– også kalt filterkretsløpet.

Vannet i et basseng går i et lukket kretsløp hvor det stadig kommer tilbake til et renseanlegg for å rengjøres. Styrende for hele kretsløpet, er størrelsen på bassenget, eller rettere sagt, vannmengden i det. Det som er viktig i kretsløpet, er at komponentene er riktig dimensjonerte slik at det ikke oppstår «flaskehalser», altså innsnevringer som hindrer vannet i å sirkulere godt nok. Litt senere kan du lese om hva som inngår i dette kretsløpet.

Renseanlegget er den viktigste delen av vannkretsløpet

Som sagt, det som er styrende for alle dimensjoner i filterkretsløpet, er størrelsen på bassenget og ikke minst mengden vann som skal filtreres. Du er altså nødt til å vite vannmengden du har.

Vannet i et basseng er stort sett det samme hele sesongen, og år etter år. Det er derfor avgjørende at bassenget har et renseanlegg som på eneffektiv måte holder vannet rent.  Vi anbefaler likevel at en bytter ca. 1/3 av vannet hvert år, og det meste av det skjer naturlig i forbindelse med det vi kaller tilbakespyling/backwash (rensing av sanden i sandfilteret).

Nå er vi kommet til det som skiller en amatør og en profesjonell, eller mer spesifikt, – en seriøs profesjonell. Vannkretsløpet i et basseng består av en kjede av komponenter som må være dimensjonert i forhold til hverandre. Skimmer og returdyser, rørdimensjoner, sirkulasjonspumpen og filteret, alt må være tilpasset hverandre og igjen tilpasset størrelsen på bassenget. Det hjelper ikke om det meste har dimensjonen som den tykke delen av en flaske, hvis alt uansett må ut gjennom flaskehalsen.

Vi anbefaler en omløpshastighet på 5 timer (turn over rate)

Hvis filteret skal greie å fange opp smusset i vannet, må vannet passere gjennom filteret flere ganger i løpet av et døgn. Litt avhengig av hvilket faglig miljø en henvender seg til (Frankrike/USA/Tyskland), får en opplyst at alt vannet i bassenget bør kunne sirkuleres på 4 eller 6 timer (turnover rate). Basseng AS anbefaler en mellomting, altså minimum 5 timer. Hele filterkretsløpet må tilpasses dette. Ofte er komponentenes kapasitet oppgitt i m³/time, så du må dele volumet i bassenget på 5 for å vite hvilken kapasitet du trenger.

Eksempel: du har et basseng på 48 m³ = 48.000 l. Kapasiteten du minimum trenger er da: 48 m³ : 5  = 9,6 m³. Det er lett å finne et filter og en sirkulasjonspumpe som klarer dette, men filteranlegget er jo bare ett ledd i kjeden.

• En skimmer koblet med 50 mm rør, gir maks 10 m³/t. Du bør regne en skimmer pr 25 m² overflate på bassenget
• En returdyse gir maks 7 – 8 m³/t
• Vi anbefaler at det alltid monteres bunnavløp i bassengene, i Frankrike er det påbudt.
• 50 mm rør klarer maks 10 m³/t, forutsatt at strekket ikke er langt. Ved lange strekk reduseres gjennomstrømningen kraftig på grunn av friksjon mellom rørvegg  og vannet.
• Hvert 90° bend reduserer flowen tilsvarer en rørlengde på 2 m.
• 63 mm rør har en gjennomstrømning opp til 16 m³/t

Det er anbefalt at du multiplisere den nominelle kapasiteten som du kommer frem til med 1,2 for å kompensere for motstand og trykktap på røropplegget og utstyret. Fasiten på renseanlegget til bassenget på 48 m³ blir altså 9,6 x 1,2 = 11,5 m³

Som du skjønner, er det mange ting som må tas hensyn til for å få et basseng som har god filtrering. Vi må dessverre konstatere at det gjøres mye feil på dette, også av profesjonelle aktører.

Hvor lenge bør renseanlegget kjøres pr døgn?

Hvis filterkretsløpet er riktig dimensjonert, vil en i et privat basseng med normal badebelastning, få god nok filtrering ved å kjøre renseanlegget 10 timer pr døgn. Ved ekstra bading, kan dette økes til 12 -14 timer.

Ved vanntemperaturer på 28°C, eller høyere, kan det være lurt å kjøre filteret opp mot 12 timer pr. døgn. En tommelfingerregel er at filteret skal svive ”halvparten så mange timer som temperaturen i vannet”. 28°C gir 14 timer etc. Dette er imidlertid meget god filtrering som kun er nødvendig ved høy badebelastning.

