det også være at lufterøret i midten av filteret (de tynne «sugerøret» som står rett opp og ned) har løsnet eller bøyd seg ned i sanden. I så fall må all sanden ut og du må begynne på nytt (denne detaljen ikke i alle typer filter)

Sjokk-klor og «kjør»

Det siste du gjør når du har gjennomgått bassenget og det tekniske utstyret, er å sjokk-klore. Da dreper du alle alger og bakterier:  Dagen etterpå tar du en god tilbakespyling av filteret (backwash). Nå er bassenget klart til bruk, og er du 10 år, bryr du seg ikke om at vannet er iskaldt!

Bestill nye kjemikalier:

Gå over kjemikaliene du har igjen og bestill nye i god tid, før din leverandør av slike produkter får lengre leveringstid på varene du skal ha. Noen kjemikalier har begrenset holdbarhet, så ikke bestill til mer enn 1 – 2 sesonger (gjelder særlig flytende klor og flytende algemiddel).
Ikke glem at du trenger testutstyr (strips eller tabletter) for å måle pH og klor i vannet. Husk her også å sjekke utløp på strips/tabletter – er de utløpt så kan de vise feil.

Teststrips Insta test 6plusVi anbefaler spesielt teststrips av typen INSTA 6.
Den dekker det meste og er de mest pålitelige.

 

 

Så noen ord om glassfiber-basseng

For glassfiber svømmebasseng gjelder alt det som er sagt over, men i tillegg kan det være behov for å rengjøre veggene på disse bassengene før sesongen drar i gang. De

Polyfaser glassfiber basseng Palma
Polyfaser glassfiber basseng Palma

siste årene har flere vært plaget med brune skjolder på veggene på glassfiberbasseng. Slike skjolder kan bare være enten av organisk materiale, eller så må det være metaller. Vi har egentlig bare opplevd metaller.

Hvis veggene er veldig skitne, anbefaler vi at du tapper ned bassenget og vasker hele bassenget med askorbinsyre. Det er en enkel og takknemlig jobb. Hvis veggene bare er litt skjoldete, kan du tilsette askorbinsyre i vannet når du starter det opp.

La oss til slutt påpeke at det er en grunn til at du har metaller i vannet, og at du ganske sikkert vil få nye skjolder kommende sesong. Du kan redusere problemet mye ved å tilsette «Metal Magic» i alt vann du tilfører bassenget (også etter tilbakespyling). Ellers får du tilsette askorbinsyre slik at skjoldene forsvinner før de blir plagsomme.

Vi ønsker alle en strålende badesesong!

Kundebilde glassfiber basseng Europool Papeete 600 i fargen lys blå. Med overbygg Leia i Antrazit med pc 3 mm

Drift av bassenget i sesongen

Tips om hvordan du kan drifte bassenget i badesesongen

Hvordan fungerer et bassengfilter?

Det viktigste når det gjelder drift av et svømmebasseng er å foreta vedlikeholdet regelmessig, ikke etter skippertak-prinsippet. På et normalt norsk privatbasseng, vil vi påstå at du kan holde en meget høy standard dersom du setter av ca. 15 minutter regelmessig, – en gang pr uke. Følg da våre fire punkter ved dette ukentlige ettersynet:

1) Bunnsuging:

Med bunnsuging fjerner du all synlig skitt som har lagt seg på bunnen av bassenget. Dette utføres med bunnsugeren som ser ut som en støvsuger, men som suger med vann. På alle basseng kan bunnsugeren kobles til i skimmeren. Noen skimmere har et lokk med en tut på som settes over skimmerkorga. Koble bunnsugerslangen til denne tuten.

Fordelen med denne løsningen er at du kan beholde korga i skimmeren og derved samle opp den grøvste skitten før den går til
pumpa og filteret. Dersom du ikke har dette lokket, kan du fjerne skimmerkorga og koble slangen i bunnen av skimmeren der røret begynner. Bunnsugingen må skje med rolige bevegelser, ellers virvler du bare opp skitten.

