Ordbok for basseng. Informasjon om utstyret i og rundt bassenget.

Veldig mange av våre kunder skal sette seg inn i dette med basseng for første gang. Da kan det virke overveldende med alle de rare navnene og begrepene som brukes om utstyret i og rundt bassenget. Mange av navnene kommer dessuten fra engelsk, men brukes likevel i Norge, i mangel av en anerkjente fornorskninger.

Hvis du kjøper komplett bassengpakke av oss, vil du ha et begrenset behov å sette seg inn i alle disse uttrykkene, da vi holder rede på det for deg. Men vår kundegruppe er mangfoldig, og noen vil til bunns i tingene, særlig hvis de skal prosjektere sitt eget basseng.

En av de største utfordringene for en nybegynner inne basseng, er antagelig å dimensjonere de forskjellige komponentene i et filterkretsløp riktig i forhold til hverandre. Alle komponentene må være tilpasset størrelsen av bassenget og hverandre. Flaskehalser i filterkretsløpet gir dårlig rensing av vannet. Denne guiden vil hjelpe deg litt på vei.

Filterkretsløpet

I et basseng går vannet i et evig lukket kretsløp. Det går i rør fra bassenget til renseanlegget og tilbake til bassenget. I det følgende beskriver vi de komponentene som alltid finnes i dette kretsløpet, men også de som kan settes inn som tilleggsutstyr.

I private basseng brukes rørdimensjonene 50 mm, 63 mm og 75 mm, – utvendige mål. På stålplatebasseng og de minste laftebassengene brukes 38 mm slanger, men disse kan ikke graves ned. Rørene som brukes til basseng, skiller seg fra f.eks. spa som bruker rør med amerikanske tommer. Det er viktig å holde seg til standard basseng-rør, fordi du ellers får problemer med kobling til utstyret som brukes i basseng.

I Norge er det vanskelig, for ikke å si umulig å anlegge et basseng på en slik måte at rørene mellom bassenget og teknisk rom kan tømmes for vann. Vi bruker derfor alltid en type fleksible rør som tåler frost. Inne i teknisk rom bruker vi stive rør, fordi det blir penest.

Skimmer:

En skimmer kalles også for «overflateavløp», og det beskriver ganske godt hva det er. Det er her vannet føres ut av bassenget og til renseanlegget. I skimmeren er det en grov-sil (nettingkurv) som samler opp skitt som eventuelt flyter på overflaten av bassenget (blader, hår, fettstoffer etter sminke og solkrem, etc.). Denne silen må rengjøres regelmessig. Det går an å kjøpe et ekstra fint nett som kan settes inn i skimmerkurven for å fange opp ganske fine partikler. Heter skimmer Nett og anbefales. Skimmer Nett

En skimmer «svelger unna» 7 -8 m³ med vann i timen, så hvis en har et stort basseng med et riktig dimensjonert filteranlegg, må en ha 2 eller flere skimmere, ellers får ikke renseanlegget nok vann å jobbe med.

Innløpsdyse:

En innløpsdyse er et «rør» gjennom veggen hvor vannet kommer tilbake til bassenget etter å ha blitt renset. En innløpsdyse består av to deler, en «vegg-gjennomføring» og et «innløpsmunnstykke». Også innløpsdysene har begrenset kapasitet (6 -8 m³/t), og en må ha flere av dem, avhengig av bassengets og renseanleggets størrelse.

Bunnavløp:

Bunnavløpet sitter som navnet sier, i bunnen. I motsetning til det mange tror, så kobles også bunnavløpet til filterkretsløpet. Hvis du skal tømme bassenget kan du altså pumpe vannet ut med sirkulasjonspumpa, – pumpe det ut og sende dit du måtte ønske. Under normal drift anbefaler vi at du har 30 % åpning på røret fra bunnavløpet og de resterende 70 % fra skimmerne. På den måten får du god rensing også i bunnsjiktet av bassenget. Hvis det er lamellbrønn i bassenget, må det være bunnavløp også i denne.

Avløp (Waste)

Det vi kaller avløp er noe som svært ofte blir glemt i planleggingsfasen av et basseng. Når en skal tilbakespyle filteret (backwash), gjøres dette med mye vann over kort tid. Vi bruker et 50 rør som vannet pumpes gjennom. Det må være mye vann for at sanden skal bli effektivt renset, men så mye vann svelges ikke unna i et vanlig gulvsluk (vannlåsen gjør at vannet slår opp igjen). En må derfor ha et rør på minst 50 mm som en kan lage en tett tilslutning til.

Ved tømming av bassenget er det også snakk om mye vann, men da kan en strupe en ventil slik at det kan skje over lenger tid.

