FAQ

Etter mange år i bransjen har vi fått mange spørsmål og har en erfaring med hva mange lurer på. Vi har derfor opprettet denne siden hvor vi har forsøkt å svare på de mest vanlige spørsmålene i de mest vanlige kategoriene. Skulle du ikke finne svar på det du leter etter kan du sende oss et spørsmål via skjemaet i bunnen.

Ofte stilte spørsmål

Basseng
  • Hvor stort bør bassenget være?
    • De to størrelsene som brukes mest i Skandinavia er på ca. 3,5 x 7 m og 4 x 8 m. Den minste kanskje mest til de som har litt liten tomt.

      Hvis du drømmer om et stort basseng, så skal du bare tenke gjennom på forhånd at størrelsen utløser en kjede av fordyrende faktorer. Et basseng på 5 x 10 m inneholder 56 % mer vann enn et basseng på 4 x 8 m hvis dybden er den samme. Det betyr 56 % mer kjemi og tilsvarende større utgifter til oppvarming. Sikring av bassenget blir også vesentlig dyrere. Kanskje er løsningen et moderat stort basseng med en «svømmetrener» (jetstream).

  • Hvor dypt bør bassenget være?
    • Når det gjelder dybden, ser vi at trenden i hele Europa er at vegghøyden er 1,5 m og at bunnen er flat. Vegg-dybde på 1,5 m gir en vann-dybde på ca. 1,35 m, og det er passelig for de fleste (vannstand midt på skimmer). Denne vanndybden egner seg til både å stupe og å hoppe, og er fin til ballspill. Dessuten kan de fleste stå bunnen og trenger ikke svømme hele tiden.

      Dybde på 1,5 m gjelder glassfiberbasseng og støpte basseng. Noen prefabrikerte basseng har andre mål, f.eks. stålplatebasseng og noen laftebasseng.

  • Hvor høyt på skimmeren bør vannet stå?
    • Det anses som ønskelig at det er mest mulig vann i et basseng. I et skimmer-basseng tilstreber en gjerne at vannet står 3/4 opp på skimmeråpningen. Hvis da skimmeren er montert slik den skal, øverst på veggen, vil vannspeilet være ca 10 – 12 cm under toppen av bassenget.

      Hvis vannstanden kommer ned mot bunnen av skimmeren, begynner renseanlegget å suge luft og sirkulasjonen stopper opp. Hvis det skjer, kan du faktisk risikere å brenne sirkulasjonspumpa di, da disse pumpene ikke tåler godt å kjøres tørre (de går varme).

  • Bør en støpe i «vanntett betong» hvis en skal støpe bassenget selv?
    • Noen ønsker å forskale og støpe bassenget, altså ikke bruke termoblokker. Bør en da bruke vanntett betong? Vi mener nei!

      For det første, hvis en ikke støper bunn og vegger samtidig (noe som går, men er vanskelig), er det veldig vanskelig å få overgangen vanntett. Dessuten synes vi at de vanlige måtene å få tette basseng på fungerer aldeles utmerket. Den vanligste måten er definitivt liner, men vi selger også en god del fliser til basseng. Da er det en membran som tetter.

Kjemi
  • vannet irriterer øynene?
    • Irritasjon av øynene skyldes som regel feil pH-verdi i vannet. Kontroller og juster ph-en til mellom 7,0 og 7,4. Også kloraminer i vannet (mye bundet klor) kan forårsake irritasjon av øynene. Se avsnittet om klorlukt i vannet.

  • vannet har en sterk klorlukt?
    • En sterk klorlukt skyldes høye verdier av bundet klor (kloraminer).

      Løsning: Pussig nok er løsningen mot sterk klorlukt i bassenget å klore mer, eller rettere sagt, å sjokk-klore. Dette vil frigjøre den bundne kloren. Fritt klor i normal dosering lukter ikke. Nedenfor forklarer vi om de forskjellige formene klor opptrer i.

      Klor finnes i forskjellige former i bassenget:

      Den ideelle verdien av fritt klor er 1 – 3 ppm. Denne verdien kan måles.
      Totalt klor kan også måles (fritt klor + bundet klor).
      Bundet klor (også kalt kloraminer) kan ikke måles, men ved å trekke fra verdien av fritt klor fra totalt klor, får en verdien av bundet klor. En bør maksimalt ha 0,5 ppm med bundet klor.