Hvorfor ikke kjøre filteret hele døgnet? Jo da, selvsagt kan du det, men det har et par ulemper. Vår erfaring er at en kjøler vannet i bassenget mer når en lar sirkulasjonen gå hele natten (normalt er det kaldere om natten). Det blir litt som å røre i suppa til ungene for å kjøle den ned, – få det varmeste til overflaten så det får kjølt seg. Det er også litt unødvendig å bruke strøm på  sirkulasjonspumpa hele døgnet, hvis den er riktig dimensjonert. På årsbasis blir det litt penger av det også.

Hvordan styrer du kjemien i bassenget

Det finnes ingen vei utenom å måtte bruke noe kjemi i et svømmebasseng. Det viktige blir imidlertid å bruke minst mulig, men likevel nok til at kvaliteten på vannet i bassenget ikke blir helseskadelig. I denne artikkelen gir vi deg en oversikt over hvilke alternativer som finnes for å styre kjemien.

1)  Manuell styring av kjemien

Mange synes det er helt greit å tilsette kjemi i bassenget manuelt, – og det er det. Det er ikke vanskelig å gjøre det på en tilfredsstillende måte, men ulempen er at det må skje regelmessig, minst en gang pr uke. For travle mennesker som er mye på farten kan det være en utordring.

Manuell justering av pH

Det vil vi si er den enkleste oppgaven, for pH’en endrer seg langsomt, og den er enkel å justere opp og ned etter behov. Andre steder i Bassengskolen kan du lese at det er viktig å holde pH’en på nivået 7,0 til 7,4. Hva som er behovet, finner du ved å teste vannet med strips eller annet måleutstyr for pH-verdien. Når du starter bassenget, bør du sjekke pH’en hver uke, men etter som du lærer bassenget ditt å kjenne, kan tiden mellom hver sjekk økes.

Manuell tilsetting av desinfiserende kjemi.

Fordi de desinfiserende stoffene svinger fra time til time, er dette litt mer krevende. La oss forklare:

Det finnes tre hovedtyper desinfiserende kjemi: Klor, Aktivt Oksygen og Brom (siste er lite brukt i Norge). Felles for dem alle, er at de «brenner» (oksiderer) bakterier, alger og forurensinger. Utfordringen er at når de gjør det de skal, nemlig å oksidere forurensinger, så brukes de opp, – de forsvinner. Altså; du måler klor-verdien (eller en av de andre typene) i vannet klokka 10 på formiddagen, og den er helt perfekt, f.eks. 1,5 ppm. Så kommer husets ungdommer og skal bade (kan det bli bedre), og hvis du hadde målt like etterpå, hadde antagelig verdien vært 0 ppm. Kloren er rett og slett brukt opp på å gjøre det den skal, nemlig oksidere solkrem, deodorant, litt sminke etc.

 

Så begynner prosessen med å bygge opp ny korrekt klorverdi i vannet. Antagelig har du en klortablett i skimmeren eller i en flyter. Denne er konstruert for å løse seg sakte opp, og det vil derfor ta tid før klorverdien igjen er på riktig nivå. Kanskje den klormengden som var i vannet da de badende entret, rett og slett ikke var nok til å oksidere all forurensingen, og den første nye kloren derfor går med til å fjerne resten. Da kan det gå ganske lenge før klorverdien er tilbake på ønsket nivå. Det er derfor vi sier at det kan være lurt å tilsette litt hurtigvirkende kjemi etter at mange har badet (liten sjokk-kloring).

En annen utfordring med den desinfiserende kjemien, er at behovet varierer mye på om bassenget er tildekket eller åpent, og om sola skinner eller ikke.

2)  Dosator for flytende klor og pH-middel

Hvis du investerer i en DOSATOR, så er det et apparat som settes inn i filterkretsløpet og som tilsetter kjemi til vannet automatisk, –  i kontrollerte mengder.

Med dosator mener vi da den typen som måler og tilsetter. Det finnes noen enkle som bare tilsetter uten å måle, men dem skal du skygge unna.

Du kjøper altså flytende kjemi, og stiller inn apparatet på hvilke verdier du ønsker å ha i vannet. Kloren og pH-regulerende stoffer står i dunker ved siden av dosatoren. Dosatoren måler når det er behov for mer kjemi og tilsetter etter behov. Dette er et mye brukt og velfungerende system.