Bunnsugerkobling:

Veldig ofte så kobler en slangen som brukes til å bunnsuge (støvsuge) bassenget direkte i skimmeren. Skimmeren sitter imidlertid som regel på kortveggen på bassenget, og en får derfor unødvendig lang slage for å kunne bunnsuge bassenget. For å unngå så lang slange, og for å forenkle bunnsugingen, setter en ofte en bunnsugerkobling midt på langveggen, 30 cm fra toppen.

Collector:

Fra bassenget kommer det som regel flere rør; et eller flere fra skimmere, et eller to fra bunnavløp og en fra bunnsugerkobling. Alle disse rørene skal ende opp i ett rør inn til sirkulasjonspumpa. For å samle disse rørene på en enkel måte, bruker vi en «collector», et samlerør med 3 innganger og en utgang.

Kuleventil:

En kuleventil er bare en krane som stenger og åpner når en vrir hendelen 90°

By-pas:

Som tidligere nevnt, er filterkretsløpet et lukket kretsløp hvor vannet kommer tilbake til filteret på nytt og på nytt for ny rensing. I dette kretsløpet ønsker en færrest mulig «flaskehalser» eller innsnevringer, da disse vil bremse gjennomstrømmingen og derved filtreringen. Alt utstyr som en kobler inn, er i prinsippet en flaskehals eller en innsnevring; varmepumpe, varmeveksler, varmekolbe, saltvanns klorgenerator etc.

For å unngå at ALT vannet må gå gjennom dette utstyret, anbefaler vi en by-pas. Altså en rørkobling som er slik at det meste vannet går direkte i hovedrøret, mens en mindre mengde går via utstyret. Den ekstra sløyfa kan også stenges av, hvis f.eks. utstyret må på service. På den måten kan en fortsatt filtrere selv om tilleggsutstyret er på service..

Teknisk rom:

I våre manualer snakker vi stadig om «teknisk rom». Det vi omtaler som teknisk rom er et rom/avlukke hvor alt det tekniske utstyret til bassenget settes. Den største komponenten av dette utstyret er filteret og sirkulasjonspumpa, men det kan også være diverse annet; et elektrisk kontrollskap, et apparat for kjemistyring, en varmeveksler eller en varmekolbe, en eller to dunker med kjemi. Vi får veldig ofte spørsmål om hvor stort dette rommet må være, og hvor det bør ligge etc. Bruker derfor litt plass på å beskrive det.

Ideelt sett bør det tekniske rommet være frostfritt, men det er ikke et must. Hvis det ikke er frostfritt må du bare være vesentlig mer omtenksom når du «parkerer» bassenget for vinteren. Da må alt utstyret tømmes for vann slik at det ikke fryser i stykker.

Det tekniske rommet bør være tørt, og det er et forhold som det syndes mye mot. Det er alltid en del elektrisk utstyr til et basseng (og elektronikk), og dette er ikke glad i fuktig miljø. Kontrollskap til filterstyring, kjemistyring, varmekolbe.

Det tekniske rommet kan godt ligge et godt stykke unna bassenget. 15 – 20 meter ikke noe problem, men også lenger enn det hvis noen forhåndsregler tas. En utfordring er at når vann renner langt i et rør, så bremses det av friksjonen mot veggene. Hvis avstanden blir for stor, risikerer en derfor at sirkulasjonen blir dårlig og at en følgelig får dårlig filtrering. Første tiltak er å gå opp en rørdimensjon hvis avstanden er stor. Er den spesielt stor, kan en også gå opp en størrelse på sirkulasjonspumpa. Husk at hvis det tekniske rommet ligger 20 meter fra bassenget, så går vannet det dobbelte av denne avstanden da det går både tur og retur.

Renseanlegg:

Renseanlegget består normalt av tre deler; en sirkulasjonspumpe, en 6-veisventil og en filtertank med sand.

Sirkulasjonspumpa: er «hjertet» i filterkretsløpet (kalles også filterpumpe). Som navnet tilsier, er det sirkulasjonspumpa som pumper vannet gjennom filteret og tilbake til bassenget. Det er viktig at sirkulasjonspumpa er riktig dimensjonert i forhold til størrelsen på filteret og bassenget. Tommelfingerregelen er at alt bassengvannet skal kunne sirkuleres minst 4 ganger i løpet av et døgn. Del vannmengden i bassenget med 6, og du har minimumskravet til filteret du trenger. Eksempel: 45 m³ vann / 6 = 7,5 m³ (minimum).

Når bassengene er små, blir ofte kravet til renseanlegget så små at sirkulasjonspumpa blir veldig liten til å bunnsuge bassenget med. Da bør du vurdere å legge ut litt ekstra og gå for et renseanlegg som er minimum 8 m³/t, selv om dette er over det tommelfingerregelen tilsier.Et renseanlegg kan vanskelig bli for stort hvis komponentene er riktig dimensjonert i forhold til hverandre. Det kan bare kjøres kortere periode og gjøre sammen jobben.