      Når fritt klor dreper alger og bakterier, mister den sin evne til å drepe (oksidere) og binder seg til algene og bakteriene den har drept, blir til bundet klor. Den er teknisk sett fortsatt klor, men har nå en kjemisk forbindelse som kalles kloraminer. Det er kloraminer som gir den ubehagelig korlukten som en bl.a. opplever i svømmehaller. Kloraminer gir også røde øyne og kløe i huden. Bundet klor er unyttig, og en tilstreber å ha minst mulig av det.

  • de som bader blir grønne i håret?
    • Fenomenet «grønt hår» oppstår når det er kobber i vannet og samtidig høy konsentrasjon av klor. Kobberet kan komme fra kobberrør eller fra kobberionisatoren som du kanskje har installert (UV + ionisator). Hvis det siste er årsaken, så skru ned ytelsen på kobberionisatoren. Se for øvrig punktet om misfarging i vannet om hvordan du eventuelt kan fjerne kobberet hvis det kommer fra rørene i huset.

  • vannet er misfarget uten at det skyldes alger?
    • En rødbrun farge skyldes jern i vannet.
      Brunsvart vann skyldes høyt innhold av mangan.
      Blågrønt vann skyldes kobber i vannet.

      Ofte forekommer disse fenomenene hos folk som har egen brønn eller borehull. Gamle kobberrør i huset kan også være en årsak til problemet.

      Løsning: Start med å sjokk-klore bassenget. Hvis vannet blir brunt ganske umiddelbart etter at du har sjokk-kloret, skyldes dette at de bitte små partiklene med jern i vannet ruster, faktisk i løpet av minutter. Etter sjokk-kloring tilsetter du flokkingmiddel, i maksimal dose. Da vil noe falle til bunnen og må støvsuges bort, mens filteret vil fange opp en del. Kjør filteret 24 timer i et par døgn, og gjenta om nødvendig tilsettingen av flokkingmiddel.

      Vi har også et flytende stoff som heter Metal Magic som er effektivt for å fjerne metall i vannet.

  • vannet er melkefarget eller «skyet»?
    • En høy pH kan gjøre vannet «melkeaktig». Dette skjer spesielt når alkaliniteten er høy og vannet inneholder mye kalsium.

      Løsningen ligger i å justere pH-en og eventuelt alkaliniteten.

       

      Fine partikler som er så små at de passerer sandfilteret kan også gjøre vannet grumsete. Du ser det særlig om kvelden i lysstrålene fra bassenglyset.

      Løsning: Tilsett flokkingmiddel. Flokkingmiddel finnes i to versjoner. En i flytende form som gir ganske umiddelbar effekt og en i fast form (en patron i en tøypose som legges i skimmeren). Den siste har en litt mer forebyggende virkning og varer lenger.

  • vannet har en grønn tone?
    • Det grønne vannet skyldes som regel at det har dannet seg alger i vannet. Hvis veggene er glatte og litt slimete, trenger du ikke å være i tvil, det er alger.

      Løsningen er å sjokk-klore bassenget. Følg anbefalt dosering på forpakningen; 200 g/10 m³. Blandes ut i vann før tilsetting.

Sikkerhet
  • Hvorfor bør jeg velge lamelltrekk?
    • Et lamelltrekk er så enkelt å bruke at det i praksis blir brukt. Det øker sikkerheten betraktelig sammenlignet med løsninger som ligger ubrukte fordi de er tungvinte (dem er det mange av). Du vrir på en nøkkelbryter og så lukker det seg ved motordrift.

      Et lamelltrekk er veldig energibesparende. Dette fordi det både stopper fordampning og fordi det har ca 2 cm med luft i lamellene. Det er som å legge ei dyne på bassenget. Fordampningen står for 70 – 80 % av nedkjølingen i et basseng.