En dosator for klor og pH, er relativt rimelig i innkjøp, men siden du kjøper all kjemien, er den litt dyrere i drift enn det neste alternativet; klorgenerator.

3)  Saltvanns klorgenerator; lag din egen klor i stedet for å kjøpe

En klorgenerator er et apparat som produserer klor ved elektrolyse, – ut fra litt salt som du har i vannet. Du lager altså din egen klor i stedet for å kjøpe den.

Klor-generatorer er et produkt som finnes med et virkelig stort spenn i pris, – og kvalitetsforskjell. Vi skal ikke snakke merkenavn, men peke på ting som er viktig å være obs på når du velger hva du vil kjøpe.

Hvor mye salt trenger apparatet (low-salt eller ikke)?

Noen apparat klarer seg med bare 0,15 % salt (1,5 kg/m³), mens andre må ha så mye som 0.4 % (4 kg/m³). I et basseng på 4 x 8 m, øker da behovet for salt fra 70 kg til 180 kg. Saltet går tilbake til salt etter at kloren er laget, så det er ikke et forbruk av salt annet enn når en pumper ut vann. Ulempen med mye salt, er at vannet da blir mer aggressivt og tærer på annet utstyr (filter, pumpe og lys etc)

Har apparatet målefunksjon?

De modellene som ikke måler, produserer klor i en valgt prosent av maksimal ytelse, og så lager de alltid den samme mengden klor (til innstillingen fysisk blir endret). Dette er egentlig en dårlig løsning! Grunnen er at behovet for klor varierer mye med mange forhold; om bassenget er tildekket, om sola skinner, om noen bader, og om det er pollentid. Apparater som ikke måler, får ikke med seg slike variasjoner i behovet, og produserer alltid det samme, ofte for mye. Litt satt på spissen kan vi si at med et apparater som ikke måler, har du alltid klor i vannet, men du har alltid feil mengde, både for lite og for mye. Vi har sett mange ekstremt bleika basseng på grunn av det.

Når klor-generatoren både måler og er av typen low-salt (LS), er det vår favorittløsning for kjemikontroll.

Det lille saltet (1,5 %, – omtrent som tårer) gjør vannet mykt og behagelig. Den kontrollerte produksjonen av akkurat passelig mengde klor, gjør at du nesten ikke merker at det er klor i vannet. Siden du lager din egen klor, er dette er også en rimelig og god løsning i bruk.

NB! Med vår saltvanns klorgenerator, vil du ha mindre klor i bassenget enn i drikkevannet mange steder! Vi anbefaler at du holder 1,0 til 2,0 ppm med klor i vannet. Dette er bare halvparten av den klormengden som er tillatt å tilsette drikkevann i Norge (5mg/l=5 ppm). Altså, du har mindre klor i ditt bassengvann enn det er lov å ha i drikkevannet!

Jfr. drikkevannsforskriften (lovdata.no)

Les  her i Bassengskolen.no om hvorfor det lukter så sterkt klor i svømmehaller. Det er ikke den frie kloren som lukter, men bundet klor, også kalt kloraminer. Kloraminer får du normalt ikke i ditt private basseng.

Hvis du skal bruke klorgenerator, kan du ikke ha rustfrie deler i vannet. Alt må være syrefast eller titan. Deler fra Pahlen kan ikke brukes.

4 «Dosator» for Aktivt Oksygen (hydrogenperoksid).

En KLOR-FRI løsning, men med en ganske vesentlig og uheldig ulempe.

Ulempene kommer av at det virksomme stoffet, Hydrogenperoksid ikke kan måles med sonde. Altså, du kan ikke måle hvor mye Hydrogenperoksid det er i vannet, og følgelig kan du ikke vite hvor mye mer, eller mindre du skal tilføre. Dette er grunnen til at vi har satt «dosator» i hermetegn, for en ekte dosator skal tilføre nødvendig mengde, ikke være ei pumpe som tilsetter på slump.
Denne begrensningen knytter seg ikke til produsent ditt eller datt, det er virkestoffet Hydrogenperoksid som er begrensningen.

Måten en «dosatoren» for Hydrogenperoksid fungerer på, er at bruksanvisningen oppgir en mengde du skal stille inn at den skal tilføre pr time/m³. Så tilsetter apparatet samme mengde hele tiden, – inntil du stiller det om. Resultatet er at du «alltid» har feil mengde kjemi i bassenget, enten for lite eller for mye. Behovet varierer nemlig egentlig mye med temperatur, om bassenget er tildekket og antall badende, men de variasjonene får ikke dette apparatet med seg.