Sirkulasjonspumpe med variabel hastighet. De siste åren har det kommet pumper som kan variere hastigheten, og derved strømforbruket. Det kan være nyttig av flere grunner. Stor sirkulasjonshastighet er nyttig når en skal tilbakespyle sanden, men kan godt reduseres ved filtrering. Også ved drift av bassenget om vinteren er dette veldig nyttig, for da må vannet holdes i bevegelse hele tiden så det ikke fryser i rørene, men det trenger ikke være full fart og høyt strømforbruk.

6-veis-ventilen: fra sirkulasjonspumpa går vannet opp til 6-veis-ventilen. Det er med denne ventilen du bestemmer hvor vannet skal gå, og normal driftsposisjon er «filter». Se under «guide – rengjøring» om de seks forskjellige funksjonene og hvordan de brukes.

Sandfilteret: som navnet tilsier, er dette det stedet vannet blir renset, i alle fall mekanisk som vi kaller det.  Rensingen skjer ved at vannet strømmer gjennom veldig fin sand. Skitten som er i vannet blir stoppet av sanden. Se under «guide – rengjøring» om hvordan du renser sanden, «backwash».

Etter renseanlegget er vannet i prinsippet klart til å sendes tilbake til bassenget, men det er nå det eventuelt skal innom forskjellig utstyr som du måtte ha; oppvarming, kjemikontroll, UV-bestråling

Manometer:

Et eller annet sted på filteret eller på 6-veis ventilen, sitter det et manometer, en trykkmåler. Denne er nyttig på flere måter.

Når anlegget er nytt og sanden ren, kan det være lurt å merke av på manometeret med en tusj hva som er ditt normale driftstrykk. Vanligvis vil dette være et sted mellom 0,5 og 1,0 bar. På grunn av at hvert anlegg har forskjellig antall «hindringer» (bend, utstyr, rørlengde) i kretsløpet, har de forskjellige normaltrykk.  Avvik fra det normale driftstrykket indikerer noe:

Trykket stiger, den vanligste årsaken til dette er at det legger seg skitt fra bassengvannet oppå sanden, slik det skal. Skitten tetter for vanngjennomstrømmingen, og trykket stiger. Når trykke er 0,5 bar over normalen, – maks 1 bar, er det tid for å rense sanden (backwash). Etter backwash skal tykket falle til normalen igjen. Hvis trykket fortsatt er for høyt etter tilbakespyling av sanden, må du lete etter en hindring i rørsystemet fra filteret og ut til bassenget. Kan en ventil være delvis stengt?

Trykket er under normalen; Da er det vanligvis en hindring i vannforsyningen til sirkulasjonspumpa. Mye skitt i skimmerkurven eller i forfilteret til pumpa? En leke i røret, barn er barn…?

Trykket er ustabilt, pendler opp og ned; For lite vann i bassenget. Det suges inn luft i skimmeren. Sirkulasjonspumpa fungerer ikke når den suger luft, så du må fylle mer vann i bassenget.

Liner med utstyr

Liner:

Lineren (engelsk og uttales lainer) er den vannposen av PVC som gjør at bassenget blir vanntett. Lineren er laget på mål til det enkelte basseng, og finnes i flere farger. Linere finnes også i forskjellige kvaliteter:

Til stålplatebasseng leveres som regel linere på ca. 0,4 mm tykkelse. Realistisk levetid for disse er ca. 10 år, avhengig av vedlikehold etc.

Til støpte basseng har det vanligste frem til nå vært en liner med tykkelsen 0,75 mm. Realistisk levetid; 15 – 20 år. Til sesongen 2016 har vår leverandør utviklet en vesentlig forbedret liner som er 0,85 mm. Ikke så stor forskjell i tykkelse, men likevel en liner med kraftig forbedrede egenskaper. Tåler bl.a. hele 35° C og har mye bedre garantier. Fremover er det denne lineren vi tilbyr som standard til støpte basseng.

Det går an å tilpasse disse linerne til innvendige trapper i bassenget.

Til laftebasseng leveres enten 0,5 mm eller 0,75 mm avhengig av modellen.

Liner finnes også i en armert type på 1,5 mm. Denne typen liner må sveises av fagfolk på stedet (kan ikke prefabrikkeres) og blir derfor forholdsvis dyr.

Det som ødelegger flest linere, er overdosering av klor. Klor er veldig blekende, så først og fremst blir linerne bleket, men etter hvert kan de også bli sprø og ødelagte hvis den stadig utsettes for høye konsentrasjoner av klor.

Liner 0,5 mm og 0,75 mm tåler ikke mer enn 28° C over tid, og kombinasjonen høy temperatur og mye klor er spesielt ugunstig for linere.