  • Er lamelltrekk godkjent som sikkerhetstrekk i Norge?
    • Tja! I Norge har vi ikke noen typegodkjenning av sikkerhetstrekk, så derfor kan vi ikke svare et ubetinget ja. I Norge heter det bare at eier er ansvarlig for å sikre bassenget mot drukning, uten at det sies noe om hvordan dette skal skje. Vi har derfor valgt lamelltrekk som er godkjent etter den franske normen NF P 90-308 som vi mener er den strengeste i Europa. Dette spesifiseres i søknaden til kommunen, og når de godkjenner bassenget og sikringen, er det i prinsippet godkjent.

  • Tåler overbyggene snø?
    • Tja! Alle overbyggene vi kjenner på det norske markedet er dimensjonert for ca. 50 kg snø pr. kvadratmeter. Problemet er bare at 50 kg bløt snø ikke er mer enn 15 – 20 cm, og da risikerer du at overbygget er overbelastet når du våkner om morgenen. For ikke å snakke om hva som kan skje hvis du er på vinterferie og det har snødd i flere dager.

      Basseng AS er derfor klare på at vi ikke anbefaler overbyggene brukt som vintersikring!

      Vær også klar over at 50 kg pr kvadratmeter likevel er nesten 2 tonn på et overbygg som dekker et basseng på 4 x 8 m. Ville du parkert bilen din på taket av overbygget. Den veier mindre enn 50 kg snø pr m².

      PS. Hvis du stoler mer på dem som sier at overbyggene «tåler Norsk vinter», ta kopi av utsagnet og gjem det godt. Mange kommer til å få bruk for å dokumentere at det har vært rådet, dessverre.

      Litt fakta, så kan du vurdere selv: Våre profiler på overbyggene er av aluminium og måler 40 x 47 mm (profilene i buene). Vi sier at overbyggene tåler ca. 50 kg / m².
      De fleste konkurentene selger overbyggene til Idealkover. Disse overbyggene har også profiler av aluminium som er 36 x 50 mm (altså tilnærmet samme dimensjon). Likevel våger noen av dem som selger dem å påstå at de tåler 150 kg/m². Kanskje du bør gjøre dine egner vurderinger…?! Bli i alle fall ikke overrasket hvis det går galt. Du kan sjekke målene på www.ipoolteam.se

  • Hvor blir bassengtakene produsert?
    • Bassengtakene våre blir produsert i Ungarn, av en av Europas ledende produsenter.

  • Hvorfor skal jeg kjøpe et bassengtak fra Gullberg & Jansson?
    • Et bassengtak fra Gullberg & Jansson har lang levetid takket være robuste konstruksjoner, forsterkede aluminiumprofiler og paneler med UV-beskyttelse på begge sider. Samtlige modeller har avrundede og behagelige linjer og vi har vært nøye med detaljene. Vi har strebet etter å skjule nagler og rustfrie skruer. Og vi har robuste løsninger for utsatte funksjoner som lås, hengsler og hjul. Alle bassengtak fra Gullberg & Jansson er barnesikre, kan raskt låses opp med nøkkel og oppfyller lovbestemt krav til barnesikkerhet. Samtlige bassengtak fra Gullberg & Jansson er sertifiserte og godkjente ifølge fransk sikkerhets- og kvalitetsstandard (NF P 90 309) og omfattes av tre års materialgaranti. Vi har Nordens største utvalg av prisgunstige og veldesignede bassengtak av høy kvalitet. Vi kan tilby både et standardsortiment med bassengtak som blir levert som et byggesett, samt et spesialsortiment med målbestilte bassengtak, som blir levert i ferdigmonterte moduler for enkel installasjon.

  • Hvorfor skal jeg kjøpe et bassengtak?
    • Et bassengtak forlenger badesesongen og reduserer energiforbruket, i og med at bassenget får en ekstra oppvarmingskilde. En solrik dag kan temperaturen høynes med hele 6-8 grader! Når været ikke er gunstig, kan du bade under tak og når solen siden titter fram igjen, kan hele taket skyves bort og du kan bade under åpen himmel. Et bassengtak beskytter bassenget mot løv, smuss og sur nedbør. Du kan derfor også redusere bruken av kjemikalier. Et bassengtak hindrer at vannet dunster bort. Taket oppfyller også lovbestemt krav til barnesikkerhet.