Hvis det er moderate mengder skitt på bunnen, kan 6-veisventilen stå i posisjonen ”filter”. Da stopper det grøvste skitten i skimmer eller forfilter på pumpa. Resten legger seg oppå sanden. Husk å tilbakespyle godt etterpå. Hvis det er mye skitt settes ventilen på ”waste” (avløp). Da slipper man å forurense sanden så mye, men man må etterfylle mer vann etterpå.

Mange strever litt med å komme i gang med bunnsugingen fordi de får luft inn i sirkulasjonspumpa når de kobler til bunnsugerslangen. Et tips er å holde bunnsugerslangen foran returdysen til slangen er helt full av vann. Hold deretter hånden foran slangeåpningen og sett den raskt ned i skimmeren mens filterpumpa sviver.

På noen basseng har du en bunnsugerkobling midt på langveggen. Hvis du har det, er det det greieste koblingspunktet for bunnsugerslangen.

I dag er det veldig mang som kjøper seg en renserobot. Det er en maskin som renser både bunn og vegger. Les på www.basseng.no om de forskjellige modellene og hva de egner seg til

2) Rengjøring av ”grov-rusk-kurv” i skimmer og i forfilter på filterpumpen:

I skimmeren sitter det en plastkurv som har som oppgave å hindre større partikler, som blader og grener, fra å komme inn i rørsystemet og eventuelt kile seg fast. Litt avhengig av hvor bassenget ligger, og hvordan det er dekket til, kan det periodevis bli mye rusk i disse kurvene (høstløv og barnåler). Kurven i skimmeren bør rengjøres hver uke.

Dersom du bruker et skimmernett vil veldig lite skitt komme forbi skimmeren, og det er bare nødvendig å inspisere forfilteret til filterpumpen én gang i måneden. Dersom du ikke bruker skimmernett må du inspisere forfilteret oftere, da barnåler og hår har en tendens til å kunne passere kurven i skimmeren. «Skimmernett» er en meget finmasket filterpose som festes i skimmerkorga. Selges av Basseng AS. Meget nyttig.

3) Ettersyn av filteret og rensing av filtersanden (backwash av filteret):

Den viktigste mekaniske renseprosessen av vannet skjer i filteret. Et bassengfilter kan være bygd opp på forskjellige måter, men i Norge brukes det mest filter med sand som filtermedium. Bassengvannet pumpes gjennom en beholder som er delvis fylt med sand.
Denne sanden filtrerer bort partikler ned til 0,45 my (tusenedels millimeter). Man kan også bytte ut sanden med glass (glass-korn). Dette mediet filtrerer bort partikler på 0,15 my, altså en tredel så store. Sand bør byttes etter 4 – 5 sesonger, mens glass kan du ha inntil 10 sesonger, så sant du er flink til å tilbakespyle slik at den ikke klumper seg.Sandfilter POWERLINE 6 veis ventil til 6, 8 og 11m3

Inne i sandfilteret dusjes vannet ned på overflaten av sanden, før den renner gjennom sanden og inn i noen samlerør i bunnen av filteret. Dersom det er rusk i vannet, legger dette rusket seg oppå sanden. Etter hvert vil det bli mye rusk oppå sanden og sanden blir tettere og tettere. Det fine med sandfilter er at de er utstyrt med en ventil som kan snu vannstrømmen og spyle skitten ut av sanden igjen. Denne operasjonen kalles tilbakespyling (backwash), og er beskrevet tidligere i heftet under punktene om 6-veisventilen.

Manometeret (klokkelignende trykkmåler) er det instrumentet som forteller deg når du skal tilbakespyle (backwash) sanden. Når sanden er ren, har filteranlegget ditt et visst arbeidstrykk. Dette trykket vil variere noe fra anlegg til anlegg, etter hvor mange bend og hvor mye utstyr du har installert. Det bør imidlertid ikke avvike mye fra 1 bar. Merk av på ditt manometer hva som er ditt “normale“ arbeidstrykk (hvor viseren peker). Når trykket etter en stunds drift stiger, betyr det at filtersanden er blitt skitten, og at den er i ferd med å gå tett. Når trykket har steget med 1/2 bar (maks. 1 bar økning), bør du tilbakespyle.
Følg da oppskriften for bruken av 6-veisventilen.