Du må også kjøpe all kjemien du trenger, og ettersom Hydrogenperoksid bare kan selges i konsentrasjon opp til 12 %, blir det mye vann som sendes rundt i landet. Løsningen er derfor antagelig den dyreste av alle vi beskriver.

Vi anbefaler bare dosator for Aktivt Oksygen hvis du er direkte allergisk mot klor. Les i punktet om klorgenerator hvor lite klor som egentlig trengs i bassenget (mindre enn i drikkevann), så det er de færreste som har problemer med klorløsning.

UV-lys

UV-lys er en kjent og mye brukt løsning for å desinfisere (også til drikkevann), men den strålestyrken som tilbys i private basseng, er absolutt ikke nok som desinfeksjon alene. UV-lys kan imidlertid være et supplement som gjør at du kan redusere behovet av oksyderende kjemi noe.

Et renseanlegg til svømmebasseng består av ei sirkulasjonspumpe og et sandfilter

 

Sirkulasjonspumpen:

Sirkulasjonspumpen (ofte kalt filterpumpen) er motoren (hjertet) i renseanlegget. Det er filterpumpen som pumper vannet gjennom filteret og gjennom eventuelt andre apparater som er koblet til svømmebassenget. Filterpumpen består av tre deler: en elektrisk motor, et pumpehus med impeller (skovlhjul) og et forfilter med en sil-kurv. Forfilteret må sjekkes regelmessig og rengjøres dersom det er skittent.

Vi pleier å dele filterpumpene i 3 kategorier:

Pumper som ikke er «self priming»;

Self-priming kan kanskje oversettes med «selv-fyllende». Dette er de rimeligst pumpene, og de må alltid stå lavere enn vannstanden i bassenget, for de greier ikke å suge vannet opp over vannstand uten å bli forhåndsfylt med vann.

Self-priming pumper;

Disse kan stå over vannspeilet i svømmebassenget, og likevel greie å trekke vannet opp slik at de kommer i gang.

Variospeed pumper;

Pumper som du kan regulere hastigheten på. Brukes f.eks. på overflowbasseng, og på svømmebasseng som en ønsker å holde i drift hele året.
Hvis bruken gjelder overflowbasseng, brukes de for å redusere strømforbruket. Et overflowbasseng må ha en ganske stor sirkulasjonspumpe for at vannet skal pumpes fort nok tilbake til svømmebassenget når flere går ut av svømmebassenget samtidig. Det vannet de badende fortrenger, mellomlagres i en buffertank, og må pumpes fort tilbake til svømmebassenget. Men renseprosessen kreves en mindre pumpe. Med en variospeed pumpe kan en skru ned hastigheten slik at den mer er i samsvar med det behovet som er for filtreringen når ingen bader.

Hvis du ønsker å la svømmebassenget være i drift om vinteren, kan en variospeed pumpe være grei å ha. Du kan nemlig ikke stoppe renseanlegget helt, for da fryser det i rørene og du kommer ikke i gang igjen. Med lavt turtall på din variospeed pumpe, kan du sirkulere vannet hele tiden uten at det blir for dyrt.

Filteret:

Her i Norge finnes det i praksis bare to typer bassengfilter. Det mest brukte er det som betegnes som sandfilter, selv om en også kan bruke andre rensemedier i dem. Alternativt til sandfilter, finnes det også patronfilter som vi beskrive senere.

Sandfilter:

Et sandfilter er en beholder av støpt plast eller glassfiber. Beholderen har et loddrett rør i midten og flere rør i stjerneform i bunnen. Vannet fra svømmebassenget spyles ut over sanden i filteret og renner så gjennom sanden. Sanden er en spesialsand som er fin nok til å stoppe partikler på 0,15 mikron. Den skitten som stoppes, legger seg oppå sanden. Når vannet har rent gjennom sanden, fanges det opp av de stjerneformede rørene i bunnen og sendes tilbake til svømmebassenget renset og fint.

Filteret skal være ca. 2/3 fullt med sand. Det er viktig at en har filteret halvfullt med vann før man fyller sand i filteret, ellers kan de perforerte rørene i bunnen bli skadet av sanden når du heller den i filteret.

Sanden bør byttes etter 4 – 5 sesonger. Hvis filteret rommer mer enn 2 sekker med sand (se bruksanvisningen), bør en ha ca. 2/3 med fin sand og 1/3 med grov sand. Den grove sanden legges nederst. Hvis filteret rommer 2 eller færre sekker, bruker du kun fin sand.