  • Kan Rollsafe brukes som vintertrekk?
    • Svaret er definitivt nei! Rollsafe er laget for at det skal være så enkelt å bruke i bade sesongen at det virkelig blir brukt. Ikke alle sikkerhetstrekk gjør det, og da gir de en falsk trygghet. Rollsafe er derfor ikke dimensjonert for hverken stor snølast eller sterke vinterstormer

  • Hvorfor skal jeg velge Rollsafe?
    • Rollsafe er sikkerhetstrekket som gir «mye for pengene». Det er forholdsvis enkelt å bruke selv om det er manuelt, og det gir god sikkerhet. En kan kjøpe en motor som ruller det inn, men selv med den oppleves det som relativt manuelt da motoren må løftes på plass hver gang den skal brukes..

      Rollsafe er en meget god løsning når det gjelder å forhindre rusk i bassenget. Trekket dekker hele bassenget og ligger helt tett nedpå kanten av bassenget slik at det stopper all skitt som flyr med vinden

  • Er Rollsafe godkjent som sikkerhetstrekk i Norge?
    • Tja! I Norge har vi ikke noen typegokjenning av sikkerhetstrekk, så derfor kan vi ikke svare et ubetinget ja. I Norge heter det bare at eier er ansvarlig for å sikre bassenget mot drukning, uten at det sies noe om hvordan dette skal skje. Vi har derfor valgt sikkerhetstrekk som er godkjent etter den franske normen NF P 90-308 som vi mener er den strengeste i Europa. Dette spesifiseres i søknaden til kommunen, og når de godkjenner bassenget og sikringen, er det i prinsippet godkjent.

Utstyr
  • Skal den grove eller den fine sanden nederst i sandfilteret?
    • Dersom ditt filter rommer mer enn 2 sekker med sand, anbefaler vi at ca. 1/3 av sanden er en grovere type. Den grove sanden legges nederst.

      Hvis ditt filter bare rommer 2 sekker eller mindre, skal alt være fin sand.

      Fin sand: 0,4 – 0,8 mm
      Grov sand: 1 – 2,5 mm

      Bruker du «glass-sand», vil vi anbefale at du uansett dekker ribbene i bunnen med grov glass-sand. Dette fordi den fine glass-sanden er så fin at den kan trenge inn i hullene i sprede-ribbene. Er filteret lite, bruker du ikke mer enn dette med grov «sand» og fyller resten med fin. Er det stort, følger du regelen om 1/3 grov og resten fin.

  • Jeg får sand i bassenget, hva er galt?
    • Hvis det kommer sand i bassenget når bassenget tas i bruk første gang, skyldes det antagelig at rørene inn på 6-veisventilen er satt på feil plass. Med veldig små bokstaver der røret skal inn, er det printet på 6-veisventilen hvilket rør som skal inn hvor (pump, wast, filter). Følg denne anvisningen.

      Hvis det kommer sand i et «gammelt» basseng, skyldes det en eller annen feil med rør-ribbene i bunnen av sandfilteret. I bunnen av sandfilteret er det en stjerneformet rørkrans med rør som er perforerte. Et av dem kan være hoppet av, men like sannsynlig er det at ett av dem er skadet/sprukket. Disse rørene er fulle av bitte små hull som vannet skal komme inn gjennom, men ikke sanden. Blir de skadet, kommer sanden inn og blir ført til bassenget. Disse rørene blir sprø av tidens tann og ikke minst av klor.

  • Hvordan bytter jeg sand i sandfilteret?
    • Vi anbefaler at sanden byttes etter 5 sesonger.

      Sanden byttes ved at du skrur av toppen av sandfilteret og kommer ned til sanden på den måten. Sanden må graves ut manuelt, gjerne med hendene eller med en lekespade. Hvis en har en industristøvsuger kan sanden suges ut.

      I bunnen av sandfilteret ligger det noen plastrør med mange bitte små hull. Disse blir gjerne sprø av tidens tann og klor, og du må behandle dem ytterst forsiktig så de ikke blir skadet. Hvis du skader et av disse rørene, kommer det ut sand i bassenget. Er du uheldig og skader en mindre del av et rør, kan du redde deg ved å tette skaden med litt silikon. Filteret vil fungere greit om en del av et rør er blendet av. Til filter solgt av oss har vi disse rørene som reservedeler.