Det finnes også filter med filterpatroner som kan vaskes og etter hvert byttes (tilsvarende dem som brukes i spa, bare større). Dette er gode, men kostbare løsninger, og relativt lite brukt i Norge. Patronfilter er mye brukt i land hvor de har lite vann, eller hvor vannet er veldig dyrt. Vi opplever det mer tungvint å måtte skrubbe et filter enn å vri på en hendel og tilbakespyle sanden.

Hvis du praktiserer å ha en fast dag i uken hvor du steller med bassenget, vil det i de fleste tilfeller være praktisk å tilbakespyle på dette tidspunktet uavhengig av hvor mye trykket i manometeret har steget.

Hvor lenge skal et bassengfilter driftes hvert døgn?

Hvis et bassengfilter skal greie å fange opp smusset må vannet passere gjennom filteret flere ganger i løpet av et døgn. Generelt anbefaler vi at filterpumpen må være i drift slik at alt vannet sirkulerer gjennom filteret minst 2 til 3 ganger pr. dag. Dette tilsvarer at man daglig kjører filterpumpen i 6 til 8 timer (forutsatt at filteret og pumpe er riktig dimensjonert). Ved vanntemperaturer på 28 °C eller høyere, kan det være lurt å kjøre filteret opp mot 12 timer pr. døgn. En tommelfingerregel er at filteret skal svive ”halvparten så mange timer som temperaturen i vannet”. 28 °C gir 14 timer etc. Dette er imidlertid meget god filtrering som kun er nødvendig ved høy badebelastning.

Å kjøre filteret om natten vil vi ikke anbefale bortsett fra i spesielle tilfeller som f. eks. når man skal tilføre mest mulig varme på kortest mulig tid og derfor trenger sirkulasjonen. Ellers taper man mest temperatur på vannet hvis en sirkulerer det fremfor at det får falle til ro. Det blir som å røre i suppa til barna for å få den fortere kald.

Lykke til!

Overvintring av basseng

I 20 år har vi i Basseng AS høstet ulike erfaringer om god overvintring av basseng. Her er våre tips og råd slik at bassenget ditt er klar for vinterdvalen.

Selvsagt skulle vi ønske at vi kunne si at med disse rådene er dere 100 % sikker på at ingenting går galt til vinteren, men slik er det ikke. Vann og frost er en vanskelig kombinasjon, og vi kan bare dele med dere det vi har erfart har gitt færrest skader.

Noen av grunnene til at vi ikke har en 100 % sikker oppskrift, er at det ikke finnes to basseng med samme ytre påvirkninger. Klimaet lokalt kan variere (også fra år til år for samme basseng). Massene under og rundt bassenget varierer. Hvordan bassenget tildekkes varierer. Derfor kan en ha to like basseng i samme bygd, bygd av samme firma. Det ene skjer det ikke noe med, mens det andre får en frostskade.

basseng med trekk over og snø rundt seg

Snø og frost

Overvintring av utendørs basseng i Norge er en større utfordring enn i varmere strøk. De store forskjellene er frosten og tyngden av snø.

Frost

Når vann fryser, utvider det seg (faktisk opp mot 10 %). Denne utvidelsen skjer med enorme krefter (se bare hvordan enkelte veier ser ut om våren av telehiv). Dersom vannet er innestengt i en lukket beholder, sprenger det beholderen for å få mulighet til å utvide seg. Slik sprenging kan skje med filtertanken, filterpumpen, skimmeren, varmepumpen osv. Alle lukkede beholdere som det står vann i, risikerer å fryse. For å unngå frostsprengning, må du enten tømme beholderne for vann, eller du må sørge for at de står i et rom som holdes frostfritt.