Filterglass: De senere årene er det blitt mer og mer vanlig å velge knust glass istedenfor sand. Glass filtrerer bort litt mindre partikler enn sand, og vi regner at den varer dobbelt så lenge som sand, men koster også det dobbelte. Her finnes også fint glass og grovt glass. Hvis du er blant dem som kjøper tjenesten å bytte sand/glass, så er det klart at det er en besparelse i å velge glass.

Filterdotter: Det som kalles filterdotter er små baller av plastfibre som erstatter sande eller glass i et sandfilter. Basseng AS frarår bruk av filterdotter. Det går ikke an å tilbakespyle et filter med filterdotter, og i praksis lagrer en skitten i dottene hele sesongen. Vi har sett hvor skitten dottene blir etter hvert, men vi har ikke sett noen god dokumentasjon på at dette ikke utgjør en bakteriebombe!

6-veis-ventilen:

6-veis-ventilen (også kalt multifunksjonsventilen) er på mange måter filteranleggets “hjerne”. Det er med denne ventilen du bestemmer hvilken oppgave du vil at filteret skal løse. Fordi vi erfaringsmessig ofte får spørsmål om bruken, gir vi i det følgende en gjennomgang av bruken av 6-veis-ventilen.

Som navnet indikerer, har ventilen 6 funksjoner. 3 av disse er i regelmessig bruk, de tre siste er bare sporadisk i bruk. De forskjellige funksjonene velges ved at hendelen trykkes ned, og roteres til den ønskede posisjon. Det er viktig å skru av filterpumpen hver gang du skal stille om hendelen på ventilen.

Filtrering (Filter):

Dette er ventilens normale driftsposisjon. Når ventilen står i denne stillingen, går vannet gjennom sanden og renses. Vannet går gjennom sanden ovenfra og nedover, slik at skitt og smuss fra bassengvannet legger seg oppå sanden.

Tilbakespyling (backwash):

Vannet går motsatt vei gjennom sanden (nedenfra og opp) og på den måten renses sanden. Spillvannet er skittent, og går derfor i avløpet. Denne operasjonen holder du på med til du ser i det lille glasset på 6-veis-ventilen at vannet er tilnærmet rent (3 -4 minutter). Av og til skal du holde på noe lenger for at du skal få etterfylt nok friskt vann (se under avsnittet om mekanisk rensing). Du kan også holde øye med avløpsslangen for å se når du synes at vannet som kommer ut er tilnærmet rent. Se avsnittet under om manometer. Manometeret indikerer når du skal tilbakespyle sanden.

Rensing (rinse):

Dette er en prosess for å reetablere sanden til normal fasthet etter at den er virvlet opp. Vannet går gjennom sanden samme vei som ved filtrering, men ettersom sanden enda ikke har satt seg, kan det fortsatt skilles ut noe skitt. Denne skitten vil du ikke ha tilbake i svømmebassenget, og vannet går derfor til avløp. Kjør denne funksjonen i ca. 1/2 minutt etter at du har tilbakespylt (backwash).

Resirkulering:

Vannet sirkuleres i svømmebassenget uten å gå via filteret. Brukes f.eks. når det skal blandes inn kjemi eller ved teknisk service.

Avløp (waste):

Brukes til eventuell tømming av svømmebassenget. Vannet går rett i avløpet uten å passere filteret.

Closed:

Alle spjeld er stengt. Brukes av og til ved service.

Manometeret (trykkmåleren på filteret):

Manometeret er det instrumentet som forteller deg når du skal tilbakespyle (backwash) sanden. Når sanden er ren, har anlegget ditt et visst naturlig mottrykk. Dette trykket vil variere noe fra anlegg til anlegg, etter hvor mange rør-bend og hvor mye utstyr du har installert. Det bør imidlertid ikke avvike mye fra 1 bar. Merk av med tusj på ditt manometer hva som er ditt “normale“ arbeidstrykk. Når trykket etter en tids drift stiger, betyr det at filtersanden er blitt skitten, og at den er i ferd med å gå tett (skitten legger seg på toppen av sanden og tetter). Når trykket har steget med 1/2 bar fra normaltrykket (maks. 1 bar økning), bør du tilbakespyle.

Hvis du praktiserer å ha en fast dag i uken hvor du steller med svømmebassenget (noe vi anbefaler), vil det i de fleste tilfeller være praktisk å tilbakespyle på dette tidspunktet uavhengig av hvor mye trykket har steget.