      Når du skal fylle på den nye sanden, tetter du midtrøret med en plastpose og fyller filteret halvfullt med vann før sanden tømmes forsiktig i. Vannet er viktig for at  sanden ikke skal knuse rørene når den tømmes i filteret.

  • Hvor ofte må jeg bytte sand i filteret?
    • Vi anbefaler at sanden i filteret byttes hvert 5 år. Dette forutsetter at du er flink til å tilbakespyle godt (backwash). Vi ser fra tid til annen at filtersand har klumpet seg og at vannet egentlig bare har laget seg noen kanaler gjennom en massiv klump. Da får du dårlig eller ingen filtrering. Skru av toppen og stikk hånden ned i sanden og kjenn. Den skal være løs og fin.

      Hvis du bytter ut sanden med glass (glass knust til sand), kan du beholde glass-sanden i hele 10 år. Kanskje det er en ide, ettersom det faktisk er en god jobb å bytte sand.

  • Hvordan dimensjonerer jeg varmekilden til et basseng?
    • Ettersom vi vet at 70 – 80 % av varmetapet i et basseng skjer på overflaten på grunn av fordampning, pleier vi å ta utgangspunkt i overflaten for å beregne varmekilden. Vi regner at varmekilden bør gi 0,3 kW pr. kvadratmeter overflate. Det vil si at et basseng på 4 x 8 m, altså 32 m², trenger en varmekilde på ca 10 kW. Dette gjelder nedgravde basseng.

      Har du et basseng som står oppå bakken, f.eks. et stålplatebasseng, må du regne minst 0,3-faktoren. Da kjøler veggene også en del.

      Du sparer veldig mye energi på å dekke til bassenget. Mye vind kjøler ekstra.

      Husk at en varmepumpe ikke gir den nominelle energien når det er kaldt. Da gir den mindre, samtidig som bassenget egentlig trenger ekstra mye. Hvis du ønsker å tøye sesongen i hver ende av hovedsesong, anbefaler vi at du overdimensjonerer varmepumpen.

  • Hva er viktig når det gjelder varmepumpe til helårsdrift.
    • En varmepumpe til helårsdrift må være en såkalt split modell. I det ligger det at bare gassdelen er utendørs mens varmeveksleren er inne i et frostfritt rom. På en vanlig varmepumpe, sendes vannet ut til en varmeveksler som ligger inne i varmepumpa (alt-i-et-modell). Hvis det er frost og strømmen går, vil varmeveksleren i varmepumpa fryse i stykker i løpet av ganske kort tid. Dette fordi når strømmen går, så stopper også sirkulasjonspumpa og da er det en ganske liten vannmengde i varmeveksleren som fryser fort. En slik skade er så kostbar at en like gjerne kan kjøpe ny varmepumpe. En må bytte veksler og fylle ny gass.

      Inverter varmepumpe som nå begynner å komme på markedet, egner seg ikke for helårsdrift. Dette er også en alt-i-et-varmepumpe, men den kan stille seg ned på ytelse, altså ikke bare on/off

  • Hvorfor går det så «tregt» å varme opp et basseng?
    • Det beror på at det er en enorm mengde energi som lagres i vannet, og den energien kan du ikke generere raskt med en varmepumpe uten at den blir svært kraftfull og dyr. Du må ta med i beregningen at det vil kreves noen dager med daglig drift for å få temperaturen til å stige. Det er veldig individuelt hvor mange grader temperaturen stiger i de ulike bassengene per dag, men 2 til 3 grader er indikatorene vi får fra våre kunder, noe som også stemmer med våre egne målinger. Ønsker du en raskere oppvarming, bør du i det minste satse på en modell større enn hva som vanligvis anbefales.