Vann i rørene om vinteren kan være en utfordring, men det er en utfordring det ikke er lett å gjøre noe med. Det er vanskelig/umulig å legge røropplegget på en slik måte at det er realistisk å få tømt rørene helt for vann. Derfor bruker vi alltid rør som tåler frost (gjelder utendørs). Vi bryr oss deretter ikke om at det er vann i rørene, og vi har svært få skader på rør grunnet frost.

Skader på grunn av frostsprengning gir ikke rett til reklamasjon!

Snøtyngden

Når det er vann i bassenget, har du som eier et krav om å sikre bassenget slik at ikke mennesker eller dyr drukner. Dette kan gjøres med sikkerhetstrekk, overbygg eller med inngjerding.

De fleste har et sikkerhetstrekk eller overbygg. Problemet er bare at «sommerløsningene» er laget med tanke på at de skal være enkle å ta på og av, ellers blir de ikke brukt (og det gir en falsk trygghet). Sommertrekkene er konstruert for å tåle vekten av en person eller et mindre dyr som forviller seg ut på trekket. Da snakker vi om en vekt på i overkant av 100 kg.

Med snø på trekket kan en fort komme opp i 150 kg pr kvadratmeter, og litt multiplikasjon gir da fort 4,8 tonn på trekket eller overbygget til et basseng på 4 x 8 m. En slik vekt er det ikke konstruert for! 4 x 8 m = 32 m² x 150 kg = 4.800 kg = 4,8 tonn.

Alternativ tildekking av basseng

sta%cc%8alplater-tildekking-basseng

Stålplater

Med stålplater mener vi plater med «høye bølger» som tåler snølast. Finnes i forskjellige platetykkelser og bølgehøyder. Selges av byggevarebutikker, og de hjelper deg med å finne riktig plate avhengig av bredden på ditt basseng og snølast-krav i området. Dette er den absolutt beste og sikreste måten å sikre bassenget, men den har jo den ulempen at platene må lagres et eller annet sted når de ikke er i bruk (og de veier 50 – 70 kg). Fordelen er at de gir en regn-tett tildekking. Hvis tildekkingen er regn-tett, bevarer du samme vannstand som du tappet ned til da du «parkerte» bassenget.

Skin Freeze vinterpresenning

Skin Freeze vinterpresenning er en kraftig presenning som strekkes opp over bassenget med strikker rundt alle kantene. Når det kommer snø på presenningen, gir strikken seg noe, slik at presenningen presses ned til den enten møter vannet i bassenget eller isen dersom vannet er fryst. Begge deler utligner vekten.

Vinterpresseningen må ha perforeringer for at det ikke skal samle seg en «innsjø» oppå presenningen. Dette gjør at det ikke går å holde en nedsenket vannstand gjennom hele vinteren (fylles opp av regn). Resultatet er vann i skimmeren som kan frost-sprenge denne. Derfor må du gjøre to ting med skimmeren; skru løs lensepluggen i bunnen av skimmeren (utgangen ved siden av rørtilkoblingen). Dette gjør at vann som kommer inn i skimmeren renner ut i grunnen. I tillegg anbefaler vi at du legger en «frost-absorbator» i skimmeren. En frost-absorbator er en pose med myke isoporbiter. Når denne posen ligger i skimmeren, vil den absorbere eventuell frost-sprengning istedenfor at skimmeren sprenges.

Overbygg til ditt basseng

Lavt overbygg til basseng Leia Antrasitt
Lavt overbygg til basseng Leia Antrasitt

Skyvbare overbygg

Med skyvbare overbygg mener vi overbygg som går på skinner og som kan skyves bort fra bassenget. Dette er en fantastisk løsning som sikring av bassenget om sommeren.

MEN en ganske mye mer diskutabelt som løsning om vinteren. Grunnen til at det er diskutabelt, er at denne typen overbygg egentlig ikke er dimensjonert for mye snø.