Opphengsprofil:

De lineren som kommer ferdig tilpasset det enkelte basseng, henges opp i en plastlist som sitter øverst på bassengveggen. Denne lista kalles opphengsprofil. Selve lineren har en påsveiset mothake som gjør det mulig å huke den fast i opphengsprofilen, og følgelig også mulig å bytte den når tiden er inne for det..

På stålplatebasseng legger en som regel bare lineren over kanten på stålplata (overlap).

Underduk:

Under lineren anbefaler vi at både bunnen og veggene «tapetseres» med en «underduk». Underduken har flere funksjoner: jevner ut små ujevnheter i underlaget, gjør at ikke lineren kommer i kontakt med uønskede stoffer i betongen og hindrer algevekst under lineren. Noen underduker er innsatt med algedrepende midler, mens andre må sprøytes etter montering. Den vi bruker er spesielt kraftig, men må sprøytes med en algegift vi leverer.

Diverse mulig tilleggsutstyr

Oppvarming:

Å varme et basseng er adskillig mer energikrevende enn de fleste er klar over. Tenk på hvor lang tid det tar å varme en stor gryte på 5 -7 liter med vann på komfyren. Hva da med 45.000 liter?!
Det finnes flere metoder for å varme opp badevannet til en behagelig badetemperatur:

Elektrisk varmekolbe:

En varmekolbe er forholdsvis rimelig, men de er til gjengjeld ganske dyre i drift. En varmekolbe er i prinsippet et rør med innlagte elektriske
varmetråder som vannet passerer. Kobles inn i vannkretsløpet, etter filteret. Må kobles av elektriker, og krever ofte ekstra investering i større sikring og oppgradert elektrisk anlegg. Varmekolber finnes i 3, 6, 9, 12 eller 18 kW. Finnes i både 230 V og 380 V. Snakk med din elektriker før du kjøper dette produktet. Ofte blir de ekstra kostnadene på å oppgradere det elektriske anlegget så høye at det svarer seg å kjøpe en varmepumpe som bare
krever en enfaset 16 ampers kurs (hvis bassenget er over 4,5 x 9 m er behovet større).

Varmeveksler:

En varmeveksler brukes når du allerede har varmekilden og bare trenger å koble bassenget til denne. To typiske eksempler på slike varmekilder er sentralfyring eller varmepumpe med fjell/jordvarme. En varmeveksler produser ikke varme selv, den bare overfører varmen fra annen varmekilde til bassengvannet.
Dimensjoneringen av varmeveksleren er avhengig av temperaturen på vannet fra varmekilden og størrelsen på bassenget.

Varmepumpe luft-til-vann:

Høy investering, men overraskende rimelig i drift. På en varmepumpe til basseng får du igjen hele 4- 5 kW med varme for hver kW du forbruker. Alle som har hatt basseng uten varmepumpe, men som deretter investerer i det, sier at de bader mer etterpå, fordi de tillater seg å holde en høyere temperatur.

Vi har mange tilbakemeldinger fra kunder som sier at det koster kr 2000 – 3000 å holde en badetemperatur på 27 -28 grader gjennom hele sesongen (mai -september), avhengig av bassengstørrelsen og bassengtype. Ikke glem at uten varmepumpe ville du måtte gange dette beløpet med 4 – 5, og da blir det plutselig ganske dyrt.

Dersom du har et innendørs basseng, må du ha en såkalt «split» varmepumpe. Dette er varmepumper hvor bare gassdelen er ute, mens varmeveksleren monteres inn. Dette for at varmepumpa ikke skal fryse i stykker hvis strømmen går om vinteren. Ved helårsbruk av utendørs basseng må en også ha ei split varmepumpe og et frostfritt teknisk rom.

Kjemisk behandling av vannet:

Saltvanns klorgenerator:

En klorgenerator er et apparat som produserer klor ved hjelp av salt (elektrolyse). Du må altså ha salt i vannet, 0,3 % (mindre enn én tidel av sjøvann). En godt utprøvd metode som fungerer problemfritt i de aller fleste tilfeller.

Rensing av vannet med UV-lys og ionisering:

UV-lys dreper bakterier effektivt mens kobber-ioner er effektive på å bekjempe alger. Gir et nesten klorfritt alternativ, men vi anbefaler sjokk-kloring av og til som en ekstra sikkerhet. Dog ikke vanskelig å få til å BADE klorfritt, da kloren fra sjokk-kloringen forsvinner raskt.

Dosator:

En dosator er et apparat som tilsetter kjemi til vannet automatisk, og i kontrollerte mengder. Kjemien, f.eks. klor og pH-regulerende stoffer står i dunker ved siden av dosatoren. Dosatoren måler når det er behov for mer kjemi og tilsetter etter behov. Et godt utprøvd system.

Legg igjen en kommentar