  • Hvordan fungerer en bassengvarmepumpe?
    • Varmepumpene til Gullberg & Jansson er såkalte «luft til vann» varmepumper. Det vil si at de henter energi ut av luften og overfører den til vannet i bassenget. Hvis varmepumpen skal brukes bare i hovedsesongen (mai- september), kan den være en «alt i et modell». Det vil si at både gassdelen og varmeveksleren er i samme kabinett. Hvis varmepumpa skal bukes også om vinteren, må den være en såkalt «splitt-modell». På disse er det bare gassdelen som er ute mens veksleren (vanndelen) er innendørs. Dette for at varmepumpa ikke skal fryse i stykker hvis det er frost og sirkulasjonen svikter (f.eks. at strømmen går).

      Vi gir oss ikke ut på en redegjørelse for hvordan en varmepumpe virker, for det finner du masse om på nettet generelt hvis du er interessert. Enkelt sagt kan vi si at en bruker litt strøm for å skape mye varme, – hente varme ut av lufta. Forholdet mellom den strømmen en putter inn i varmepumpa og den energien en henter ut, kalles COP. Typisk for en varmepumpe fra Gullberg & Jansson er at den har en COP på mellom 4 og 5. Det vil i praksis si at en får 1 til 5 ganger så mye energi igjen som det en putter inn. Når det er kaldt, synker COP’en, altså effekten minker. Effekten av varmepumpa er også lavere når vanntemperaturen i bassenget er lav, f.eks. ved oppstart om våren.

Diverse
  • Må jeg søke om å bygge basseng?
    • Vårt svar er et klart JA. Det er bare lekebasseng som kan fjernes etter 3 måneder som er fritatt fra søknadsplikten. En søknad krever en fornuftig planlegging og sikrer deg også mot å komme i ansvar du ikke ønsker. Dessuten er det blitt slik i dag at en alltid skal finne en syndebukk. Det skal ikke mer til enn at hunden til naboen drukner i bassenget ditt, så er du på forsiden av VG hvis du ikke har søkt. Skulle ulykken være større, vil du i alle fall ha papirene i orden…!

  • Har hull i lineren, kan den lappes?
    • Ja, alle linere kan lappes. Hvis det er en lite hull, har vi et lappesett med en lapp og en tube lim (art. 3-31205). Denne reparasjonen kan faktisk også foregå under vann, men tilbakemeldingen vi får, er at det ikke er speseilt enkelt. Det er nok derfor greiest hvis du kan tappe ned og lappe hullet tørt.

      På større skader må du nok kjøpe en bit av en vanlig liner og lime på. Kontakt oss.

  • Hvor lenge varer en liner?
    • Liner som er 0,75 mm har normalt en livslengde på 15 – 20 år. Det er dog ikke uvanlig at lineren blekes en del etter som tiden går, og særlig hvis en bruker klor.

      De tynnere linerne som brukes i stålplatebasseng klarer normalt ikke mer enn 10 år

      Det finnes også en kraftigere armert liner som er 1,5 mm tykk. Dette er i prinsippet to linere på 0,75 mm som er sveiset sammen med en armering (nett) i mellom. Det er klart at disse linerne tåler mer enn de på 0,75 mm, men problemet med at feltet over vannlinja blir slitt og vanskelig å holde rent unngår en ikke med disse linerne heller. Da disse linerne må sveises på stedet, koster de gjerne tre ganger så mye som de på 0,75 mm.

  • Jeg har fått skrukker på lineren min, hva kan det skyldes?
    • Hvis lineren i utgangspunktet var slett, så kan skrukker som kommer f.eks. på bunnen skyldes at du har hatt mer enn 30 ° i bassenget. Ved høyere temperatur enn 30 °C utvider lineren seg, men du risikerer at den ikke greier å trekke seg sammen igjen.

      Lav pH over tid kan også få lineren til å utvide seg slik at den skrukker seg.

  • Hvor varmt kan vannet være i bassenget?
    • Hverken liner-basseng eller glass-fiberbasseng tåler mer enn 30 °C. Skal du ha høyere temperatur enn 30° må bassenget flislegges.

      Hvis du må tømme et linerbasseng for reparasjon av lineren, bør dette skje i overskyet vær eller i kveldinga. En liner kan ta skade av å ligge i sterk sol uten vann.

Fant du ingen svar på spørsmålet ditt kan du sende det til oss her.

Still oss spørsmål

Felter markert med * er påkrevd