Basseng AS frarår å bruke overbyggene som vintersikring, da skader som oppstår pga vinter (snø, is etc.) ikke dekkes av garantien.

Våre overbygg er testet for minst 45 kg snø pr m². Problemet er bare at våt snø kan veie hele 400 kg pr kubikkmeter (1 m snødybde), og da er 45 kg/m² ikke mer enn ca 15 cm med snø. 15 cm er ikke mer enn det som kan komme på en natt mens du sover, for ikke å snakke om hvis du er borte en hel helg og det snør.

Kundebilde glassfiber basseng Polyfaser Athen i fargen blå. Med overbygg Nova Comfort Antrazit med pc 3 mm
Kundebilde glassfiber basseng Polyfaser Athen i fargen blå. Med overbygg Nova Comfort Antrazit med pc 3 mm

Hvorfor er overbygg som andre firma selger så mye sterkere enn de Basseng AS selger? Sannheten er at ingen overbygg på det norske markedet er vesentlig sterkere enn våre. Du må bare legge merke til hva leverandørene skriver med store bokstaver, og hva som står med litt mindre. Med den lille skriften står det at du må måke hvis det blir mye snø. En klarer måte å skyve ansvaret for en kollaps over på deg, finnes ikke. Selvsagt er det din skyld hvis det bryter sammen av snø, – det står jo at du måtte måke!!! Å ja, glemte at noen skryter på seg forsterkede profiler. Javel, hvorfor er det da behov for den lille skriften?!

Snø er mye tyngre enn du tror.

Tørr nysnø veier ca 100 kg/m³ (altså pr kvadratmeter ved snødybde 1 m)
Gammel snø ca 250 kg/m³ (altså pr kvadratmeter ved snødybde 1 m)
Våt snø ca 400 kg/m³ (altså pr kvadratmeter ved snødybde 1 m)

bassengoverbygg-biler-1
40 cm våt snø tilsvarer vekten av 3 familiebiler

Si at du har ca 40 cm med våt snø på taket av overbygget ditt, og at overbygget er 4 x 8 m stort.
Da blir vekten på taket 4 x 8 m =32 m² x (400 x 0,4) kg = 5120 kg = 5,1 tonn
Og som dere vet, har deler av landet fått opptil 40 cm våt snø på ganske kort tid, i alle fall på en helg. Ville du parkert 3 middels store bilder på taket av et overbygg når du ser tykkelsen på profilene? Det er en tilsvarende vekt vi snakker om med 40 cm våt snø.

Når et overbygg kollapser under snølasten, ødelegger det som regel også selve bassenget (profilene brekker og kjøres inn i bassenget). Vi har sett triste bilder av slike skader på overbygg levert med påstanden «tåler snø».

Overvintring av basseng

En av de vanligste feilene som begås når en skal ”parkere” bassenget for vinteren, er at en slutter å klore/behandle vannet i bassenget mens det enda er varmt. Da får du en oppblomstring av alger før bassenget ”går til ro” for vinteren. Altså, selv om du slutter å bade, så fortsett å kjøre filteret daglig og å behandle vannet. Dette bør du gjøre helt til temperaturen har sunket ned mot 10 °C (i alle fall til under 15 °C). Selvsagt kan du redusere klormengden i forhold til det vanlige, og du kan også kjøre filteret vesentlig kortere tid enn normalt i denne nedkjølingsperioden.

Når temperaturen har sunket til ca. 10 °C, tilsetter du litt ekstra klor (halv dose av vanlig sjokk-kloring) og overvintringsmiddel. For at dette skal blande seg godt i alle kriker og kroker, bør filteret kjøres en halvtime etter at kjemien er tilsatt. Overvintringsmiddelet inneholder mest algemiddel, men er også kalkstabiliserende og hjelper til å stabilisere pH-verdien på et «lavt» nivå.

Overvintringsmiddelet inneholder ingen stoffer som forhindrer at vannet fryser, slik mange tror.

Overvintre bassenget MED eller UTEN vann:

Alle basseng som er utstyrt med en prefabrikkert liner, overvintres med vann. Grunnen til dette, er at lineren mister fasongen og elastisitet dersom bassenget står tomt over tid. Etter noen vintre uten vann, risikerer du at lineren revner når du fyller vann om våren, istedenfor å strekke seg. Armert liner som er sveiset på stedet, tåler at bassenget står tomt om vinteren. Flislagte basseng kan også overvintres uten vann. Det er da viktig at det er helt tomt, og at det forblir tomt og ikke fylles halvveis opp av vann som kan fryse. Se eget avsnitt om denne typen basseng.

NB!! Hvis du skal overvintre et basseng uten vann, må du forvisse deg om at bassenget står på telefri grunn. Når det ikke er vann i bassenget, virker frosten fra bunnen av bassenget og nedover. Vi har sett eksempler på at basseng som er forsøkt overvintret på denne måten har blitt løftet mange centimeter av telen. Det var leire under bassenget.

Dette må du passe på med alle typer basseng:Bilde av glassfiberbasseng i Mandal

Skimmeren kan lett fryse i stykker hvis det står vann i den. Hvis du har en «regntett» tildekking, f.eks. stålplater, kan du tappe ned vannet til like under skimmeren. Hvis du ikke har «regntett» tildekking, må du være obs på at regnet hever vannstanden igjen. På stålplatebasseng unngås vann i skimmeren ved å skru av slangen til returdysa. Da vil vannstanden ikke kunne overstige nivået på returdysa, som er lavere enn skimmeren.

Thermopool og glassfiberbasseng leveres med skimmere med to utløp i bunnen. Det ene utløpet kobles det rør til som går til renseanlegget. Det andre utløpet er en «vinterplugg» som kan skrus ut slik at eventuelt vann i skimmeren renner ut i dreneringen rundt bassenget. Denne «pluggen» må løsnes når bassenget klargjøres for vinteren. I tillegg til å fjerne vinterpluggen, anbefaler vi at du legger en «ekspansjons-absorberende» pute i skimmeren. Med en «ekspansjons-absorberende» pute mener vi en pose fylt med isoporbiter (slike som fyller esker ved forsendelse). Det bør være et lodd i bunnen av posen i form av en stein eller noe som gjør at posen ikke flyter opp. Hvis det kommer vann i skimmeren, og vannet mot formodning ikke renner ut gjennom drens-avløpet, vil isoporen i denne posen ta opp ekspansjonen av isen isteden for at skimmeren sprekker.

Før du dekker til bassenget, skal det være rengjort og fritt for løv og annen skitt. Hvis dette blir liggende i bassenget hele vinteren, kan du få flekker på lineren eller glassfiberen som ikke lar seg fjerne. Klorflyteren må også fjernes.

Filteranlegg og utsyr kan fryse i stykker. Tøm alle delene for vann, eller pass på at de står frostfritt. Både filtertanken og filterpumpen har lenseplugger i bunnen som kan skrus ut for lensing (ikke mist pluggen i løpet av vinteren! Forfilteret til sirkulasjonspumpa er en grei plass å legge pluggene). På noe av utstyret må du skru løs rørtilkobling (unionen) slik at vannet renner ut. Dette gjelder UV-lys og cella til saltvanns klorgenerator. Husk å tømme jetstream-pumpen også. Den har også en lenseplugg.

Husk å tømme varmepumpa for vann. Noen av dem har egen lenseplugg, mens på andre må du løsne unionen på rørene inn og ut av pumpa.

Still 6-veisventilen i vinterposisjon. Vinterposisjonen er ikke navngitt på alle 6-veisventiler, men som regel så er det markert et punkt mellom to vanlige hakk. I vinterposisjon er alle kammerne i ventilen åpne slik at den ikke står med vann (reduserer faren for frostsprengning). I tillegg er alle pakninger uten belastning, slik at de ikke blir unødvendig deformerte.

Spesielt for de forskjellige typene basseng

 Prefabrikkerte stålplatebasseng, f.eks. Atlantis

Bilde av atlantis stålplatebasseng

Stålplatebasseng må alltid overvintres med vann. Konstruksjonen er slik at de kan klappe sammen dersom de står tomme. Det er vanntrykket som holder veggen oppe. Disse bassengene er dessuten alltid utstyrt med liner, og det er i seg selv en grunn til at de må stå med vann.

På stålplatebasseng mener vi at den enkleste måten å holde en lav vannstand, er å skru av slangen på returdysen og la bassenget stå med denne vannstanden. Man må ikke la det være så lite vann i et stålplatebasseng om vinteren at det bunnfryser. Når våren da kommer, smelter vannet på overflaten om dagen, renner ned på sidene langs veggen og forårsaker frostsprengning når det igjen blir kaldt på natta, millimeter for millimeter, natt for natt. Vi har sett stålplatebasseng hvor den nederste halvmeteren buler ut inntil 5 – 6 cm i tønnefasong. Da er bassenget ødelagt. Hvis du får rift i duken (lineren) slik at du ikke greier å holde høy vannstand, må du pumpe ut alt vannet og stive av veggen med trematerialer til du igjen kan lappe og fylle bassenget.

Det er derfor viktig å la bassenget overvintre med vannstand som beskrevet øverst.

Støpte basseng

bilde av støpt basseng

Et støpt basseng skal som regel overvintres med vann. Alle basseng med ferdig sveiset liner, må stå med vann om vinteren. Dette skyldes at lineren i utgangspunktet er laget noen få prosent for liten. Når man fyller vann i bassenget, gjør vekten av vannet at lineren blir presset utover og blir slett. Når lineren er ny, er den elastisk og da tåler den denne strekkingen godt. Etter noen år blir den mindre elastisk og kan revne istedenfor å strekke seg. Derfor skal et støpt basseng med ferdig sveiset liner alltid overvintres med vann.

Basseng som er kledd med liner som er sveiset på stedet (armert liner), kan tømmes for vann om vinteren, men man må da forvisse seg om at bassenget er fundamentert og bygget på en slik måte at telen ikke løfter bassenget. Når det ikke er vann i bassenget, begynner telen fra bunnen av bassenget (1,5 m under terreng) og arbeider seg videre nedover.

Fliselagte basseng kan også tømmes, men igjen må man ta samme hensyn som over når det gjelder telehiv. Hvis man har fliser i bassenget og velger å overvintre med vann, anbefaler vi at man benytter en kjede av luft-fylte bøyer som ligger og flyter i vannskorpa. Disse vil ta av for den frostsprengningen man ellers kan oppleve.

Noen velger å overvintre flislagte basseng med vannet frostfritt og bassenget i drift hele vinteren, 5 -7 grader. Da må sirkulasjonen kjøres hele døgnet slik at det ikke fryser i rørene

Glassfiberbasseng

bilde av glassfiberbasseng

Et glassfiberbasseng overvintres normalt med vann, men hvis det er installert på riktig måte kan en også overvintre det tomt. Det en må passe på, er det som tidligere er sagt om telehiv og også at massene på siden av bassenget er drenerende.

Hvis det er fare for høyt grunnvann der bassenget står, må det alltid være vann i det, ellers kan det flyte opp som en kork. Oppdriften er som kjent lik vekten av fortrengt vannmasse, altså mange tonn oppdrift.


La bassenget være i drift hele vinteren?

bilde av barn som spiller ishockey i et basseng med is
Dette ser morsomt ut, men vi anbefaler ikke å bruke bassenget som isbane!

Vi har noen basseng som blir overvintret med en temperatur på ca. 7 grader og i drift hele vinteren. Vi har kjørt måling på denne løsningen, og et basseng på 4 x 10 m med overbygg, kostet ca. kr 4000 i strømutgift (varmekolbe). Hadde det vært en split varmepumpe, ville denne kostnaden i alle fall vært halvert. Kanskje en løsning for deg?